Nytt

Bildet: Verden glemmer lett at det finnes flere land i Sørøst-Asia enn Kina. James Mattis avbildet med sin sørkoreanske kollega Han Min-koo (t.v) og den japanske, Tomomi Inada, (t.h). Disse landene vet at uten USAs beskyttende makt vil de være en lett match for Kina. Europas skamros av Kina har ingen modererende virkning. Bildet er tatt på den 16. Shangri-La Dialogue-konferansen i Singapore lørdag. Foto: Edgar Su/Reuters/Scanpix

Den amerikanske forsvarsminister James Mattis er på en sikkerhetskonferanse i Singapore hvor han lørdag kritiserte Kina for militariseringen av øyer i Sør-Kinahavet.

Kina har tapt en sak for den internasjonale domstolen i Strasbourg, men bryr seg ikke om dommen, selv om det har ratifisert havrettstraktaten. Mattis kritiserte også Kinas «blatant disregard» for internasjonal lov og rett.

North Korea, Mattis said, is the major threat in the region and at odds with the international community. China, on the other hand, is a growing power that has benefited from 70 years of peace in the Pacific, but disregarded the concerns of some other Pacific nations, the secretary said.

Mattis said China’s construction of bases and man-made islands in the South China Sea is problematic due to the “nature of its militarization, China’s blatant disregard for international law and its contempt for other nations’ interest its effort to dismiss non-adversarial resolution of issues.”

The defense secretary added: “We oppose countries militarizing artificial islands and enforcing excessive maritime claims unsupported by international law. We cannot and will not accept unilateral, coercive changes to the status quo.”

Mattis etterlot ingen tvil om at Nord-Korea er hva han kalte «a clear and present danger» og han håpet på samarbeid med Kina når det gjaldt å kontrollere Nord-Korea. Men det forhindret ikke Mattis i å kritisere Kinas projisering av makt i områder andre gjør også krav på.

Dette er en politikk som har gjort landene i området nervøse i lang tid. Men når man hører politikerne rose Kina for å støtte Paris-avtalen må man lure på om de lider av hukommelsestap. Da er vissheten om Kinas maktpolitikk som blåst bort.

En av dem som går lengst i å rose Kina er tidligere SV-leder Erik Solheim, for lengst etablert som Sri Lanka-mekler og nå FNs klimautsending. Solheims ord har derfor en viss vekt.

Solheim uttalte fredag til NRK at den kinesiske statsminister Xi Jinping var et forbilde ikke bare på miljøområdet, men også når det gjaldt «fred og harmoni».

Solheim har slukt Kinas propaganda rått.

Norge har hatt tusenvis av unge maoister som beundret Mao og alt han gjorde, og ikke ville høre om skyggesidene.

Nå er det FNs klimautsending som mener at Kina er den nye rollemodellen, i stedet for USA.

Dette hadde ikke vært alvorlig hvis det ikke var for at også europeiske ledere beveger seg i samme retning.

Regjeringen Solberg har vist hva denne politikken innebærer: Den som skal være venn med Kina må unnlate å kritisere Kinas handlemåter. Det var kravet for normalisering av forbindelse.

Solheim innfrir kravet med entusiasme. Kina trenger ikke true ham en gang. De gamle sosialistiske refleksene fungerer fortsatt.

Men at europeiske ledere beveger seg i samme retning og vender seg bort fra USA, er langt mer alvorlig.

For Europa.