Kommentar

Hvor mange Mohamed Merah finnes det i Europa? Kunne han vært stanset tidligere? Vil folk finne seg i at folk med klare voldstendenser får gå løs?

Dette er spørsmål som vil måtte besvares. De vil trolig ikke få noe definitivt svar, men de vil melde seg med fornyet styrke hver gang det skjer noe.

Europeiske samfunn er avhengig av politi og sikkerhetstjenster. De vil melde til politikerne hvilke valg vi som samfunn står overfor.

Til forskjell fra Anders Behring Breivik hadde Mohamed Merah et langt rulleblad, både kriminelt og politisk. En mann som reiser til Afghanistan og trener med Taliban bør man se opp for. Merah sto da også på en liste over flere hundre som skulle overvåkes. Men fransk politi har åpenbart ikke mer styr på de usikre personene enn at det tok
fra det første angrepet 11.mars til 19.mars før han ble avslørt. Da rakk han å drepe syv mennesker.

I dagens Europa er registrering og overvåking av radikale islamister politisk følsomt, og vanskelig: det er mange av dem. Men visse skritt bør utløse røde flagg, som å dra til Afghanistan/Pakistan på treningsleir. Norske PST har foreslått at dette skal være straffbart.

Merahs historikk tyder på at selv et stort land som Frankrike ikke har kontroll.

Hvor mange Merah’er finnes det? Hvor mange finnes det som er villig til å lukke øynene og assistere? Broren hadde en bil full av våpen. Moren ville ikke overtale sønnen til å overgi seg. Noen visste.

Selv om det skulle vise seg at Merah handlet på eget initiativ – så var det i overensstemmelse med Al Qaidas appell om enkeltmannsaksjoner. Det har vært avslørt flere lignende den senere tid.

Terroranalytikere har advart mot islamister som har fått trening og kamperfaring i Afghanistan/Pakistan og i Somalia, nå også Nigeria, de nordafrikanske landene og Midtøsten. Man har fryktet hva som vil skje den dagen de vender tilbake til Europa og velger å benytte sine kunnskaper og erfaring her.

Det kan gi et helt annet trusselbilde. Mohamed Merah kan tyde på at denne frykten er blitt virkelighet.