– Det er ingenting ved Documents virksomhet som tyder på at de har en slik forståelse av hva «jobben vår» består i. Før man engang er kommet til første punkt i Vær Varsom-plakaten, har jo Document hoppet av.
Bernhard Ellefsen, kulturredaktør i Morgenbladet, mener at tålmodigheten med Hans Rustad og Document har vært altfor stor over lang tid.
I en lang kommentar kritiserer han redaktørene som har tatt til orde for ikke å ekskludere Hans Rustad fra Redaktørforeningen av ulike grunner.
I kommentaren kommer han med grove beskyldninger mot oss i Document. Jeg har derfor sendt ham spørsmål om disse beskyldningene, som dere finner lenger nede i artikkelen.

Skjermbilde: Morgenbladet.
Det handler ikke lenger bare om hva Ellefsen mener om Hans Rustad eller Document. Det handler om hvorvidt Document i det hele tatt driver journalistikk innenfor det han mener er rammene for et redaktørstyrt medium.
Ellefsens hovedargument er at problemet med Rustad først og fremst handler om redaktøransvar. Han mener at Document ikke lenger kan regnes som et redaktørstyrt medium, og at de grunnleggende prinsippene som gjelder for redaktørstyrte medier, som kontroll av opplysninger, imøtegåelse, balanse og sannhetssøken, er fraværende.
Han trekker blant annet frem Documents dekning av Shada-saken og mener at denne saken alene burde ha ført til en vurdering av Rustads medlemskap i Norsk Redaktørforening.
Han skriver også at det Hans Rustad bedriver på Document, ikke kan omfattes av begrepet redaktøransvar, og at en sannhetssøkende journalistisk praksis ville gjort mange av Rustads meninger «umulige å opprettholde».
Dette er noen av de mest alvorlige påstandene Ellefsen kommer med. Når man leser kommentaren, er det vanskelig å unngå å legge merke til forakten for oss i Document, som skinner igjennom.
Nedenfor følger mine spørsmål til Ellefsen. Skulle han svare, vil jeg oppdatere saken.
Spørsmål til Morgenbladets Bernhard Ellefsen
Du skriver at Rustads meninger er sekundære fra et presseperspektiv, og at det største problemet er hans forhold til redaktøransvaret. Du viser til Redaktørplakaten, som bygger på at pressen har en faglighet, en yrkesetikk og en egenart som skiller den fra annen kommunikasjon i det offentlige rom.
Så kommer du med en alvorlig påstand mot oss i Document:
Rustad og hans nettsted har ingen synlig interesse av å være en slik aktør, det vi beskriver med den tørre karakteristikken «redaktørstyrt medium».
Jeg tolker dette som at du mener at hele redaksjonen, og vi journalistene som arbeider i Document, ikke har noen interesse av faglighet og yrkesetikk, og heller ingen reell interesse av å drive journalistikk.
Er det dette du mener? Og i så fall, hvordan har du kommet frem til denne konklusjonen?
Konspirasjonsteorier
Deretter fortsetter du med alvorlige anklager mot oss alle i Document. Du skriver:
Hos Document er forsøkene på å finne ut av hva som foregår i verden, ofte underordnet de ytterliggående konspirasjonsteoriene som ligger til grunn.
Kan du utdype hvilke konspirasjonsteorier du sikter til, og hvilke konkrete artikler eller saker i Document du mener bygger på disse?
Videre skriver du:
De grunnleggende prinsippene redaktørstyrte medier er underlagt – om imøtegåelse, kontroll av opplysninger, balanse og sannhetssøken – er fraværende.
Dette er ikke en påstand om én enkelt artikkel eller én enkelt sak. Du skriver at disse grunnleggende journalistiske prinsippene er «fraværende» hos Document.
Document har publisert hundretusener av artikler gjennom årene. Jeg har selv skrevet nærmere 1700 artikler for Document i løpet av de fire årene jeg har vært her, basert på research og kildehenvisninger.
Mange av dem er analyser av medienes USA-dekning, hvor jeg har funnet utallige løgner, halve sannheter og fordreininger. Jeg sender deg gjerne noen eksempler.
Hvordan kan du på bakgrunn av dette konkludere med at imøtegåelse, kontroll av opplysninger, balanse og sannhetssøken er «fraværende» hos Document? Hvilket faktisk grunnlag har du for en så omfattende påstand?
Sannhetssøkende journalistikk
Du skriver:
Problemet med Rustads fortsatte medlemskap i Redaktørforeningen er at det uthuler hva det vil si å være et redaktørstyrt medium. Ideen om redaktøransvar kan ikke strekkes så langt at den omfatter det Hans Rustad bedriver på Document.no. Da brister den og blir til ingenting. I den grad «meningene» hans er relevante, handler det om at en sannhetssøkende journalistisk praksis ville ha gjort mange av dem umulige å opprettholde.
Som nevnt ovenfor har jeg skrevet en rekke analyser av norske mediers dekning. Etter at du og to andre journalister i Morgenbladet meldte dere ut, har jeg også analysert deres artikler i Morgenbladet.
I en av dine artikler, om den såkalte Gestapo-frakken, fant jeg konspirasjonsteorier, usannheter og en journalistisk fremstilling som lå langt fra det du selv beskriver som sannhetssøkende journalistikk.
Jeg arbeider nå med en artikkel av Ingeborg Bergem om Trump-tilhengere. Hennes fremstillinger gir et usant bilde av millioner av mennesker fra arbeiderklassen, og artikkelen ville hatt problemer med flere av prinsippene i Vær Varsom-plakaten.
Dere snakker også om hetskampanjer i det åpne brevet om Hans Rustad. Jeg vil karakterisere både din artikkel om Bovino og ICE-agenter som hets, på samme måte som Bergems artikkel om Trump-tilhengere, hvor hun setter millioner av dem i en rasistisk bås.
Så spørsmålet blir:
Hvilke konkrete kriterier bruker du når du vurderer om en journalistisk praksis er sannhetssøkende, og gjelder de samme kriteriene for Morgenbladets journalister som for Document?
Vi forstår ikke jobben vår
Du fortsetter med dine uredelige anklager mot Document:
For oss andre gjør det jo vondt å bli felt i PFU. Da har vi gjort feil, vi har ikke lyktes i jobben vår. Men det er ingenting ved Documents virksomhet som tyder på at de har en slik forståelse av hva «jobben vår» består i. Før man engang er kommet til første punkt i Vær Varsom-plakaten, har jo Document hoppet av.
Kan du utdype hva du mener med at «ingenting ved Documents virksomhet» tyder på at vi har en forståelse av hva «jobben vår» består i?
Du beskylder oss for å ha «hoppet av» før vi engang har kommet til første punkt i Vær Varsom-plakaten. Det interessante er at punkt 1.1 slår fast at ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati.
Er det ikke da grunn til å spørre om det er dere som bryter med dette grunnprinsippet når dere forsøker å frata Document status som en del av den frie og uavhengige pressen?
Shada-saken
Du trekker frem én konkret sak, Shada-saken, og skriver at den «burde i seg selv ha resultert i en behandling av medlemskapet».
Hvis du med dette mener at én sak er tilstrekkelig til å få vurdert et redaktørskap, må du forklare hvorfor.
Og hva er det som gjør Shada-saken i Document så ekstraordinær at du mener den «i seg selv» burde være nok?
Men dersom én sak er nok til å sette spørsmålstegn ved en redaktørs medlemskap, må man også spørre hvilken standard du mener skal gjelde for andre redaktører og medier.
Det finnes utallige eksempler på omfattende og samordnet mediedekning der sentrale opplysninger har vært feil, utelatt, mangelfulle eller direkte misvisende. Koronapandemien, Russiagate, dekningen av Joe Bidens kognitive helse, Hunter Biden-laptopen, Covington-saken, Birgitte Tengs-saken, Baneheia-saken, Erik Schjenken-saken, Hamse Ali-saken og 17. mai-angrepet på russ i Bergen er bare noen eksempler.
En trussel mot pressefriheten
Jeg følger med fra den andre siden av Atlanteren og er forundret over det jeg oppfatter som en systematisk forfølgelse av dem som ikke følger den etablerte konsensusen. Det gjelder ikke bare Document, men også mange andre.
Jeg har også skrevet en kommentar om din artikkel der du beskylder Donald Trump for angrep på ytringsfriheten og pressefriheten.
Mitt siste spørsmål til deg er derfor:
Er ikke nettopp det som du og dine kolleger nå gjør mot Document, som du anklager Trump for å gjøre mot pressen? Eller gjelder det én regel for dere og en annen for oss?



