Nytt

NRK har fått ny korrespondent i Brussel, Inger Marit Kolstadbråten. Hun intervjuet broren til Mohammed Merah for Søndagsrevyen. Det ble en sterk reportasje som sprengte det politiske syn NRK står for.

Vi har sett flere eksempler den senere tid på at mediene bringer reportasjer som slår bunnen ut av deres eget redaksjonelle standpunkt.

Aftenposten hadde lørdag en reportasje om Fight Club-tendenser i Oslo. Den føyde seg inn i reportasjene til Anders Magnus. I sum forteller de at det foregår noe i byen som de ansvarlige helst ikke vil se.

Hvis man ser disse reportasjene opp mot historien om Mohammed Merhas bror blir det en sammenheng som ellers bestrides. Da er det ikke så langt fra franske tilstander, til svenske tilstander til norske. Det er samme greia, bare i litt forskjellige stadier.

Ifølge Anders Magnus og Hilde Lundegaard er både Sverige og Frankrike nærmere enn vi tror.

Eller rettere: Vi er på samme spor. Forskjellen er i tid. De andre er litt «foran» oss, men vi er på god vei til å ta dem igjen.

Frankrike er jihad-country, og Mohammed Merahs voldsorgie i mars 2012 åpnet et helt nytt kapittel. Det har ikke vært mulig å lukke «boken» siden. Merahs bror, Abdelghani, går Frankrike på kryss og tvers i protest mot islamisme, salafisme og jihadisme og det at den får bre seg i forstedene og forgifter de unges sinn. Han virket oppriktig bedrøvet. Familien har tatt avstand fra ham. De er fortsatt stolt av Mohammed og da kan han ikke ha noe med dem å gjøre. Abdilghani sier det var foreldrene som lærte barna opp til å hate jøder og Frankrike.

Kolstadbråten har møtt to eksperter på radikalisering. I introen sier Kolstadbråten at «hundretusener» av franske ungdommer vender ryggen til vestlige verdier som likestilling og ytringsfrihet.

Amélie Boukhobza bekrefter. Vi snakker ikke om marginale grupper, men store ungdomskull.

Hva er det vi sitter og hører: At hundretusenvis av i navnet fransk ungdom har vendt seg mot samfunnet? De vil ha et annet samfunn.

Hennes kollega Patrick Amoyel sier det er «bare» noen hundre som er så ekstreme at de er villig til å begå terror. Men så finnes et ytre lag som støtter jihadistbevegelser som IS, Boko Haram og al-Qaida og disse regner han i titusener.

Det finnes altså minst tre sirkler og de ekstreme er gravitasjonspunktet som suger andre til seg. Sympatien og samme ideologi sørger for det.

Hvis ikke samfunnet vil snakke om ideologien vil problemene bare vokse.

Sverige er vårt naboland, og de har samme sosiologiske ungdomsstruktur: Hardcore jihadister som får yngle i fred på relativt små steder som Vivalla, et mye større jihadist-sympatiserende miljø og et islamist-miljø på hundretusentallsnivå. Miljøene er store nok til at de er selvrekrutternde og skaffer seg territoriell kontroll.

Det var samme utvikling Anders Magnus rapporte om fra Mortensrud, Søndre Nordstrand, Stovner og Grorud. Mange journalilster ble provosert. De fungerer som spindoktorer for en antiseptisk versjon. Det skal ikke være sånn og rykker ut når noen tråkker over.

Men problemene blir for store i en liten by. Aftenpostens seks sider om ungdommer som møtes for å slåss var også skremmende. Det er stikke i strid med forsikringene om at kriminaliteten er synkende.