Sakset/Fra hofta

Lykkelandet? Skjermdump fra NRK Brennpunkts dokumentar.

Tirsdag sendte NRK et stykke grundig, kritisk granskende journalistikk; dokumentaren «Lykkelandet» fra Bergen. Onsdag følger byens største avis opp med denne krokfoten: – Tiggerne fortviler. De blir plaget og spyttet på.

NRK Brennpunkt jobbet i to år med dokumentaren. Det var en tung satsning, det er tydelig at man har brukt mye tid og penger på den. Hvorfor? Fordi man var på sporet av alvorlig kriminalitet. Pressen – i dette tilfellet NRK – oppfylte for en gangs skyld det som er pressens oppgave; kritisk granske og avsløre klanderverdige forhold i samfunnet. Selve samfunnsoppdraget.

Det var virkelig NRKs finest hour.

Lykkelandet tok for seg organisert, kriminell virksomhet blant sigøynere, hovedsakelig i Bergen.

Hva gjør Bergens største avis? Hvordan følger Bergens Tidende opp dokumentarens avsløringer? Følger de opp NRKs avsløringer med egne journalistiske undersøkelser?

Nei, de tar minste motstands vei: De drar til Robin Hood-huset for å oppsøke fire representanter for tiggerne i byen. Bergens Tidende tegner et helt annet bilde. Nå er tiggerne forfulgte uskyldigheter som plages og spyttes på:

– Vi føler oss mistenkeliggjort og folk kaller oss for mafia og kjeltringer, men vi er lovlydige mennesker. Nå føler vi at bergenserne ser på oss som kriminelle.

Onsdag kl 16.13 legger de ut denne saken, som ligger som toppsak på bt.no i flere timer:

«Før var folk veldig snille. I dag har det vært helt annerledes.» Det etableres et før og et etter dokumentaren.

BT treffer Dobre Anica (60), Toader Gino (45), Bicu Valeriu (44) og Bobu Angelica (60). «De sitter rundt et bord og snakker med BT via tolken Anca Stancu. De fire er svært engasjerte og snakker i munnen på hverandre, og tolken gjengir innholdet i deres meninger.» skriver avisen.

De fire kjenner hverandre fra Bergen. Noen forteller at de har vært her i fem år, med regelmessige turer hjem til Romania. Bobu opplyser at hun bor i et hus med andre. Dobre Anica og Toader Gino forteller at de bor på overnattingsbasen til Kirkens Bymisjon.

De har ikke sett dokumentaren, men vet hva den handler om. De sier at de føler seg stigmatisert og «har merket reaksjonene».

– Onsdag var mange mennesker sinte på oss. Før var de veldig snille. De tror vi er kriminelle etter det som har blitt vist på TV, sier Bobu Angelica.

Bergens Tidendes journalist er i det empatiske hjørnet: «Hun fremstår som svært stresset og påvirket av situasjonen.»

Og: «– Jeg har vært hjerteoperert og bruker medisiner. Jeg tåler ikke denne hatske stemningen.»

Så der har vi NRK: Ikke bare bidrar statskanalen til mobbing, man bidrar til mobbing av hjertesyke, eldre damer.

Bedre blir det ikke.

For noen år siden gikk det en debatt i pressekretser om denne formen for sabotasje. Ett medium kommer med en avsløring, gjerne en sak som vekker stor oppsikt. Så strømmer andre medier til og publiserer saker med kilder som ofte har sterk egeninteresse i å skyte den opprinnelige saken sønder og sammen.

Alt de skriver (eller sender) kan være riktig, saklig sett, men det fungerer uansett som en avsporing. Dette er er å undergrave kollegaers arbeid, undergrave det som i mange tilfeller er solid, grave-journalistikk. Det er simpelthen dårlig presseskikk.

Det skal sies at NRK selv laget en sak i samme kategori: – Tiggere blir sparket, slått og spyttet på av bergensere. Men i NRKs tilfelle er saken bare en del av et større bilde, hvor dokumentaren er en viktig del.

BT har tidligere forsvart romfolk og tigging, her fra en leder 29. april 2014:

Romfolk har like stor rett som alle andre til ikkje å bli førehandsdømde og ikkje bli diskriminerte. Tiggeforbod kan forsterka tendensane til stadig mindre toleranse for avvik og utanforskap. Eit mindre raust og romsleg samfunn tener oss ikkje til ære.

Toader Gino forteller BT om en ubehagelig opplevelse fra Nygårdsgaten onsdag ettermiddag. En mann passerte der han tigget:

– Han spyttet på meg og sa jeg var en del av romani-mafiaen. Noen jenter kom til, og så kom politiet, forteller han.

Tror Bergens Tidendes journalist selv på det han skriver? Han kommenterer selv: «Det er vanskelig å få tid og sted eksakt, og han har ikke navn på de to jentene. Vest politidistrikt har ikke registrert et slikt oppdrag.»

– Jeg finner ikke et slikt oppdrag registrert, men det kan ha forekommet uten å ha blitt loggført, sier operasjonsleder Bjarte Rebnord i Vest politidistrikt.

Jo, takk, vi kjenner igjen fenomenet. Etter 22. juli-terroren var det opplest og vedtatt alle at muslimer ble trakassert og banket opp i løpet av de timene som gikk før man fikk vite at gjerningsmannen ikke var muslimsk. Den myten punkterte Kjetil Østli i Aftenposten:

 Er det sant at innvandrere ble banket opp etter at bomben gikk av 22. juli? Landets 27 politidistrikter har søkt i loggene og ikke funnet en eneste hendelse

BT har ett eksempel til; Bobu Angelica, som hverken forstår norsk eller engelsk, men «er klar på at mange nordmenn har vært fiendtlige og sinte overfor henne onsdag.»

Mange som har sett Lykkelandet vil vel ha en viss forståelse for at folk ble opprørte – til og med sinte. Og det er faktisk ikke ulovlig (ennå!) å være sint.

«Tiggerne ser mørkt på fremtiden.» skriver BT.

Det er ikke grunn til så mye optimisme på vegne av Bergens Tidende heller.

 

BT: – Vi er redde for å tigge