Kommentar

En tung lastebil står med halvparten av kroppen inn i Åhlens. Også i Stockholm rakk sjåføren å pløye ned mennesker i gågaten. Foto: Dominik Armada

De offentlige Sverige har en desperasjon i øynene, journalistene i SVT ser dradd og slitne ut. Hvordan kunne dette skje her? Det skulle ikke kunne skje.

A man who is wanted in connection with the truck incident that killed and injured several people in Stockholm, Sweden, is seen in this handout picture provided by the police and released by TT News Agency, April 7, 2017. REUTERS/Police/Handout/TT News

Terroren er som en stor mørk sky som legger seg over byen. SVT snakker om en «enslig ulv» selv om politiet ikke har sagt noe om det, kun etterlyst en skummel person. Man forsøker å minimalisere en begivenhet som sprenger alle normale forestillingsrammer.

Ingen opererer innenfor så opptrukne rammer som Sverige. Disse er nå sprengt i stumper og stykker og Sverige famler. Det er seg selv Sverige har tapt.

Noen trekk kjenner vi igjen fra CNN, BBC og NRK: Det ser ut til å gjelde at man i studio skal snakke så mye og lenge som mulig, for å vinne tid, for å gjenvinne selvkontrollen.

Men det er ikke det folk trenger. De trenger voksne mennesker som ser ondskapen i hvitøyet og forteller folk at «noen vil oss ondt». Man går utenom det viktigste: Motivet. Man sier at nå er også Sverige med på listen, men unngår å snakke hva som har rammet Sverige.

Det blir vanskelig å gjenvinne den kaxige svenske – «vi klarar av det här». Sverige har de siste årene slitt alt mer med å holde masken. Den er blitt stiv med årene: Opprøret i förortene, angrepene på politi, ambulanser og brannmenn.

Sverige er ikke lenger kjent for Volvo og Ericsson, men for Rinkeby og Tensta.

Det er bare noen uker siden Carl Bildt latterliggjorde Trump for det han sa om «svenske tilstander».

Mats Karlsson fra Utenrikspolitiska institutet sitter og snakker om at man ikke må treffe «fel vedtak» etter terror, og kobler til nattens angrep på Syria. Han får det til å bli et spørsmål om «fel» amerikanske svar som bare har gjort situasjonen verre.

Det er der Sverige er, og de kommer til å kjempe for å beholde illusjonene.

-Man må øke anstrengelsene for diplomatisk dialog, sier Karlsson som forteller at han var i Paris under Bataclan.

SVT konsentrerer seg om at terror utløser et fellesskap mellom mennesker. Man hyller at mennesker stiller opp for hverandre og slutter derfra til at folk ikke lar seg knekke.

Men det er for enkel slutning.

Blomster, hashtag og musikk er blitt del av et trøsteritual. Det oppstår spontant, men er også noe som dyrkes av mediene. Det skaper inntrykk av at enkeltmennesker er sterkere enn terroristene. Hvis vi bare ikke gir etter for frykten.

Så enkelt er det ikke. Terroren kommer tettere og tettere på og oftere og oftere.

Det er betegnende at man ikke tar tilbakeblikk og analyserer hvor mange angrep det har vært de senere år.

Man tåler rett og slett ikke tanken.

Det er et tegn på svakhet.

 

Mest lest

Den franske tragedie

Folkesjela