Innenriks

Illustrasjonsfoto: Øyvind Holmstad/Wikimedia Commons

 

Volden og kriminaliteten blant ungdommer i Oslo er blitt grovere og mer alvorlig siden nyttår, forteller etterforskningsleder Anne Kristin Stakston Langvik ved Sentrum og Grønland politistasjon til TV 2.

Et tidligere kapittel i sagaen om Oslos forvandling til en urban jungel, ble skrevet av Oslo-politiets tidligere leder for volds- og sedelighetsseksjonen, Hanne Kristin Rohde, som for noen år tilbake kunne opplyse om at samtlige anmeldte overfallsvoldtekter i hovedstaden de foregående tre årene var blitt utført av personer med ikke-vestlig bakgrunn.

Også denne gangen er det en politikvinne med nært kjennskap til virkeligheten på bakken som uttaler seg offentlig. Staktson Langvik har nemlig ansvar for voldssaker hvor de involverte er under 18 år. Hun forteller om en ny trend, hvor eldre ungdommer presser yngre for penger under trusler om vold.

– De finner seg et offer som de går etter og sier at «hvorfor leker du deilig?» eller «hvorfor går du på den måten du gjør?» eller «hvorfor er du sånn?» eller «hvorfor sier du det?», «hvorfor ser du på meg?», så ilegger de vedkommende en bot, sier Stakston Langvik til TV 2.

Truslene kan fort bli konkrete. Først får offeret se videoopptak av andre som er blitt banket. Siden kan det ramme dem selv.

– Det kan starte veldig lavt, og så kan det gå ganske fort opp til 1000-1200 kroner. Og har de ikke penger der og da, så kan det faktisk hende at de tar det fra dem. Enten ved bruk av vold, eller ved at de tar det rett ut av lommene som et grovt tyveri.

Noen av ofrene er svært unge, og frykten de sitter igjen med, gjør at de ikke lenger kan leve et normalt liv.

– Flere av de fornærmede tør ikke gå ut lenger eller slutter å sparke fotball.

Også gjerningspersonene kan være under 15 år, og være fullt klar over at de ikke kan straffeforfølges. Staktson Langvik forteller at kriminaliteten også blant de aller yngste er blitt mye grovere, og nevner ran og voldtekt som eksempler.

Og om noen var i tvil, så er problemet langt på vei importert:

Stakston Langvik forteller at grupperingen kan være små eller store, og ofte er sammensatt av gutter med utenlandsk opprinnelse.

Politikvinnen er snar med å vise til sosiale faktorer: Ungdommene har problemer med integrering og skolegang.

Pussig nok er det aldri noen som lurer på hvor foreldrene er. Som i William Goldings roman «Fluenes herre» er det som om de voldelige barna var kommet foreldreløse til en øde øy. Det faktum at det ikke er så mange voksne mennesker igjen i Norge, gjør den litterære referansen stadig mer realistisk.