Sakset/Fra hofta

Koranklosser og språkcafé har noe med hverandre å gjøre. De som skaper dem ønsker riktignok aldri å innse det. 

Utenfor inngangsdørene til Gardermoen har det plutselig dukket opp «Allah-tenner» i armert betong. De er plassert slik at de kan skape trøbbel for en lastebil på vei ned fortauet, men primært som hindring mot at «noen» kjører ned inngangsdøren.

Umoderne stil, hypermoderne problemstilling

Selve betongklossene er «old school», og neppe noe våre politikere ønsker å posere ved på lekre OSL. Men hva når designeren Alessi skaper koranklosser i børstet stål? Da passer de inn i globalistenes boble av stål og glass. Opplevelsen av at Norge er ugjenkallelig forandret kan trygt ignoreres, bare klossene blir pene. For design kan staten gjøre noe med!

Skrikende behov

Språkcafé. De troende finner på nyord raskere enn Skavlans gjester og Nytt på nytt.

Søvnige, lille Daas gate hadde sjelden besøk fra Afrikas horn. Før Oslo kommune nylig kjøpte opp dyre leiligheter på Vestkanten. Plutselig, mandager rundt klokken 1830, blir de stille smågatene på Frogner fylt med unge mørke menn som har reist langveis fra for å lære norsk.

Hva blir det neste, «kulturtolk»? Faktisk finnes det allerede, en person som «hjelper til med integreringen». Spørsmålet er heller, finnes det nok kulturtolker? Når behovet er skapt, skriker det. Og det må mettes med skattekroner.

Men Norge er annerledes, her arrangeres det språkkurs for kolonistene:

Folkeforflytninger har alltid funnet sted, lyder det prektig hver søndag. Men når myldrer unge blondiner gjennom Kinshasas forsteder på vei til kurs i rock-rumba? Vil det noengang inntreffe, før solen til slutt blir en rød kjempe som sluker jorden?

Eller blir Europa slukt av Afrika først?