Kommentar

Bilde: Blir det regn? Den svenske kongefamilien på vei til minnemarkeringen i Rådhuset mandag 10. april. Sverige har sluppet løs noen krefter det ikke har kontroll på, og i stedet for å ta de riktige grepene, gjør man det motsatte. Den skickligaste nasjonen i Norden blir et «tilfälle», og man forstår ikke hva som skal til for at det offisielle Sverige våkner. Foto: TT / Reuters / Scanpix.

 

Terroren endrer spillets regler når den kommer hjem til oss. Derfor virker ikke ordene til bortforklarerne som særlig NRK kjører frem for å ta brodden av reaksjonene: Lars Gule i ulike versjoner. Denne gang under navnet Atle Måsøy og Nick Sitter.

Noe annet stort og brutalt har slått inn i vår virkelighet, som en stor jernhånd. IS sier det klart og tydelig i nummer 12 av bladet Dabiq:

«Snart, med Allahs tillatelse, vil det komme en dag der muslimer vil bevege seg overalt som herrefolk, ha ære, bli verdsatt, med hevet hode og verdigheten intakt. Den som våger å utfordre ham, vil bli disiplinert, og enhver hånd som prøver å skade ham, vil bli kuttet av. Så la verden vite at vi lever i en ny tid.»

Denne kraftfulle sentensen – «La verden vite at vi lever i en ny tid» – kunne vært overskriften på det vi gjennomlever, og den lyder høyt og tydelig og overdøver Stefan Löfvens ord om at vi står sammen og skal forvare det åpne samfunnet.

Det «öppna samhället» er et falsum. Det vitner de steinløver om som sperrer inngangen til gågatene og sperringene foran offentlige bygg. Löfven kan stå midt blant sperringer og snakke om åpenhet.

Hva med ytringsfrihet og politikk?

Ja, hva betyr ordene om fellesskap når landets nest største parti, Sverigedemokratene, nektes å delta i samtalene om tiltak som kan forhindre ny terror?

Denne falskheten er det som garanterer at Sverige kommer til å oppleve mer terror.

Den fiendtligheten som det offisielle Sverige viser den politiske representasjonen for en betydelig del av befolkningen, kanskje så mye som 20 %, er kommensurabel med den blindhet det samme Sverige viser overfor det som skjer i «förorterna». Dette «Sverige» vil ikke vite.

Man nekter å anerkjenne en femdel av befolkningen, mens man «bejakar», ikke kan få nok av, importen av en ny befolkning.

På Socialdemokraternas landsmøte i Göteborg stilles det krav om lempelser i asylinnstrammingen. Ungdomsforbundet vil at Sverige skal ta sin del av byrden og åpne legale veier inn til Europa. Man er imot midlertidig opphold og imot å innskrenke familiegjenforening. Man er slett ikke avskrekket av rekorden i 2105, men tvert om stolt av den. De samme tonene kommer fra AUF, fylkeslag og partiveteraner.

Denne fløyen er immun mot erfaring, enten det er parallellsamfunn eller terror. Den sier ja til mer hijab, halalmat og vil fortsette normaliseringen av symboler som alle vet er sharia.

Socialdemokratiet har allerede sagt ja til mye. Hvorfor si nei nå? Hvorfor ikke fortsette?

Hvis man snur, er det en innrømmelse av at man har vært på feil kurs.

Det klarer ikke de «troende» flerkulturalistene.

Selv ikke når terroren dundrer på døren så alle kan høre den høyt og tydelig.

Men de troende blir litt færre for hver gang. Vinden blåser i en retning som gjør at folk blir edrue. Om de ikke har vært det før, så får bildene fra Stockholm dem til å skjønne at dette er alvor.

Det var nok med Stockholm. Bomben på Grønland kom så tett etter at man ikke var klar for mer. Forsvareren spiller på folks ønske om å beholde normaliteten når hun sier det var bare guttestreker. Men når du hører at det var spiker rundt butangassbomben, er det ikke mulig å beholde illusjonen. Den sprekker som et troll i sollys.

Vi trenger mer av den bitre sannheten. De søte løgnene dør vi av.

Det kommer stadig flere til å erkjenne.

Vi lever i en ny tid.