Kommentar

Hvis Munchs bilder «Skrik» og «Madonna» er brent og asken støpt inn i gipsmasker av Munch, er det et av de største kunstverk i det 21. århundre, sier «filosofen» Lars Svendsen til NRK.

Kulturlivet har lenge vært sandkasse for selvopptatte stunts. To forhold gjør likevel at dette må tas alvorlig: Hvis to av Munchs hovedverk er ødelagt, er det et stort tap for verdenskunsten og kulturarven. Dernest er det rystende hvis det innen kunstmiljøet finnes studenter som er med på å ødelegge verdenskunst for å få oppmerksomhet. Enda verre blir det når lærere står frem og berømmer handlingen.

Dette er intet annet enn en hyllest til nihilismen. Filosofen Svendsen har skrevet om ondskap, men ser ikke ut til å gjenkjenne den. Kulturbeite-journalist Agnes Moxness hadde tydeligvis problemer med innstillingen, men greide ikke bryte ut og konfrontere Svendsen.

I kunst er alt blitt tillatt, også forbrytelser.

Selv om det skulle vise seg å være en bløff, synes fortsatt Svendsen at tanken om at Madonna og Skrik er brent og støpt inn i Munch-masker, er storartet konseptkunst.

Det samme sier dekanus ved Kunsthøgskolen Ståle Stenslie til DN lørdag.

Her kalles brenningen av bildene for «kunstens 911». Stenslie mener det er en fordel at bildene er ødelagt: verdien på Munch-bilder stiger, oppmerksomheten øker, og man slipper diskusjonen om sikring.

-Hvis Malo sitter med asken etter «Skrik» og «Madonna», slik han hevder, jeg på dette som et informasjonsteknologisk kunstverk som tar for seg finkunstens okkupasjon av det kreative rom. Unge kunstnere domineres av en museumsverden hvor bilder som «Skrik» og «Madonna» har en verdi fordi man har hevdet det lenge nok, og fordi bildene er institusjonalisert nok.

Unge kunstnere er «undertrykt» av verdenskunsten. Mesterverkene må ødelegges! Ja, dette høres ut som terrorismens inntog i kunstverden, og en norsk lærerer står og legitimerer det.

Det er aksjonisten selv, Malo, som trekker inn terroraspektet. Han er fra Pakistan, og heter egentlig Hammayu Rashid.

Jeg har aldri hørt om en svart kunstner i Vesten, som er blitt stilt ut i et nasjonalgalleri. Kjenner du noen? Det eneste problemet er, hvoran fikk jeg tak i asken? Gud ga meg asken. Jeg er Leonardo da Vinci, Picasso, Rembrandt, Munch, jeg er alt – og jeg er ingenting. Kanskje er jeg terrorist, jeg tror jeg symboliserer angsten og frykten, frykten som øker mer og mer i samfunnet, sa han.

Journalist Eskil Engdal finner heller ingen grunn til distansere seg fra vrøvlet, og spørre hvordan Kunsthøgskolen kan la en student holde en utstilling på skolen hvor asken av Munchs bilder inngår i masseproduserte gipsmasker. Læreren Ståle Stenslie og Svendsen uttrykker en fascinasjon for hærverket som bare kan sammenlignes med nazistenes bokbål.