Hans Rustad møter Redaktørforeningen torsdag 15. oktober. Styret skal deretter ta stilling til spørsmålet om en formell advarsel i et ekstraordinært styremøte fredag 16. oktober. Her legger vi frem brevet fra Norsk Redaktørforening og det fulle tilsvaret fra Hans, slik at leserne selv kan vurdere grunnlaget for saken. Vedlagt er også Volda-rapporten – en innholdsholdsanalyse av Document.no som ble bestilt av Medietilsynet i 2023, samt en oversikt over PFU-sakene.
Brevet fra Norsk Redaktørforening: 2026-09-28 Brev til Hans Rustad også publisert 13.10.26:
Hans’ svar til dette brevet: Tilsvar- NR – Hans Rustad
Til styret i Norsk Redaktørforening
Jeg viser til styrets brev av 28. september 2026 og gir med dette mitt tilsvar før styret tar stilling til en advarsel etter vedtektenes § 8.
Jeg bestrider at brevet dokumenterer grunnlag for en formell advarsel. Nedenfor svarer jeg på styrets tre punkter i samme rekkefølge som i brevet. Document Media har et tydelig redaksjonelt ståsted, og jeg retter skarp kritikk mot andre medier. Jeg bestrider at dette, eller materialet styret hittil har lagt frem, viser at jeg opptrer «åpenbart i strid med foreningens formål».
1 Forholdet til grunnleggende journalistiske prinsipper
Da Document fikk produksjonstilskudd første gang, bestilte Medietilsynet en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Rapport nr. 122/2023 undersøkte blant annet 385 artikler, åtte podkaster og 14 sendinger på DOC-TV. Om kildebruken skriver forskerne på side 12:
«Hele 94 prosent av nyhetsartiklene viser til eksplisitte skriftlige kilder.»
«Hvis vi ser på kildebruk samlet sett, finner vi at det i kun fem prosent av artiklene ikke oppgis noen kilder overhodet. Her skiller Document seg positivt ut, også i alminnelig norsk journalistisk sammenheng.»
«Så langt vi kan se, refereres kildene forsvarlig, og vanligvis med lenke til originalsak hvis disse er nettkilder».
Forskerne konkluderte med at Document driver journalistisk virksomhet, produserer tilstrekkelig eget stoff og i all hovedsak dekker demokratisk relevante og dagsaktuelle temaer. De fant ingen åpenbare brudd på Vær Varsom-plakaten i utvalget av redaksjonelle artikler og sendinger.
Document har ikke endret form eller type artikkelproduksjon siden undersøkelsen. NR må derfor vise hvilket nyere materiale som skal begrunne den motsatte, generelle konklusjonen om våre kildehenvisninger og vår journalistiske vilje.
Kontradiksjon og opplysningskontroll
Styret viser til et «omfang av manglende kontradiksjon». Jeg legger til grunn at dette særlig sikter til samtidig imøtegåelse etter VVP 4.14. PFU-oversikten i vedlegget viser fem bruddsaker på dette punktet i perioden 2018–2026. Fire av disse kom etter klager fra Harald Klungtveit eller Filter Nyheter. Hvert brudd må tas alvorlig, men fem saker over denne perioden dokumenterer ikke i seg selv at «vesentlige deler» av Documents egenproduksjon mangler samtidig imøtegåelse. Dersom styret bygger på andre publiseringer eller bruker «kontradiksjon» i en videre betydning, ber jeg om at dette konkretiseres.
Av åtte bruddsaker om VVP 3.2, kildekritikk og opplysningskontroll, kom fire fra Harald Klungtveit eller Filter Nyheter. Tallene og de enkelte avgjørelsene er dokumentert i vedlegget nedenfor. De opphever ikke vårt ansvar for de konkrete publiseringene, men gir ikke i seg selv grunnlag for styrets påstand om en gjennomgående praksis i vesentlige deler av produksjonen.
Kommentarfelt og dagens tiltak
Vi tar også ansvar for modereringen. Kommentarfeltene på Documents egen nettside forhåndsmodereres. Facebook fungerer annerledes og krever oppfølging etter publisering. Som hovedregel fjerner vi innleggene fra Facebook etter rundt ti dager. Vi har sett kommentarer fra profiler som fremstår som falske, men kan ikke fastslå hvem som står bak dem eller motivet deres. Styret bør vurdere dagens rutiner dersom kommentarfeltene trekkes inn i medlemskapssaken.
Mange andre redaktørstyrte medier har stengt eller begrenset kommentarfelt, noe som er relevant når antall modereringssaker sammenlignes på tvers av medier.
De sju bruddsakene som omfatter VVP 4.17 fordeler seg over flere år, med tre saker i 2021. Det var ingen brudd på dette punktet i 2019, 2022, 2024 eller 2025.
2 Skillet mellom journalistikk og aktivisme
Jeg bestrider at Documents redaksjonelle ståsted i seg selv gjør virksomheten aktivistisk. Styret må vise hvilke publiseringer og handlinger som begrunner denne karakteristikken. Kravet om et tydelig skille mellom fakta og kommentar gjelder også for medier med et uttrykkelig politisk eller ideologisk perspektiv.
Document har et tydelig ståsted og publiserer både nyheter og kommentarer. Også Klassekampen har en klar politisk profil og gjenkjennelig vinkling. Volda-rapporten nevner Klassekampen, Dagen og Norge IDAG som eksempler på medier med ideologiske eller religiøse vinklinger som mottar produksjonstilskudd. Et redaksjonelt perspektiv er forenlig med journalistikk; spørsmålet er hvordan opplysninger blir kontrollert og presentert i hver enkelt sak.
Vi dekker blant annet barnevernet fra perspektivet til familier som ufrivillig kommer i kontakt med det. Andre medier forteller flyktningers historie og ferd til Norge fra flyktningenes perspektiv. Begge er legitime redaksjonelle valg. Styret må identifisere hvilke konkrete publiseringer det mener visker ut skillet mellom fakta og kommentar, og hvilke faktiske opplysninger leseren i så fall er blitt villedet om. Det samme gjelder henvisningen til oppfordringer og praktiske opplysninger om pengestøtte i barnevernssaker.
Bevar Norge
Møteplassene begynte som en mulighet for Documents lesere til å treffes. Da aktiviteten vokste, skilte vi den ut. Bevar Norge ble stiftet 12. november 2025, har organisasjonsnummer 936 693 199 og eget styre. Vedtektenes § 3 beskriver foreningen som en selveiende og frittstående juridisk enhet. Bevar Norge har egne mål og organiserer selv sine aktiviteter. Document organiserer ikke møtene; vi deltar som gjester. Den historiske forbindelsen er åpent beskrevet på foreningens nettside.
I vårt første møte trakk jeg parallellen til venstresidens medier. De ble akseptert som legitime deltakere i offentligheten, med et tydelig politisk ståsted. Document må ha samme rett til å delta. Etter mitt syn dominerer venstresiden nå mediene, og vi behandles som en fiende fordi vi utfordrer deres perspektiv. Dette skjer samtidig som velgere over store deler av Vesten beveger seg mot høyre. Mediene burde forsøke å forstå denne bevegelsen og menneskene bak den.
Styret bruker ordet «sannhetssøkende» og anklager Document for aktivisme. Da må de samme kravene gjelde for andre redaksjoner. Etter mitt syn har store deler av norsk presse drevet Trump-hets i ti år, med en ensidighet som vanskelig lar seg forene med idealet om sannhetssøkende journalistikk. Jeg mener denne dekningen nå også kan skade norske sikkerhetsinteresser. Forholdet til vår viktigste allierte krever at offentligheten får et opplyst bilde av amerikansk politikk og ledelse. Hvor går styrets grense mellom journalistikk og aktivisme når det gjelder denne dekningen?
Det er også verdt å nevne at det politiske partiet Rødt eier om lag 20 prosent av Klassekampen. En direkte eierforbindelse til et politisk parti er altså forenlig med journalistisk virksomhet. Da må styret forklare hvorfor Documents historiske forbindelse til Bevar Norge, som nå er en selvstendig forening med eget styre, skal begrunne en anklage om aktivisme.
3 Forholdet til tilliten til redaktørstyrte medier
Jeg bestrider at formålet med min mediekritikk er å bryte ned tilliten til redaktørstyrte medier. Formålet er å holde mediene ansvarlige for hvordan de utøver sin makt og fyller sin samfunnsrolle. Tillit må bygge på at publikum kan etterprøve opplysningene og møte ulike perspektiver. Kritikk av ensidighet, feil og utelatelser er en del av dette arbeidet. Styret anerkjenner selv at også hard og skarp mediekritikk er legitim, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4. Jeg ber styret forklare hvordan det skiller slik kritikk fra det styret mener er et forsøk på å bryte ned tilliten.
NR rettet offentlig kritikk mot meg i 2021, med henvisning til min omtale av andre redaktørstyrte medier som løgnere, men vedtok ingen formelle sanksjoner. Når styret nå hevder at omtalen er blitt mer konsekvent og generell, og viser til betegnelser som «løgnere», «konspirasjon» og «dypstaten», ber jeg om at uttalelsene identifiseres med datoer og full sammenheng. Løsrevne betegnelser slik Filter Nyheter har fremskaffet fra ulike Skogpodder gir ingen mening uten konteksten. Jeg må få anledning til å svare på de konkrete uttalelsene styret bygger sin vurdering på.
Jeg opplever en lukking av norsk offentlighet som er uten sidestykke i min tid som redaktør. Når adgang til rettssaler, pressekonferanser og politiets pressekanaler knyttes til status som redaksjonsstyrt medium, får spørsmålet om hvem som anerkjennes som journalist, helt konkrete følger. Dersom de etablerte mediene samtidig gjør utfordrernes journalistiske legitimitet til et spørsmål om politisk ståsted, oppstår et lukket system: De som allerede er innenfor, får definere hvem som slipper til. Norsk Redaktørforening bør motvirke en slik utvikling og forsvare også utfordrernes plass i offentligheten.
Konklusjon
En formell advarsel forutsetter etter § 8 at et medlem opptrer «åpenbart i strid med foreningens formål». Styrets påstander om kildehenvisninger står mot en konkret uavhengig innholdsanalyse. De øvrige anførslene er ennå ikke konkretisert slik at jeg kan imøtegå publiseringene og uttalelsene de bygger på. Jeg ber styret legge rapporten og PFU-oversikten til grunn, oversende det konkrete materialet bak sine tre hovedpunkter og gi meg anledning til et supplerende tilsvar før beslutning. På det foreliggende grunnlaget bestrider jeg at vilkåret for en advarsel er oppfylt.
Med vennlig hilsen
Hans Rustad
Vedlegg: Rapport nr. 122 Volda
Norsk Redaktørforening sendte en ny epost 8. oktober med tilleggsspørsmål: Tilleggsspm fra NR
Dette ble besvart av Hans i en epost datert 13.10.26:
her er mitt svar på tilleggspørsmålene fra Tora
Tilleggsspørsmål vedr ditt NR-medlemskap Styret i Norsk Redaktørforening viser til brev som ble sendt til deg 28. september 2026 vedrørende ditt medlemskap i Norsk Redaktørforening.I tillegg til de tre spørsmålene som ble tatt opp i brevet, vil styret gjerne høre dine synspunkter på følgende: I Norsk Redaktørforenings vedtekter § 2 om formål og oppgaver heter det at foreningen skal «forsvare og skape respekt for medienes selvjustis og integritet.»Vi viser til Documents publisering av innlegget «Hurra for modige Høyre-kvinner!» 24. september, dagen etter at RA Stavanger ble felt i Pressens Faglige Utvalg for å ha publisert det samme innlegget.Vi viser også til ditt svar til en person som hadde klaget inn Document for PFU (omtalt i TV 2 onsdag 7. oktober) samt dine uttalelser om at PFU er radikalisert og bør byttes ut. Hvordan vil du vurdere disse eksemplene i lys av NRs vedtekter om å vise respekt for medienes selvdømmeordning? Vi ber om at du i ditt svar til styret innen 13. oktober, også svarer på det.TilleggsspørsmålSvar. om RA og Anne Kalvig: PFU og NR må tillate offentlig debatt om avgjørelser som er kontroversielle. Det var denne i særdeleshet. Akkurat som i rettsvesenet må det være et visst samsvar mellom folks oppfatninger og medienes verdier. Hvis PFU fortsetter langs det sporet de nå har slått inn på kommer PFU til å låse mediene til oppfatninger kjent under navnet woke.Pendelen har svingt i synet på pride og trans.Vi synes folk har krav på å få se at PFU anser debatten om trans til å ha en parallell til synet på jøder i mellomkrigstiden. Vi tror ikke mange er enig.Eposten til anonymisert klager til PFU var ubetenksom, men langt fra truende. Det var ment som en formaning. Vedkommende vet godt hva jeg siktet til og offentlighet vil kunne skade barna. TV2 slo opp dette på en ondsinnet måte. Document har ikke skrevet «mye om mannen», han er knapt omtalt. Bevisene mot mannen ble ikke avvist av retten som grunnløse, de ble nektet fremlagt, stikk i strid med loven. Jeg har en mistanke om at TV2 er klar over dette, men velger en vinkel som er mest mulig til skade for undertegnede.Synet på PFU: Hvis ordningen skal fungere må det inn et større spektrum av meninger i utvalget. Selve ordningen er ok, men det må legges større velvilje for dagen når det gjelder syn på samfunnsproblemer/konflikter.Man får den respekt man fortjener. Jeg tror et forsvar for ordningen nettopp kan være å være ærlig om at utvalget er i utakt med en stor del av opinionen.Når en av våre journalister blir dømt for å ha outet ungdommen som dro til Huddersfield for å drepe et menneske fordi vi linket til BBC som bruke fullt nav og moren en stund senere står frem i en stor artikkel i Daily Mail med fullt navn og bilde, styrkes ikke akkurat respekten.Den senere tid har det vært en lavine av anmeldelser og alt synes å bli antatt, også saker som virker helt useriøse.Vendetta er sjelden noen god strategi. Saken om Bjørn Kristoffer Bore som bestemmer sin egen habilitet var nesten ikke til å tro.h
Hans Rustad skrev også et kommenterende tilsvar som ble publisert 13.10.26:
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.
