Kultur


Søren Lexow-Hansen (1845-1919)
Vala (Volven), bronse (støpt 1890), Nasjonalmuséet, Oslo.

Det praktfulle diktverket Voluspå (Volvens spådom) er sannsynligvis blitt til i Norge omkring år 1000. Det levde i muntlig overlevering fra slekt til slekt inntil det ble skrevet ned på Island på 1200-tallet. Fra gammelnorsk er det blitt gjendiktet til nyere norsk av flere dyktige oversettere, deriblant av Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934) i 1905.

David Monrad Johansens (1888-1974) musikalske storverk, Voluspaa for solister, kor og symfoni-orkester ble uroppført i 1927. Det henter teksten sin fra Mortensson-Egnunds oversettelse, men komponisten foretar enkelte endringer.

Man kan undres på hvorfor nordmenn flest ikke kjenner og verdsetter dette musikkverket som den skatt det er. Uroppførelsen ble en stor begivenhet i mellomkrigstidens norske musikkhistorie, og det ble gitt uttrykk for at dette var det betydeligste korverket som norsk musikk hadde frembragt på lange tider. Men deretter kom i alle fall tre forhold til å spille inn:

Mortensson-Egnunds oversettelse er krevende å tilegne seg. De nynorske ordene kan oppleves noe vanskelige å forstå – og jeg har derfor skrevet en «hjelpetekst» ved siden av. Dessuten forutsetter Innholdet kjennskap til norrøn mytologi – og jeg har derfor også ført opp noen saksopplysninger.

Så har David Monrad Johansens musikkstil i mine ører en norsk-nasjonal dåm og bryter litt med de musikk-idealer som man fremelsket etter 2. verdenskrig. Verket uttrykker både tekstlig og musikalsk en beundring og respekt for norsk kultur og historie, en nasjonal tilhørighet og sammenheng, som knappest kom til å behage smaksdommere i ettertid.

Sist, men ikke minst, holdt David Monrad Johansen ikke sin sti ren under krigen, og som mange med ham, havnet han ikke akkurat på noen grønn gren i årene som fulgte.

Men ingen kan beskrive diktverket Voluspå bedre enn komponisten selv i sitt forord til musikkverket:

Voluspaa er et levende dikterverk. Det er i dag like aktuelt som den gang det blev til og det vil alltid vedbli å være det. Det behandler saavel hele menneskeslektens som det enkelte individs tilværelse fra ophavet, gjennem glad kraftutfoldelse til trængsler, undergang og død, for saa sluttelig å tone ut i beretningen om det nye Gimle, haabet om en ny og bedre tilværelse hvor alt er fred og sæle – et skønt uttryk for den længsel som rummes i hvert menneskes sind.

Vi kan nå høre tredje og siste del av verket, den omfatter siste del av volvens spådommer. Her forutsier hun den nye og bedre tilværelse som kommer etter glad kraftutfoldelse, trengsler, undergang og død. Denne delen innledes med et to minutters forspill som antyder den gode jorden som oppstår (35:00 – 37:20). Deretter synges teksten (37:20 – 44:30). Den er nedenfor skrevet slik vi finner den i David Monrad Johansens partitur.

Ser ho upp koma /…… / Opp ser jeg stige 1)
andre gongen /…….…. / for andre gang
jord or have /………….. / jorden fra havet,
atter grønklædd. /…… / atter grønnkledd.
Fossane fell, / ………… / Fossene faller,
flyg ørn yvir, /………… / ørnen(e) flyr over
ho som på fjell / ……. / den som på fjellet 2)
fisken veider. / ……… / fisken fanger.

Daa mun atter /……. / Da skal atter
undersame / ………… / underfulle
tavlur av gull /………. / brettspill av gull
i grase finnast, /…… ./ i gresset ligge,
som dei aatte / ……../ slike som de hadde
i upphavs-tidi. /……. / i de eldste tider.

Daa mun aakrar /……. / Da skal åkrene
usaadde vekse; / ……. / usådde vokse.
illt mun batne, /………. / Ondt skal bli bedre,
Balder han kjem. /..… / Balder, han kommer. 3)
Hod og Balder / ……… / Hod og Balder 4)
bur paa tufti. / …………. / bor hos Odin. 5)
:/: Brødre-sønir /…….… / Brødre-sønner 6)
byggje saman. :/: /…… / bygger sammen.

Sal ser ho stande /….…. / Slott(et) ser jeg stå der, 7)
fagrar’ enn sol, / …….…. / vakrere enn solen,

med gull er han takt /… / med gull er slottet tekket
paa Gim-lé. /……………… / på Gimle. 8)
Trivst der tyde /………… / Der trives vennlige,
trugne lydar, / ……………/ trofaste skarer,
mun i alder og æve / … / (de) skal i evige tider
ynde njote. / ……………. / lykken nyte.

:/: Daa den store /……. / Da den store 9)
stig på domstolen, / …. / setter seg til doms,
han fraa det høge /…… / han fra det høye,
som heimen styrer. /… / som verden styrer.
Han domar sèt, /…….… / Han avsier dommer,
og sakir sætter /.…….… / avgjør tvister,
set vé som alltid /…..…. / fastsetter hva som er hellig
vara skal. :/: /……………./ og alltid skal vedvare slik.

Anmerkninger

1) «ho»: Spåkvinnen (volven) bruker både «eg» og «ho» om seg selv. Det medfører tolkninger.

2) «ho som på fjell»: «den» er sannsynligere enn «meg»?

3) Balder: Gud som ble drept av en pil laget av misteltein. Anses som en mild og god gud.

4) Hod: Halvbror til Balder. Han ble lurt til å skyte pilen. En sterk, men blind gud.

5) «Tufti»: Dette henspiller nok på Hropts (Odins) tufter dvs. på Odins bolig. I partituret har dr. Erich Trummler trolig med komponistens aksept oversatt «på tufti» med «im Heime.» Odin: bl.a. visdommens gud.

6) «Brødre-sønir»: Kanskje sønnene til Hod og Balder. Balder og Hod forsonet seg med hverandre i dødsriket Hel.

7) «Sal ser ho stande»: I den musikalske sammenhengen, siden solisten (Volven) pauserer og bare koret synger, burde jeg vel brukt «hun» her?

8) Gimle: Navnet på salen/slottet i Åsgård. Åsgård er en veldig gudeborg som æsene bygget til seg selv i Midgard. Midgard er menneskene oppholdssted. Ordet «gimle» betyr muligvis «den som gir (eller har gitt) le mot ilden».

9) Det er usikkert hvorvidt dette verset representerer hedensk eller kristent tankegods. Hvem er Den store?

Mest lest