Kommentar

Kunngjøringen om at Fritt Ord, VG, Dagbladet, NRK – og viser det seg – IBM! – går sammen og danner et selskap for bekjempelse av falske nyheter, fikk folk til å rulle med øynene. Er det mulig? At disse tre+2 går sammen og kaller selskapet faktisk.no viser at de ikke forstår verden de opererer i. Det blir umiddelbart møtt med ironi.

Mediene har ikke oppfattet at det har utviklet seg en parallel opinion og ett av deres våpen er den ufrivillige satire de etablerte mediene leverer. Hver eneste dag.

Det er nok å bla gjennom dagens avis og høre NRKs morgensending før man får dosen. Noen ganger er det morsomt. Men som oftest er det nedslående. Folk lar heller være.

Vi har en lojal opinion som dilter etter mediene, deres antall er synkende, og de tror på His Masters Voice, uansett. Hvis det er disse faktisk.no skal omvende så er det preaching to the converted.

På den annen side har vi en voksende kritisk opinion som ser med stigende misnøye på medienes ensidighet og messende, misjonerende vinklinger.

De er fed up.

Mazyar Keshvari var i Kulturnytt imorges og ble intervjuet av Birger Kolsrud Jåsund. – Til å begynne med synes jeg dette var en god idé, men det var før pressekonferansen begynte. Der ble det sagt rett ut at bakgrunnen var Brexit og valget i USA. Dermed har initiativtagerne plassert seg. Det er «de andre» som lager fake news, sa Keshvari. – Men du har jo selv anklaget medier for å produsere falske nyheter, sa Jåsund. – Det er bare et par uker siden, jeg satt selv og hørte deg si det.

– Det var TV2 som falskt tilla Sylvi Listhaug skylden for rettssaken mot Mahad for å ha løyet om sin bakgrunn. Nå har de fjernet overskriften, men de ville ikke innrømme at de tok feil, sa Keshvari.

-Dette kan vi ikke gå inn på, sa Jåsund og brøt ham tvert av.

Nei, dette kunne ikke NRK gå inn på, fordi saken om Mahad-saken ikke bare handler om en asylsøker som har løyet om sin bakgrunn. Den handler vel så mye om medier som ikke bare stiller seg til rådighet for utlendingers rett til å bli norske borgere, men aktivt bekjemper forsøk på kontroll. Mediene er antinasjonale.

For å idyllisere deres visjon om det nye Norge har de gjort Nordahl Griegs ord i Til Ungdommen, nasjonalsangen til det nye Norge, til sine: Solskinn og brød og ånd skal eies av alle.

Det lyder vakkert. På papiret. Virkeligheten ser noe annerledes ut. Det er en utopi som reagerer på virkeligheten med autoritære trekk.

Makta ter seg. Fritt Ord har tre milliarder å øse av, VG har ikke lenger like mye, Dagbladet har lite, men NRK er som medie-Norges Pentagon, med 5,4 milliarder i årlig budsjett.

Den blå-blå regjeringen vurderer om den skal foreslå at NRK-lisensen gjøres om til en koppskatt, dvs en som alle borgere må betale, enten de har TV, radio eller PC eller ikke. Folk rømmer i dag fra lisensen hvis de kan. En koppskatt vil for all fremtid sementere NRKs dominans.

Fritt Ord under Knut Olav Åmås spiller på lag med NRK og vil sikre dominansen. I forbindelse med fremleggelsen av Medieutvalgets rapport skrev han at NRK burde bli en stiftelse, for man kunne aldri vite hva som kunne skje politisk, heller ikke i Norge.

Disse gutta – det er stort sett gutter – stoler ikke på folket, de stoler ikke på den demokratiske prosessen, og de akter å bruke makta mens de har den. Samme toner kom Thorbjørn Jagland med under grunnlovsrevisjonen: Man måtte legge inn noen klausuler i Grunnloven fordi folk kunne få «funny notions». Grumset i folkedypet. Sosialister har gått fra å representere folkeviljen til å se grumset i folkedypet. Det sier mye om hvilken side de står på, og deres syn på grunnlaget for demokratiet: folkets suverenitet.

På en måte er det at overgrep eller tilranelse av makten de nå står for: Demokratiet forutsetter at majoriteten må respektere minoriteten, det holder ikke å bruke kjøttvekta. Dette er en sikkerhetsventil fordi flertallet kan ta feil.

Men her er det omvendt: Minoriteten – eliten – er overbevist om at den har rett, i begge betydninger av ordet, sannhetsmessig og lovmessig, og derfor har «rett» til å innføre et meningspress som savner sidestykke.

Det minner om et nytt opplyst enevelde: Fyrsten forsto betydningen av kunnskap, men ville beholde hierarkiet og makten. Han var innsatt av Gud.

Vi ser nå en strømning hvor eliten forskanser seg og er villig til å bruke alle midler for å få drevet tilbake et folkelig opprør.

De sliter.

Jeg tror ikke de kommer til å lykkes. De er for avslørende. De er for lette å lese. NRK forsøker i dag å henge ut en informasjonsleder i FrP, Kristian Larsson, fordi han kalte gutteklubben på Litteraturhuset for sannhetsministeriet. De får hjelp av en tidligere statssekretær for FrP, som kritiserer Larsson for manglende åpenhet. Larsson har fjernet innlegget og skaper inntrykk av at han har gjort noe galt. Deler av FrP tror de kommer lettere ut av det ved å oppføre seg pent. Det er feil lest.

Trump er årsaken til at mediene går amok, og hans presidentskap kommer også til å bli avgjørende for at de mislykkes.

Aftenposten har i dag flere saker som latterliggjør Trump og fremstiller ham som dum og/eller farlig.

Hvis dette skal fortsette – og det er ingen tegn til at det ikke vil det – kommer denne antiamerikanismen før eller siden til å koste Norge dyrt. Før eller siden vil man i Det hvite hus registrere at det offisielle Norge er besatt av antiamerikanisme. Den bevegelsen Trump representerer vil nemlig vokse, og den vil få medialt nedslag. Da vil de mest rabiat anti-trumpere etterhvert få den karakteristikken de fortjener.

Antiamerikanismen har alltid vært anti-nasjonal. Den er dessuten sammenfallende med den verste form for rasisme, antisemittismen.

Document.no vil forsøke å være en motvekt til det disse tungvekterne forsøker å dra i gang. Å bli dommere over hva som er politiske sannheter. De har ikke forstått at det i dag handler om politisk syn, og kaller sitt eget for fakta, og motpartens for løgn.

Den må de gå lenger ut på landet med.

Mest lest