Her kommer del to av «Morgenbladet under lupen».
I del én tok vi for oss kulturredaktør Bernhard Ellefsens elleville konspirasjonsteorier om tidligere grensesjef Greg Bovino og hans Gestapo-jakke.
I del to ser på hvordan avisen anklager Trump for å undertrykke både ytringsfriheten og pressefriheten.
De kaster stein i glasshus
Det de anklager presidenten for, er det samme som Morgenbladet, andre medier og politikere gjør mot Hans Rustad og Document. Og selvfølgelig mot alle dem som ikke er enige med Morgenbladet.
Vi må ikke glemme heksejakten på Hege Storhaug og kvinnene i Rights. Ei heller heksejakten på den vanlige mann og kvinne i gata som tenker annerledes, noe som ble tragisk synlig under koronapandemien.
Artikkelen det er snakk om, er tilfeldigvis også ført i pennen av kulturredaktør Bernhard Ellefsen, og ble skrevet etter kanselleringen av Jimmy Kimmel.
Ellefsen er som kjent en av de tre krenkede redaktørene som har meldt seg ut av Redaktørforeningen i protest. De to andre er Bjarne Riiser Gundersen og Ingeborg Misje Bergem.
Skjermbilde: Morgenbladet.
De sure og sensurvillige redaktørene
Enorme mediekonsern blir politisk sårbare når autokratene beveger på seg. Konsentrasjon av medieeierskap er en åpenbar trussel mot pressefriheten, skriver Ellefsen i innledningen.
I bildeteksten under Kimmels foto står det: «Skjør pressefrihet: Kanselleringen av Jimmy Kimmel viser hvor hårsår Trump er og hvilke midler han nå har til å ta igjen.»
Jeg kunne egentlig stoppet kommentaren her, og dere skjønner poenget. For allerede denne innledningen avslører hykleriet til Morgenbladet og hele medieestablishmentet i Norge. La oss bruke Ellefsens egne ord mot ham:
Den enorme konsentrasjonen av medieeierskap i Norge er en åpenbar trussel mot pressefriheten. De blir enda mer sårbare når venstrevridde autokrater som bestemmer diskursen, gjør sine fremstøt.
Kanselleringen av Hans Rustad og Document viser hvor hårsåre de er, og hvilke midler de har til rådighet for å slå tilbake mot Document og alle som ikke følger establishmentets narrativ og konsensus.
Men la oss likevel se nærmere på Ellefsens kommentar, som viser at deres mantra om å være sannhetssøkende, relevant, saklig og allsidig bare er tomme ord.
I kommentaren avslører Ellefsen at han mener late night-komikernes nådeløse og ondsinnede hetskampanjer mot Trump og halve landet både er morsomme og innenfor ytringsfrihetens rammer.
Han roser både Kimmel og Stephen Colberts «genuint morsomme» komiske ferdigheter og deres harde kritikk av Donald Trump. Til og med vitser om Charlie Kirk like etter at han ble drept med kaldt blod, er greit.
President Trump er like sur og like sensurvillig som før – selv om Disney og tv-kanalen ABC foreløpig ser ut til å ha tatt sin egen senkveldstjernes parti, skriver Ellefesen blant annet.
Sur og sensurvillig, ja, sier den sure og sensurvillige kulturredaktøren i Morgenbladet. Snakk om «gryta som kaller kjelen svart».
En lov for det skinnhellige
I det åpne brevet legger de stor vekt på de påståtte hetskampanjene som Hans Rustad og vi i Document driver med:
I de fem årene som har gått siden den gang, har Rustad og Documents redaksjonelle hetskampanjer mot institusjoner og enkeltpersoner tiltatt i styrke, hyppighet og omfang.
Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Ellefsen skriver også:
Senest denne uken har Filter dokumentert hvordan Document-redaktøren personlig sprer farlige konspirasjonsteorier om blant annet muslimer og norske politikere, og hevder at det norske folk blir «voldatt» av tradisjonelle medier – alt uten spor av dokumentasjon, samtidig imøtegåelse eller annen normal journalistisk kvalitetssikring.
(OBS: Stavefeil fra Morgenbladet; det norske folk blir voldtatt av tradisjonelle medier. Er det newspeak, mon tro?)
Så hva er det, Ellefsen? Hvorfor er flere tiår med bevisste hetskampanjer mot en president og halve landet helt akseptabelt i Amerika, mens medier, muslimer og politikere i Norge må være skjermet for enhver form for fortjent kritikk og latterliggjøring.
Dessuten trenger vi ingen dokumentasjon for å si at det norske folk blir «voldtatt» av tradisjonelle medier. Det betyr jo så mangt, både å undertrykke, rasere, krenke og misbruke.
Slik jeg ser det her, på den andre siden av Atlanterhavet, gjør de alt dette. Tenk bare på hvor mange liv de norske mediene har ødelagt, både gjennom uthenging, ærekrenkelse og ondskapsfulle taktikker. Det siste eksemplet som faller meg inn, er Hårek Hansen.
Colbert er ekte umorsom
Colbert og Kimmel har i årevis drevet en nådeløs politisk hetskampanje mot Trump og konservative. De er ikke genuint morsomme, slik Ellefsen hevder, men ondsinnede, og retter seg først og fremst mot dem de er politisk uenige med.
Steven Colbert, som Ellefsen kaller «den legendariske (og på ekte morsom) komikeren» hadde bare en konservativ gjest i det patetiske showet sitt de tre siste årene av showet hans, og det var Liz Cheney, Trump-hater og Republican in Name Only. Nittini prosent av gjestene var altså liberale.
Tenk om NRK bare hadde liberale gjester og politikere i sine program 99 prosent av gangene.
Vent! De har jo det.
My bad.
Jeg kaller showet patetisk, ja. Selv om han faktisk var morsom en gang, spesielt da han gjorde narr av smørkrisen i Norge.
Men i 2015, da Trump gikk ned rulletrappen med sin vakre kone, Melania, og annonserte at han stilte som president, gikk den liberale verden av hengslene og har ikke kommet til hektene siden.
Tvert imot blir de verre for hvert år som går.
Kimmel og Colbert har begge gitt uttrykk for at det ikke affiserer dem at de mister seere. Insidere i CBS sier at Colberts show gikk med et tap på 40 millioner dollar i året. Jimmy Kimmel Live!, The Late Show og The Tonight Show with Seth Meyers hadde opplevd en seernedgang på mellom 70 og 80 prosent siden 2015.
En studie fra Media Research Center viste at 87 prosent av Stephen Colberts vitser i løpet av de siste tre årene var rettet mot konservative, med 3639 vitser om Donald Trump, mot 339 om Joe Biden og bare 21 om Kamala Harris. En annen studie viste at de største late-night-showene hadde 90 liberale gjester for hver konservative gjest i andre halvdel av 2025.
Så good riddance til de en gang så legendariske late-night-komikerne.
Men snakk om å gå av hengslene!
Mens de jamrer seg over at Rustad har kalt Jonas Gahr Støre for landsforræder (tatt ut av kontekst), har han ingen problemer med å stemple Trump.
– Som den kløktige autokraten og Viktor Orbán-eleven han er, har Trump satt inn en lojal mann som leder for den snevre, men viktige instansen Federal Communications Commission, som nettopp tar stilling til slike enorme transaksjoner.
Ellefsen siterer også en NYT-journalist som beskrev Trump som «a marginal self-promoting buffoon in the jokescape of eighties and nineties New York», i en alvorstung og minneverdig artikkel om sjokket etter valget i 2016.
Charlie Kirk kan tulles med
Hvis vi skal forstå Ellefsen og de andre redaktørenes åpne brev rett, føler de sterkt at ord har konsekvenser, særlig når det gjelder hatkampanjer mot enkeltpersoner. I teksten sin bagatelliserer Ellefsen imidlertid Kimmels kommentarer om Charlie Kirk:
– Komiker Jimmy Kimmel rakk bare å være kansellert i en snau uke etter sine angivelig upassende kommentarer om drapet på Charlie Kirk …
– Denne lederen [av FCC] var tidlig ute med å si at han syntes Kimmel burde sparkes for sine (hverken smakløse eller morsomme) vitser om Kirk-drapet og å true med sanksjoner om det ikke skjedde.
Igjen viser Ellefsen hykleriet som er så åpenbart i norske medier, politikken og akademia. De bestemmer hvem som kan hetses med, bli kritisert og latterliggjort.
Hans Rustad og vi i Document sprer angivelig farlige konspirasjonsteorier om norske politikere, tradisjonelle medier og muslimer.
Mens det hverken er smakløst eller upassende å komme med nedrige uttalelser om attentatet på Charlie Kirk, som ble myrdet med kaldt blod, i et drap som sannsynligvis var inspirert av hatefulle hetskampanjer mot konservative stemmer.
En åpenbar trussel mot pressefriheten
De tre største aviskonsernene i Norge – Amedia, Schibsted og Polaris Media – kontrollerte 74,5 prosent av norske avisers totalopplag i 2024. Morgenbladet eies av Mentor Medier, som også eier Vårt Land og Dagsavisen.
Likevel advarer Ellefsen om at Trump og konsolideringen av mediene i USA er en lærepenge for andre demokratier, inkludert Norge:
– I et medielandskap hvor eierskapsinteressene er så konsoliderte og så store som i det amerikanske TV-markedet, blir redaksjonell frihet og pressefrihet åpenbart svært skjøre størrelser, skriver Ellefsen.
Disse mediekonsernene som får så store økonomiske interesser, blir politisk sårbare når autokratene beveger på seg, skriver Ellefsen. Konklusjonen tør være enkel: Konsentrasjon av medieeierskap er en åpenbar trussel mot pressefriheten.
Er han virkelig så blind at han ikke ser at dette problemet allerede eksisterer i Norge? Selv om Mentor Medier ikke er en av de store, er han selv en del av det mektige medieetablissementet som vil kneble Document, en åpenbar trussel mot pressefriheten.
Og mens vi snakker om penger: Grunnen til at mediene løper regjeringens ærend, er at de er avhengige av staten for finansiering og andre goder, mens politikerne tjener på å ha en lydig presse.
Men selvfølgelig ser ikke Ellefsen og hans likesinnede dette åpenbare spillet. La oss heller ta Trump og Document, sier de.
Just get over it, Mr. President
Trumps krig mot journalister og medieinstitusjoner utkjempes på mange fronter, skriver Ellefsen videre, og viser blant annet til presidentens søksmål mot The New York Times:
– Men komikere ser ut til å irritere ham på en særegent intens måte. Han liker ikke å bli tullet med. Selv om han burde vært vant til det.
Vi gjentar: – Han liker ikke å bli tullet med. Selv om han burde være vant til det.
Ellefsen mener altså at fordi Trump stadig blir gjort narr av, burde han være vant til det. Så just get over it, Mr. President, med andre ord.
Meanwhile i kulturredaktørens egen bakgård har ingen lov til å kritisere eller gjøre narr av politikere, muslimer og hovedstrømsmedier.
Og tydeligvis ser det ut til at Document irriterer dem på en særegent intens måte. Dét skal vi fortsette med.
Ellefsen med foliehatt
Og han liker det virkelig ikke, fortsetter Ellefsen.
For han har jo permanent bosted i hodet til Trump, så han vet alt hva Trump tenker.
Så kommer redaktøren, som anklager Rustad og Document for å spre konspirasjonsteorier, selv med en konspirasjonsteori:
– Enkelte har sågar hevdet at det var Obamas «roast» av ham under den tradisjonsrike (og nå selvsagt skrinlagte) White House Correspondents’ Dinner i 2011 som sendte Trump ut på den hevngjerrige politiske karrieren som nå står i senit.
Altså: Trump ble så fornærmet av å bli gjort narr av i 2011 at det angivelig penset ham inn på en hevngjerrig politisk karriere som endte i Det hvite hus.
Ikke bare kommer han med en absurd vandrehistorie om Obama-roasten; han beskriver samtidig Trumps politiske karriere som «hevngjerrig».
Men han burde jo være vant til det – så da, så.
Ellefsen på kirsebærplukking
Så viser Ellefsen sin mangel på kunnskap om Trump, eventuelt driver han med kirsebærplukking utenom sesongen. Gjerne begge deler. Og igjen latterligjør han presidenten og kaller ham «rar»:
Da var Trump en rar konspirasjonsteoretiker som først og fremst kom til orde i offentligheten med påstander om at Obama ikke var født i USA. Noe den daværende presidenten altså gjorde narr av. Til den nåværende presidentens dype forargelse.
Det eneste som var rart med Trump den gangen, var hentesveisen hans.
Men Trump var jo i offentlighetens lys i flere tiår før Obama-roasten i 2011, så dette er nok en fabel fra Ellefsen, som sammen med sine kolleger hevder at de er så sannhetssøkende og saklige.
Uansett var det hans frustrasjon over hvordan Washington fungerer, eller egentlig ikke fungerer, som sendte Trump ut på hans politiske karriere. Han så et system som sto fast, og det fantes ikke noe reelt lederskap i Washington D.C.
Det var for mange problemer og ikke nok løsninger, og for mange mennesker som snakket i stedet for faktisk å gjøre noe.
Han vant i 2016 fordi det som appellerte til de glemte velgerne, var at han kjempet mot de elitistiske mediene og politikerne; han kjempet både mot Demokratene og det republikanske etablissementet. Og han slo alle tre.
Dette sa Trumps kampanjerådgiver David Bossie etter valget i 2016 til den ultraliberale nyhetskanalen PBS.
Igjen er det verdt å nevne at i Morgenbladets åpne brev anklager de Document for å komme med påstander om mennesker og institusjoner uten tilstrekkelig dokumentasjon eller normale journalistiske standarder.
At de selv ikke bruker redelige journalistiske standarder, ser ut til å gå dem hus forbi.
Har han bodd under en stein?
Til slutt skriver Ellefsen at det er mye som er komplisert med presse- og ytringsfrihetens vilkår i USA akkurat nå. Og det er mye ved de vilkårene som fort kan spre seg til Europa.
Man lurer virkelig på om han har bodd under en stein de siste tiårene.
Som om det ikke allerede er her, og som vi ser i full blomst i disse dager, i form av heksejakten på Document. Ikke bare Morgenbladet, men hele sammensuriet.
Igjen sier Ellefsen at Trump hater å bli vitset med, at han har skaffet seg kontroll over tilsynsmyndighetene i det amerikanske medielandskapet, og at medieselskapene har vokst seg så store og gjort seg så økonomisk avhengige av politisk velvilje at presidenten kan sette makt bak sin hårsårhet.
Han avslutter med en hyllest til Kimmel, som ifølge ham hadde en ganske sterk åpningsmonolog i sitt første program etter bråket.
Jeg så den monologen og ønsket at jeg hadde tatt vare på spyposen etter siste flytur. Crybaby snowflake Kimmel kan, som de sier i USA, dish it out but he can’t take it. Det samme gjelder i Norge.
De kan hetse og latterliggjøre Document, men selv tåler de ingenting til gjengjeld.
De mektige, de hyklerske og de hårsåre
Kimmel sa at showet hans ikke var viktig, men at retten til å lage slike show er det. Den er skjørere enn hans comeback skulle tilsi, skriver Ellefsen til slutt.
Det er sant at Kimmels show ikke er viktig lenger. Han driver med en systematisk hetskampanje mot Trump og halve landet, og er ikke engang morsom.
Men Document er viktig, og det er også våre lesere. Når hovedstrømsmediene behandler oss respektløst, er de også respektløse overfor våre lesere. Vi har like mye rett til å eksistere og drive med nyhetsformidling som de mektigste mediene i Norge.
Vi kommer likevel til å stå oppreist og ikke bøye oss, selv om de mektige, hyklerske og hårsåre medieselskapene og politikerne gjør alt de kan for å stoppe oss.
Og ja, vi vil nok fortsette å irritere dem på en særegent intens måte.
I neste «Morgenbladet under lupen» ser vi på artikler skrevet av Ingeborg Misje Bergem, redaktør for ideer og debatt i Morgenbladet.
Blant annet har hun skrevet en artikkel som er en målrettet, nedrig hetsekampanje mot Trump-velgere som gruppe, uten at hun dokumenterer påstandene hun fremmer om dem.
Jeg har lest mange forferdelige artikler om Trump-tilhengere i norske medier, men akkurat denne av Bergem tar virkelig kaka.
Ikke Vær Varsom-plakaten: Morgenbladets konspirasjonsteori om ICE-sjefens Gestapo-frakk
