Gjesteskribent

Schibsted-syndikatet har sine fotsoldater klare når luften må renses etter at noen i skrift eller tale har vært frimodige nok til å fortelle oss hvilken voldelig og tyrannisk religion islam er – eller det en sjelden gang i våre medier slippes igjennom en usminket reportasje som forteller at integreringen er mislykket. (Det er utopi å tro at «forebyggende arbeid» og «dialog» kan trumfe shariatenkningen og Koranens tvangstrøye).

 Aftenposten mobiliserer gjerne den kjente barmhjertige samaritan, Per Fugelli, ved jevne mellomrom.

Som doktor bruker han diagnosen som våpen. Et av avisens førstesideoppslag med Fugelli som våpendrager, var følgende 06.02.14: «Norge er blitt et feigt land, mangelen på modige stemmer er epidemisk…». Så rett så rett… Bare det at han er en av dem som er smittekilde for «epidemien». Han gir de innvandringskritiske og ukorrekte stemmene en diagnose – slik Sovjetmakten gjorde med sine dissidenter. De lider av islamfobi. Det tar motet fra dem.

I syndikatets aviser på Sør- og Vestlandet er det «Fripenn»-journalisten Sven Egil Omdal i Aftenbladet som utkalles. Han foretrekker å spidde sine meningsmotstandere.

Det synes som om «Fripenn»-journalisten har påtatt seg rollen som hevneren på vegne av «svake grupper». Rollefordelingen rettferdiggjør nesten enhver metode.

Han gjør gjerne svart til hvitt og omvendt og skaper fiendebilder. Det gjør han på en snedig måte – og han får sine «likes». Hans «fripenn» har ofte en ondsinnet agenda med sin vinkling av tema og saker. Det har mange fått erfare. Hege Storhaug og Sylvi Listhaug er spesielt utvalgte ofre. Disse ynder han tydeligvis «å hate». Ofte går han over grensen. Det gjorde han til de grader nylig med sin perfide uthenging av Listhaug som «korsbærer» på en kristen konferanse. «Det er det mest nedrige angrepet jeg noensinne har sett. Og det sier litt. Sven Egil Omdal sprer nå falske nyheter, oppkonstruert for å fremstille meg fæl og kynisk», sier Listhaug.

Han jobber  iherdig for å frata disse kvinnene enhver ære. De må for all del ikke få en troverdig status i det norske samfunnet med sitt syn på innvandring. Men for ham ble det denne gangen som kjent et selvskudd…

Omdal utgir seg som en kristen. Det må være en kristendom i hans egen selvrettferdighet, langt fra nåden og barmhjertigheten som er kristendommens viktigste budskap. Jeg anbefaler lesning av Johannes evangelium, kap.8. Det er historien om fariseerne og de skriftlærde som kom til Jesus med en kvinne de mente måtte steines for en synd hun hadde begått.

Jeg synes likevel hans mest oppsiktsvekkende artikkel hittil, av det jeg har lest, er «Ingen plass for antifakta» (BT 19.10.13).

Her «anbefaler» han å utestenge fra spaltene såkalte «realitetsfornektere» som «bygger på feil fakta» etter modell av Los Angeles Times (LAT), som har tatt en slik beslutning fordi, hold deg fast; «kommentarer kan være ødeleggende for vitenskapen».

Han er også av dem i media som opererer med etisk doble standarder. I dette tilfellet en standard som gjelder for hva andre skal få mene og få på trykk, og en for Omdal, som selv ikke går av veien for «antifakta». Det er for eksempel liten forskjell på påstanden om at Obama er muslim, som han viser til som «antifakta» for LAT, og Omdals krav gjennom Stavanger Aftenblad, for noen år siden, om gransking av USA`s rolle i 11/9-terroren. (At USA selv sto bak).

Eller for å ta en annen uthenging av Sylvi Listhaug. I artikkelen 19.10.13 er overskriften «Ler av klimahysteri» – en overskrift det ikke er dekning for – og illustrert med et bilde av en leende Listhaug – hentet fra annen sammenheng. Begge deler «ikke fakta», eller på dagens språk, «fake news».

Dette for å skade hennes omdømme før starten på statsrådsoppdraget.

Listhaug er en «realitetsfornekter» som ikke må få skrive i avisen om sitt syn på klimaendringene, mente Omdal i denne artikkelen, i hvert fall ville LAT nektet henne det.

En slik mangel på etisk standard burde diskvalifisere Omdal som pressemann.

Hans tanker avslører egentlig at han er tilhenger av et slags «Sannhetsministerium», forvaltet gjennom avisredaksjonenes redigering av stoff de mottar.

Redaksjonene skal stå for virkelighetsforståelsen og passe på at bare de «rette» fakta og vedtatte «sannheter» blir trykket. At slike uhyrlige tanker har grobunn i en amerikansk avis (LAT), og betraktes der som «et minimum av selvrespekt», er skremmende. For dette er veien til totalitarisme.

Mener noen at Omdal som pressemann har integritet?

 

Magne Reigstad

Osterøy

 

 

 

 

 

Les også

Antifakta -
Antisemittisme i Norge -
Hatefulle ytringer -
Fasit -
KOR rørande … -