Nytt

Mark Rutte, Ahmet Davutoglu og Angela Merkel, alle foto: Wikimedia Commons.

 

Die Welt-journalisten Robin Alexanders bok «Die Getreibenen», som gis ut i disse dager, ser ut til å tegne et svært lite flatterende portrett av Angela Merkels håndtering av menneskestrømmen til Europa.

Som vi skrev for en drøy uke siden, forteller boken om hvordan den tyske regjeringens intensjoner om å stenge grensen i september 2015, kokte bort i kålen på grunn av manglende besluttsomhet.

Mandag foregrep Alexander litt mer av bokens innhold i Die Welt, idet han skrev om den tyske statsministerens rolle i fremforhandlingen av EUs flyktningeavtale med Tyrkia.

I den forbindelse lovet nemlig Merkel sammen med Mark Rutte – statsministeren i Nederland, som hadde EU-formannskapet på den tiden – Tyrkia at EU skulle overta opptil 250.000 flyktninger hvert år, uten at dette antallet var nevnt for de andre EU-partnerne, langt mindre klarert. Dette skjedde i Brussel den 6. mars 2016 under et møte med den daværende tyrkiske statsministeren Ahmet Davutoglu.

Planen som Merkel, Davutoglu og Rutte sammen var blitt enige om, ble neste dag lagt frem for de andre EU-rådsmedlemmene som et overraskende forslag fra Tyrkia. I sluttdokumentet fra toppmøtet gav så stats- og regjeringssjefene sin tilslutning til et «frivillig mottak av humanitære grunner».

Det konkrete antallet ble ikke nevnt for de andre europeerne av Merkel, Rutte eller Davutoglu. De tre regjeringssjefene var blitt enige om et antall på mellom 150.000 og 250.000 personer ved gentlemen’s agreement. Det bekrefter flere personer som var involvert i forhandlingene.

Tidspunktet for avsløringen kommer muligens ubeleilig på den nederlandske statsminister Mark Rutte, som sammen med resten av EU har fått en diplomatisk krise med Tyrkia i fanget få dager før parlamentsvalget i Nederland, etter at Rutte selv har lagt noe av grunnlaget for de mulige konsekvensene.

I forbindelse med debatten om norsk medlemskap i EU før folkeavstemningen i 1994, ble det av og til snakket om det demokratiske underskuddet i unionen. Når man nesten et kvart århundre senere ser hvordan de viktigste spørsmålene blir avgjort i EU, er det mer nærliggende å snakke om dundrende konkurs.

 

Die Welt – Focus – Deutsche WelleBerlingske