Sakset/Fra hofta

Afrikanske migranter på en overfylt gummibåt rett før de plukkes opp av spanske Open Arms i Middelhavet, 21 nautiske mil nord for Sabratha i Libya 3. februar 2017. (foto: Reuters/Giorgos Moutafis)

«Europarådets eksperter på menneskehandel ber Norge ta bedre vare på asylbarna og frykter at asylinnstrammingene rammer trafficking-ofre.»

Slik starter en NTB-melding sendt ut klokken 00.01 onsdag. Vi skal sitere hele NTB-saken, men først noen kommentarer:

Europarådet og andre internasjonale organisasjoner, f.eks FN, har plenty med underavdelinger og enheter som er opptatt av asylanter og migranters ve og vel. Men hvilke organisasjoner i FN eller Europarådet er dedikert til arbeid for vårt beste? Europeernes beste?

Har vi noensinne sett Europarådet bry seg om hva innvandringen gjør med mottakerlandene?

Tenker noen i Europarådet overhodet over hvilken effekt det har på opinionen at man utelukkende er opptatt av migrantene? Tilsynelatende ikke. De forstår det nok ikke selv, men slik undergraver de sin egen posisjon.

NTB-meldingen:

Norske myndigheter må gjøre mer for å forhindre at asylbarn forsvinner fra mottak, heter det i en rapport fra Europarådets ekspertgruppe om tiltak mot menneskehandel (GRETA) som offentliggjøres onsdag.

182 asylsøkere forsvant fra mottak for mindreårige i fjor, ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) Hittil i år har 143 barn forsvunnet, meldte NRK i mai. Frykten er at barna utnyttes til prostitusjon, ulike former for kriminalitet og narkotikahandel.

– Myndighetene må gi tydelige instrukser om hvem som har hovedansvar for å finne barna og varsle alle relevante myndigheter som skal sikre at barna blir funnet og får beskyttelse, heter det.

Barnevernet eller UDI?

Gruppen er kritisk til at asylbarn mellom 15 og 18 år bor i mottak drevet av Utlendingsdirektoratet (UDI), mens de som er under 15 tas hånd om av barnevernet. De viser til en rapport fra forskningsinstituttet NIBR som viser at ti ganger så barn forsvinner fra UDIs asylmottak for mindreårige som fra omsorgssentrene for de yngre barna. Ekspertene viser også til en rapport fra Redd Barna, der barn forteller at det er vanskelig å overbevise UDI-ansatte og politiet om at de er ofre for menneskehandel og at myndighetene er lite villige til å foreta undersøkelser i utlandet.

– Myndighetene må sikre at alle ofre for menneskehandel mellom 15 og 17 år tas hånd om av barnevernet, som må få nødvendig ressurser og opplæring, heter det i GRETA-rapporten.

Redusert klagefrist og familiegjenforening

Ekspertene frykter at ofre for menneskehandel rammes av asylinnstrammingene Stortinget vedtok i fjor. En lovendring gjør det mulig å avvise asylsøkere adgang til landet dersom tilstrømmingen er stor. Det ble samtidig besluttet å redusere klagefristen fra tre uker til en uke for asylsøknader som ansees som «åpenbart grunnløse, og reglene for familiegjenforening ble strammet inn.

– GRETA er bekymret for at de nye reglene begrenser muligheten til å identifisere ofre for menneskehandel blant asylsøkere, heter det.

Etterlyser rutiner

Dette er den andre rapporten ekspertgruppen har laget om forholdene i Norge. I den første rapporten i 2013 ble Norge bedt om å utarbeide rutiner for alle etater som kan komme i kontakt med menneskehandelofre og bli flinkere til å identifisere ofrene blant asylsøkere og innvandrere. Slike rutiner er ikke på plass, heter det i en den ferske rapporten.

I rapporten får Norge ros for å ha økt straffene for menneskehandel og for at de fem største politidistriktene har opprettet spesialenheter mot trafficking. Det blir også trukket fram som positivt at Norge tar i bruk barnehusene for å avhøre mindreårige ofre og at mannlige ofre nå har fått et tilbud gjennom Frelsesarmeen.