Kommentar

Plutselig blir det amerikanske uttrykket fra Vietnam-krigen om Lyndon B. Johnsen klart: Når man driver noe i en bestemt retning lenge nok, vil det før eller siden slå tilbake på deg.

Liberale medier og Demokratene har ført et korstog mot Trump helt siden han var kandidat. I en blanding av desperasjon og hysteri har de sammen med kulturlivet økt angrepene, til også å gå på Trump som person og hans familie.

Et annet amerikansk uttrykk: Vi så det komme.

At politiske drap på Republikanere skulle komme var sannsynlig, ikke unngåelig, men sannsynlig og James T. Hodgkinson passer profilen på en som tar rifla og går ned på den grønne matta og først spør: Er det Demokrater eller Republikanere som trener baseball?

Tilfeldigheter gjorde at Hodgkinson ikke kunne slakte politikerne ute på Eugene Simpson Stadium Park. Stadion er nemlig omgitt av et gjerde hvor inngangen var låst. Hadde han kommet seg innenfor ville utgangen blitt en helt annen:

“It would have been a bloodbath,” said Rep. Joe Barton (R-Tex.).

Det ble ille nok. Innpisker for Republikanerne i Representantenes Hus Steve Scalise svever fortsatt mellom liv og død. To politifolk ble såret. De var del av Scalises sikkerhetsteam. Han er viktig nok til å ha livvakter med seg. Hodgkinson var dessuten en elendig skytter. Kombinasjonen av avstand, at det ble skutt tilbake og dårlige ferdigheter gjorde at det ikke gikk verre. Hva som kunne ha skjedd hører også med i vurderingen av alvoret.

Videoopptak fra naboer forteller et tydelig språk: Bang, bang, bang.

Sist en politiker ble skutt var i 2011. Da skjøt Jared Loughner Demokratenes representant Gabby Gifford. Liberale aktivister var raskt ute med å skylde på Sarah Palin og «hatklimaet».

After Gabby Giffords was shot by Jared Loughner in 2011, there was not a single shred of evidence linking his actions to any political rhetoric or position. Yet, much of the question begging and amateur psychoanalyzing was used to lay culpability at the feet of people like Sarah Palin and other Tea Party leaders. Notables like Andrew Sullivan wrote that Palin’s “recklessly violent and inflammatory rhetoric has poisoned the discourse and has long run the risk of empowering the deranged.” The New York Times’ Paul Krugman wrote a piece headlined “Climate of Hate,” in which he tenuously cobbled together some bad jokes to claim that rising tide of violence would soon manifest because of Republican positions. “The question is,” he asked, “will G.O.P. leaders accept the reality of what’s happening to America, and take a stand against eliminationist rhetoric?”

Tross iherdige forsøk var det ikke mulig å finne noe høyreorientert ved drapsmannen Jared Lee Loughner (Gabby overlevde, men dommer John Roll og en ni år gammel jente. I alt 13 mennesker ble truffet. Loughner var mer «into» anti-government og konspirasjonsteorier, om 9/11 og New World Order, som trives på tvers av høyre-venstre-aksen.

Den gang satt Obama i Det hvite hus. Sarah Palin og Tea Party utfordret deres hegemoni ved å legge helt andre premisser til grunn for sin politikk. Dette ble oppfattet som truende og «subversive» – undergravende, av det liberale establishment.

Trump har reversert rollene: Nå er det Tea Party som sitter i Det hvite hus, delvis, og det liberale establishment har blitt degradert til opposisjonen. De har gått over i aktivist-rollen, og ser ingen problematiske sider ved det, selv om det for utenforstående er et tegn på at man har mistet den distansen som er en forutsetning for objektivitet og fair play.

Det finnes ingen klar brannmur mellom AFA-demonstrantene som går til angrep på Trump-supportere på Berkely University, av alle steder, eller jager ut Charles Murray fra en forelesning på Middlebury College.

Hollywood, standup-komikere, programledere og kunstnere har gått «all in». Det har vært en hedersbetegnelse å være grov mot Trump og familien.

Det er bare å velge og vrake i eksempler:

Kathy Griffins IS-lignende henrettelse av USAs president kommer som et klimaks, men det har ikke ført til at kursen er lagt om. Griffin mistet rollen som nyttårsaftenprogramleder i CNN. Men det tok dem et døgn å bestemme seg.

Tucker Carlson har mange skarpe observasjoner om at politisk korrekthet har ødelagt amerikansk humor. Bruce Bawer, som nå skriver jevnlig for pjmedia.com, sier det samme: Amerikansk humor har vært noe helt spesielt, men den er nå ødelagt av komikere og programledere som leder halleluja-show. Hvis du spøker med feil saker og personer er du ute. Hvis du «spøker» med de riktige tingene finnes det ingen grenser. Hva er morsomt med å halshugge USAs president, spør Tucker.

The Hills mediejournalist sier at det tok lang tid før CNN droppet Griffin. De trodde kanskje at det ville blåse over, og at det kunne gi bonus på sikt. Men dette bildet kommer aldri til å bli glemt, sa Hill-journalisten. Å halshugge USAs president som en annen IS-kriger er så mørkt at det ikke forsvinner fra folks hukommelse.

Trump som Julius Cæsar 

I Central Park oppføres hver kveld Shakespeares Julius Cæsar av byens eget teater. Der stikkes USAs president ned som en annen tyrann. Oppsetningen kan bare bety at teateret mener Trump fortjener samme skjebne.

Det gjennomgående temaet er at Trump må stanses, for enhver pris.

I Alexandria, Virginia, befant det seg en person som tok budskapet til seg. Han var en valgkampfrivillig for Bernie Sanders og mente at Trump ville ødelegge Amerika. Men det er jo det de liberale mediene konstant bombarderer borgerne med.

De utelater det som kunne tjene til hans fordel, og det bringer ordet «bias», forutinntatthet over på et helt nytt nivå.

James T. Hodgkinson visste hva han gjorde, han hadde et klart motiv: Et drapsmotiv.

I mars postet han på Facebook:

«Trump is a traitor. Trump has destroyed our democracy. It’s time to destroy Trump & Co.»

Hetsen er følbar også for resten av Trump-familien. Ivanka Trump fortalte nylig om hvordan det var:

Ivanka Trump: ‘There is a level of viciousness that I was not expecting’
Under et intervju med Fox & Friends sa hun:

«It is hard. And there is a level of viciousness that I was not expecting. I was not expecting the intensity of this experience, but this isn’t supposed to be easy. My father and this administration intends to be transformative, and we want to do big, bold things and we’re looking to change the status quo. So I didn’t expect it to be easy. I think some of the distractions and some of the ferocity was — I was a little blindsided by on a personal level,» she said.

Denne «viciousness» gjelder ikke bare USA. Da Ivanka deltok på en kvinnekonferanse i Berlin med to andre ledende kvinner, Christine Lagarde og Angela Merkel, begynte publikum med mishagslyder – «hissing». De som regner seg som forvaltere av de riktige verdier og den riktige tone, har selv ingen regler for oppførsel.

Komikeren Stephen Colbert sa at det eneste USAs president kunne brukes til var å være Putins cock-holster.

Dette er nivået.

James T. Hodgkinson truer gyldigheten av denne hetsen. Skytingen viser konsekvensene. Trump har her en mulighet til å vise seg presidential, og han gjorde det igår.

Men giftigheten mot Trump har forgiftet den politiske samtalen i hele Vesten og kampen er ikke over.

Mest lest