Kommentar

Bilde: Bildene av Barack Obama på Richard Bransons private øy i Karibien fungerte på en annen måte enn da han hadde president-nimbusen. Nå var det mere et hevet øyebryn: -Så dette er hvem du omgås og føler deg hjemme blant? Bildet er tatt på Moskito Island 7 februar. Foto: Reuters/Scanpix.

Hvis man lytter til norske mediers dekning av amerikansk politikk blir man dum. Det er også meningen. Hvis NRK skulle ta inn over seg det som skjedde, ville hjernene på Marienlyst sprekke. Amerikansk politikk er fylt av enorme motsetninger, men det er et tegn på liv når tradisjonelle liberale medier har artikler som bryter med konvensjonelle oppfatninger.

Når Matt Lewis’ artikkel om Barack Obama: Barack Obama’s Politically Active Post-Presidency Isn’t Normal, or Good kan komme på trykk i liberale thedailybeast.com,er det et bevis på det finnes helt andre versjoner og et helt annet syn på Obama enn det vi er vant til. I de blindes rike – Norge – er den enøyde konge («NRK»).

Mens mange kritiserer Obamas politikk – de fleste er enige om at utenrikspolitikken var en fiasko, hvis ikke katastrofe – er det færre som analyserer ham from afar og på et mer grunnleggende sett.

Obama kom inn out of nowhere. Han hadde ikke en gang sittet ferdig én periode i Senatet før han stilte som president. (Apropos alle som kritiserer Trump for manglende erfaring.)

Han ble båret frem på en bølge av forhåpninger og – det ser vi med større klarhet nå – noe som minnet om tilbedelse: Han var den første svarte presidenten, han var ung, handsome og intelligent, veltalende. En svart Abraham Lincoln? (En av de som falt for dette bildet var Den norske Nobelkomité.)

Mange trodde Obama ville forene USA, som allerede var sterkt splittet. Men Obama valgte ideologien og ble den mest venstreliberale presidenten i amerikansk historie. Det snakker ikke europeiske medier om for de er enda mer venstreorienterte. De snakker bare om republikanske presidenter og maler dem som cowboyer, infantile, dumme, farlige, egoistiske menn. Adjektivene har kulminert med Trump som får alle hengt på seg, i et slags tipping point: Tyrann eller brølape? Man har en hel kortstokk som spilles ut.

George W. Bush fikk laget en kortstokk med de viktigste personene i Saddam Husseins maktpyramide: Konge, dronning, knekt osv. Mediene har laget en tilsvarende kortstokk over Trump-administrasjonen: Trump er mentalt ustabil (Amanpour som siterte Howard Stern mandag), Bannon er «hvit supremasist» ifølge Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, Kellyanne Conway lever i et parallelt univers siden hun oppfant begrepet «alternative fakta» og får slengt etter seg spydigheter og bemerkninger, som da hun ble avfotografert sittende med bena trukket opp under seg i sofaen i the Oval Office. ( – En posisjon hun ser ut til å være vant til.) Ivanka og Jared Kushners posisjoner er tegn på nepotisme. Sessions er rasist, Stephen Miller er ideologisk farlig som Bannon og skrev det første MuslimBan-dekretet. De driver med «mørke ting» i Det hvite hus. Når Aftenpostens korrespondenter skal rapportere Bannons tale på the Conservative Political Conference, plukker de ut sitater fra et intervju helt ut av kontekst. Det er som å jukse i kortspill å tro du aldri skal bli avslørt. Mediene vil vinne hele tiden. Men medier skal ikke vinne, de skal hjelpe folk å forstå hva som skjer. Hvis de inntar en posisjon og forsvarer den med alle midler – slik de nå gjør – bør de ikke bli overrasket over at det omsider kommer et motangrep.

Når kortstokken over Saddam Husseins betrodde menn er byttet ut med en kortstokk over USAs president og hans «menn», har noe skjedd. Det er ikke bare et lettvint bilde. Det beskriver en utvikling der nasjonsbygging ute er avløst av strid om hva som er nasjonen hjemme.

Det er her Lewis artikkel kommer inn: Obama er ikke den pene, intelligente moderate presidenten som han gjerne vil fremstå som: Et symbol på en intelligent global elite som vil det beste og har teknokratens kjølige intellekt. Han hadde et program, som brøt med det tradisjonelle amerikanere oppfatter som USAs konstitusjonelle ryggrad: En lojalitet til forfatningen. Det konservative USA vil at Høyesterett skal beskytte forfatningens prinsipp om checks and balances. Den skal fortolke forfatningen, ikke omfortolke den slik at den tilpasses nye prinsipper.

Denne revolusjonære siden ved Obama er norsk offentlighet helt ukjent med. Ikke rart, for det stemmer helt med det revolusjonære programmet som vesteuropeiske myndigheter har ført de siste 30-40 år: Med sikte på å skape helt nye grenseløse samfunn under en global kapitalisme.

Rettighetskulturen er en viktig del av denne, og den har vært en brekkstang for å bryte opp majoritetskulturen. Lesbiske, homofile og transer har vært brukt, uten at de helt forstår at de er blitt plassert i harms way.

Obama var for handelsavtalene som gjorde at handelsunderskuddet med Kina og bare Kina var på 400 milliarder dollar i året. Kina ble rikt, pengene havnet i Kina og amerikanerne fikk forbruksvarer. Men lønnsmessig har Middle America stått stille i årtier. Apple og Facebook ble styrtrike, men de pengene befinner seg overseas. Hvilket peker på noe merkelig med moderne kapitalisme: Den har løsrevet seg fra nasjonal tilhørighet og lojalitet, men menneskene som leder dem vil gjerne bruke det nasjonale rommet som arena for seg selv, bedriftene og de smarte menneskene de tiltrekker seg fra hele kloden.

Tech-bedriftene som undertegnet på protesten mot innreiserestriksjonene, som var en midlertidig suspensjon, demonstrerte at de ikke bryr seg om USAs sikkerhet, kun sine egne muligheter til å hente de beste hjernene fra hele verden.

FBI meldte i går at de har 300 pågående etterforskninger av innvandrere mistenkt for voldelig virksomhet.

Trump offentliggjorde i går det nye dekretet om innreiserestriksjoner, og blant punktene er forsvar for vold som ett ekskluderende kriterium.

Obama turde aldri å konfrontere den voldelige siden av islam. Hvis man skal bekjempe terror må man avgrense og demme opp for radikal islam. Men det føderale politiet hadde ikke en gang adgang til San Bernardino-parets sosiale medie-kontoer.

Men dette er de liberales profil: See no evil, hear no evil.

Det var en grunn til at Obama mistet fatningen når terror skjedde, og løy bevisst som om drapet på ambassadør Stevens i Benghazi.

Dette synet på en fiende er uamerikansk. Thomas Jefferson sa at for å bli amerikansk må man legge igjen den kulturen som strider mot amerikanske frihetsverdier. Obama har gjort det å bli amerikansk til en liberal suppe der alt går.

Når Demokratene og venstresiden fortsetter å hamre mot Trumps restriksjoner gjør de i virkelligheten det gulvet de står på, tynnere og tynnere.

Slik det også skjer i Europa: Jo mer NRK, TV2 arbeider for fri innvandring til Norge, jo mer umulig blir den posisjonen de plasserer seg i når neste terrorangrep skjer.

Denne forfalskede versjonen av hva det vil si å være amerikaner, var naturlig nok truet av de konservative og Middle America. Disse måtte derfor nedkjempes og her kommer Obamas dirty tricks inn. Det glapp ut av Obama: Hvite som klynger seg til våpen og Bibel. Hillary som langer ut etter Deplorables.

Det er samme holdning NRK har til Symposium 2016. Trond Bakkevig: «De bruker kristendommen til politiske formål». Som om han ikke gjør det samme.

Obama var en divisive president, i en grad nordmenn ikke har anelse om. Når han nå velger å forbli i Washington, for, etter sigende – å skulle lede kampen mot Trump, høyner han innsatsen, for å forbli i kortspråket. Nesten alle presidenter har forlatt Washington, de som har blitt har levd private liv.

Hans nærmeste medarbeider og venn, Valerie Jarrett, skal ha flyttet inn hos dem og Eric Holder skal ha en lederfunksjon. Obama bygger et team:

In a break from modern tradition, former President Barack Obama appears to be wading back into political waters.

“It’s coming. [President Obama is] coming,” former Attorney General Eric Holder told a gaggle of reporters last month. “And he’s ready to roll.”

Og her er det Obama allerede er i ferd med å svekke sin posisjon som en opphøyet historisk president: Selv hans medie-støttespillere rapporterer informasjon som bidrar til å så tvil om hans integritet og troverdighet. Flere handlinger Obama foretok seg, rappportert av New York Times, underbygger en mistanke om at han kan ha stått bak avlyttingen av Trump:

We don’t know the scope of involvement he has planned. The New York Times, though, reported that Obama’s team rushed to preserve intelligenceregarding possible contacts between Trump’s presidential campaign and Russia. That since leaving office, Obama tapped Holder to chair a new group focused on helping Democrats with redistricting efforts, while his loyal holdovers are leaking secrets about the Trump administration.

 Dette er ved å bli de liberale medienes store mareritt: De må rapportere brokker av sannheten, genuine saker, som vedtaket om å tillate at avlyttet informasjon kunne deles mellom alle de 17 «e-tjenstene». Når man siden får høre av samme avis at Obamas folk arbeidet på høytrykk for å samle og spre etterretning om Trump og russerne til flest mulig, får man uten å ville det konturen av en intensjon i fanget.
Hvis Obama tror at han kan gjøre dette uten å bli avslørt, tar han grundig feil. Mistanken om at Trump kan ha rett, er allerede ved å feste seg og deles av flere. Jo mer CNN latterliggjør presidenten, jo svakere står deres troverdighet. Amanpour intervjuet i går Chris Rudd, leder av Newsmax, som har kjent Trump i 20 år. Hans rolige selvsikre oppfatning gjorde at Amanpour ikke kom noen vei: Trump er helt rolig, han vet presis hva han gjør, sa Rudd. Amanpour skulle ha ham til å innrømme at han er klar for innleggelse.
Trump har sin egen direkte stil: Han går rett i strupen på Obama. Mediene reagerer instinktivt med å beskytte deres posterboy. Men heller ikke Obama unngår nå at man ser bakenfor fasaden. Det kan også være noe i Trumps kritikk, skriver Lewis:
Organizing for Action, a successor to the Obama campaign, is urging progressives to attend Republican town hall meetings.
 Hva ville skjedd hvis Trump hadde oppfordret sine tilhengere til å gå inn på Demokratenes møter? Demokratene og Obama leker med ilden. USA har fått en voldelig venstreside.
Obama er også en som har brutt med konvensjonene. Det er feil at det bare er Trump som er en bølle. Forskjellen er at Obama er mer sofistikert, skrive Lewis. Men han tiltar seg retten til å definere hva som er hva og går inn for å ødelegge motstanderen. Dette får ikke oppmerksomhet i Vest-Europa hvor mediene opererer på samme måte:
Obama, however, will remain politically active; that break with tradition is simply another aspect of his political abnormality. The truth is that Barack Obama bears a lot of responsibility for destroying what had been acceptable standards—the destruction of which ultimately made possible Donald Trump’s ascendancy. While Obama now poses as a defender of decorum, tradition, and protocol, he (in a much subtler way) flouted convention.
Den globale eliten oppfatter seg selv som smartere enn andre, som mer sofistikerte. De har rett til å styre i kraft av sin smartness. Derfor kan denne eliten ikke anerkjenne Trumps seier.
Hva dette kan få å si for amerikansk politikk er ikke godt å si. America er i unchartered waters, og parallellen til Europa er klar: Den smarte eliten anser de andre for å være dem underlegne, på alle måter. Det er de pene som skal vinne, de smarte, entreprenører, grønne økovennlige, og selvfølgelig klarer de å forene toleranse, humanitet og lønnsomhet.
Denne eliten hadde alt «going for them», da Brexit og Trump ødela alt.
En ting taler mot Obama: At han ikke var en spesiell dyktig politiker. Han oppnådde ikke mye. Investorer kan godt være politisk korrekte, men de er ikke villig til å ofre noe for idealene. De ser etter vinnere. De tror Trump blir lønnsom for dem.
Den harde ideologiske kampen er derfor noe uvanlig for Amerika:

Along the way, he got us used to a lot of things that his team is now accusing Donald Trump of inventing. Think Donald Trump is an undignified reality star? Yeah, remember the time that Obama gave an interview to a YouTube star who drinks cereal out of a bathtub? Cultural degradation doesn’t just happen overnight.

Do you think President Trump was the first politician to have a casual relationship with the truth? Then answer this: Who said, “If you like your doctor you can keep your doctor” and that ISIS is the “JV team”?

Don’t get me wrong—in his outward demeanor and rhetoric, Obama generally acted much more like a traditional politician than does Trump. But while the narrative seems to be that Obama was kind and normal—and that Republicans were mean and obstructionist—it takes two to tango. Don’t forget that Obama curtly told Republicans “I won” when they were first trying to negotiate with him.

Yet, his façade masked a partisan motivation that harmed not only the nation and the Constitution but also his own party.

Fasade og realitet: Virkeligheten innhenter også Obama. Noen i mediene har begynt å huske hva han sa og når han sa det.

Obama vil nå bruke den kapitalen han opparbeidet som medienes kjæledegge til å bekjempe den sittende presidenten.

By turning his term into a never-ending, eight-year campaign, Obama established a non-traditional presidency which begat an even more non-traditional president as his successor. He will open even more previously-locked doors by continuing his tradition of ignoring tradition.

 Hvis man begynner å se Trump som et logisk resultat av Obama, får den liberale fortellingen et problem. Da er det plutselig deres politikk som er årsaken til helomvendingene i Storbritannia og USA.
Det er en ulidelig tanke for venstreorienterte og liberalere. Men ved å ta opp kampen mot Trump vil deres ansvar – og skyld – komme til syne.