Hans Rustad 
Skuespilleren Daniel Baldwin sammenligner reaksjonen da Ronald Reagan ble skutt utenfor samme hotell i Washington hvor Trump ble forsøkt drept med reaksjonen denne gang. Jonny Carson var konferansier på den utsatte pressegallaen i 1980, og han var full av medfølelse med presidenten. I dag er det skuespillere som åpent sier at de skulle ønske Cole Allen hadde lyktes.
«Jeg husker at jeg var på filmsett sammen med kjente skuespillere, Oscar-vinnere og høyt betalte stjerner», sa Baldwin. «Og de kunne bare slenge dritt om en eller annen politiker eller person, som: ‘Ja, noen burde ta ham. Noen burde skyte ham’, sa noen en gang rett foran meg. Og jeg tenkte: ‘Jøss, stemmen din har innflytelse. Du vet, ordene dine når ut til tilhengere og folk.’»
Robert De Niro har gått foran med å si «noen burde slå ham i ansiktet» om Trump. Men nå er det blitt verre.
Jimmy Kimmel spøkte med Charlie Kirks død og var en kort stund tatt av lufta. Nå har han spøkt med at Melania Trump ser ut som en «nær forestående enke», det skjedde bare to dager før attentatet. Han fortsetter i samme spor, og pilene peker mot attentat.
Artister kan ikke i det lange løp skjule seg bak ytringsfriheten når de flørter med politisk vold.
Det er den klare forutsetning for ytringsfrihet at man ikke bruker den til å true mennesker.
Den friheten har skuespillere og artister gitt seg selv, og alle er anti-Trump.
Artistene forstår ikke at det ikke er der befolkningen er.
Hvem ga dem frihet til å bruke sin posisjon til å true folk på livet?
Jimmy Kimmel har ikke trukket til seg følehornene. Tvert om. Han er frekkere enn noensinne.
Han (Baldwin) stilte deretter spørsmål ved om Kimmels kommentarer i senkveldsshowet kunne gi næring til hatet mot Trump.
«Innser ikke Jimmy Kimmel at når man stadig bombarderer publikum med dette i hver eneste monolog og sår denne typen hat hos det amerikanske publikummet eller dem som følger ham, så kan det hende at noen handler på bakgrunn av det?» spurte Baldwin.
«Frikjenner det Kimmel for noe galt? Ja, han gjorde det ikke, men spilte han en rolle i det? Bryr han seg om at han spilte en rolle? Er dét poenget? Gjør han det fordi han vil at det skal skje? Jeg vet ikke svaret på disse spørsmålene, men jeg er trist», la han til.
Former Republican vice presidential candidate Sarah Palin speaks prior to Republican presidential candidate Donald Trump’s arrival to speak during the opening session of the Western Conservative, Summit Friday, July 1, 2016, in Denver. The summit, which brings together Republicans from across the West, runs through Sunday. (AP Photo/David Zalubowski)
Da kongresskvinne Gabby Giffords (Arizona) ble skutt 8. januar 2011 av Jareed Lee Loughner, ble det stor oppmerksomhet rundt et valgkart som Sarah Palin hadde offentliggjort før midtveisvalget i 2010. Kartet viste et trådkors (crosshairs) over distrikter Republikanerne ønsket å vinne. Da Giffords og flere andre ble skutt, fikk kartet skylda. Det ble trukket frem som en faktor som kunne bidratt selv om Loughner var et mentalt tilfelle. Så lite skulle det til.
Sarah Palin var et forvarsel om hva som skulle komme. Hun utløste noen av de samme følelsene hos liberale som Trump gjorde senere. Hun hadde evnen til å fyre opp et publikum, og de liberale hatet henne for det. Hun skammet seg ikke, og sa hun var som hockey moms som beskyttet avkommet sitt. Demokratene la Palin for hat. Hun var visepresidentkandidat for John McCain, og de to var et umake par. Hun representerte Tea Party-bevegelsen, og fra den går det en direkte linje til MAGA.
Liberalernes svar var å radikalisere seg selv. De gikk til venstre, og der fant de forsvaret for politisk vold. 47 prosent av Demokratiske velgere forsvarer politisk vold, viser meningsmålinger.
I dag kan standup-komikere stå på scenen og spøke med drapet på Charlie Kirk og attentatene på Trump.
Liberale politikere og medier backer dem opp.
Dette har også å gjøre med politiseringen av menneskerettigheter og folkerett.
At Netanyahu og Yoav Gallant er tiltalt for krigsforbrytelser og internasjonalt etterlyst etter den verste massakren på jøder siden Holocaust, sprenger også rammene for hva vi en gang karakteriserte som normalt.
Baldwin reagerer på stemningsskiftet og normaliseringen av politisk vold. Han er ikke lenger stolt av yrket sitt.
Baldwin, den nest eldste av de fire Baldwin-brødrene, som ble konservativ i 2016, sa at fiendtligheten han nå opplever fra enkelte i underholdningsbransjen, har endret hans syn på sitt eget yrke.
«Jeg pleide å være stolt av å si at jeg var skuespiller», sa Baldwin. «Nå går du inn i et rom og sier: Ja, jeg er skuespiller. Jeg er filmskuespiller og tv-skuespiller … Det er ikke noe jeg er like stolt av å si, eller det er ikke like viktig lenger, på grunn av hatet som kommer fra den siden.»
Dette perspektivet vil du aldri få fra NRK eller TV 2 eller Akersgata. De er fullt og helt på Jimmy Kimmels side.
