Byrådsleder Eirik Lae Solberg presenterer det nye byrådet i Oslo 25. oktober 2023. Foto: Terje Pedersen / NTB.

«Tenning av ramadan­belysning. Alle er velkommen til Borg­gården ved Rådhuset søndag 10. mars kl 17.45. Taler ved byråds­leder Eirik Lae Solberg, Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialog­nett­verk», står det på plakaten for den islamske lystenningen i Oslo. Lae Solberg er byrådsleder fra Oslo Høyre. Han er ikke bare glad i å feire islam, men også Pride.

– Jeg mener at dette er en sak for byen som helhet, og at Oslo kommune sentralt derfor bør bidra til en ramadan-gate, sa Eirik Lae Solberg, da andre i Oslo Høyre mente at ramadan gjerne må feires, men at det ikke bør være skattebetalerne som betaler gildet.

Lae Solberg var allerede i valgkampen i fjor opptatt av at Oslo må feire ramadan:

– Dette er noe jeg ønsker å få til i Oslo hvis vi vinner valget til høsten, fortalte han til Aftenposten.

– London gjorde det i år. Oslo bør følge opp til neste år.

Og slik gikk det. Halvmånepynt ble hengt opp sist i februar, som Document skrev:

Her skal det ramadan-feires! Og Lae Solberg tok ramadan-feiringen til et høyere nivå – midt i Oslos sentrum.

Plakaten for lystenningen for islam i Oslo. Delt av blant annet medarrangør Islamsk Råd Norge. Skjermdump.

Islamsk lystenning på kristen helligdag

Lystenningen for ramadan skjer altså nå søndag. Søndager er kristne helligdager:

Etter norsk lovgivning er søndager og de viktigste kristne høytidsdagene helligdager, skriver Store norske leksikon (SNL). Og videre:

På disse dagene gjelder egen lovgivning for blant annet arbeidstid. Utgangspunktet er at alle skal ha fri fra jobb, og det finnes lovgivning om lønn for dem som likevel må arbeide.

Det er også regler for når butikker kan holde åpent på helligdager. I tillegg skal det være helligdagsfred, som blant annet innebærer at det ikke er tillatt å arrangere offentlige arrangementer på disse dagene.

Men en aldri så liten festlighet for islam er sikkert greit?

Lystenning er attpåtil en kristen tradisjon knyttet til vår julefeiring. Du vet, den som feires i forbindelse med Jesu fødsel?

Hvorfor bruker Høyre-lederen i Oslo den kristne helligdagen til å feire og tilrettelegge for islam i Norges hovedstad? Og det sammen med moskeene?

Eirik Lae Solberg er ivrig på å feire både islam og Pride. Skjermdump: Facebook.

Eirik Lae Solberg er ellers en ivrig Pride-deltaker. Hvor mye Pride tror Lae Solberg det blir hvis islam overtar? Kan noen fortelle ham at det ikke er islamismen, men kristendommen som er homsenes bestevenn? De andre har dødsstraff for homofili.

Brunei vil straffe utroskap og homofil sex med steining, skrev New York Times i 2019, om landet hvor det fra før var forbudt å være homoseksuell. Dødsstraff er de ikke alene om.

Det er minst ti land som har dødsstraff for homoseksualitet, alle islamske. Somalia, Emiratene, Afghanistan og Sudan, for å nevne noen.

Dagens Høyre ser ut til å ha blitt det motsatte av et konservativt og nasjonsbyggende parti. Hvilket parti kan fylle det store, svarte hullet som de tidligere konservative har etterlatt seg?

Nå kommer islam-kort i bokhandelen

Hvis det er noen som har savnet kristne motiver på julekortene som tilbys, noe det nå har blitt vanskelig å finne, så kan en trøste seg med at den første bokhandlerkjeden nå tilbyr eid-kort.

Markedssjef hos Norli, Caroline Heitmann, forteller til studentavisen Utsnitt at varer som Norli tar inn, kan speile verdier i samfunnet. Hun skriver i en epost til Utsnitt at Norli har et særlig ansvar for å ta vare på ytringsfrihet og mangfold. Kort til feiringer og høytider som butikken selger, er et eksempel på det.

– Kristne høytidar, Pride og samenes nasjonaldag har vært godt dekka. Andre religiøse høytider enn de kristne har hatt liten plass. Det er på høy tid at vi gjør noe med dette, sier Norli-sjefen.

Men muligens har de sjekket markedet dårlig. Ikke tilbys kristne motiver i forbindelse med julen lenger, men nesten utelukkende nisser og slikt, og den muslimske, potensielle kunden Utsnitt har snakket med, er ikke interessert:

– Eid-kort? Jeg forstår ikke heilt vitsen med slike kort. Vi pleier ikke å sende hverandre slike kort, vi gir gaver eller penger til barna. Kanskje det er mer en norsk tradisjon å gi kort, og lage slike eid-kort, sier Ali Dello til studentavisen.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!