Nytt

Raymond Johansen og andre har lenge skrytt av at Oslo vokser mest i hele Europa. Byen skal vokse med 200.000 på 10-15 år. Hva betyr det i praksis? Vi har fått noe av svaret: Rasering av etablert villabebyggelse.

Det tenkes da ikke på villahaveutbyggere som allerede har rasert områder som en gang ble forbundet med tilbaketrukken velstand. Nå er det kommunen selv som vil forvandle Oslo på en måte som de færreste kan forestille seg: Kommunen vil rive all bebyggelse i en radius på 700 meter fra t-baneknutepunkt.

Planene for Oslo har ofte vakt lunken interesse utenfor områder som berøres. De tar ofte gruelig lang tid å forberede og gjennomføre. Hvor mye skal man lese om krangelen om nye E18 inn mot Lysaker?

Men dette er noe annet. Dette er storskala-planlegging som minner mer om Stalin enn Kristian IVs «der skal byen ligge». Her har det ikke vært noen bybrann, her er det folkene på Rådhuset som vil rasere byen.

Blir et område vurdert som egnet, kan all bebyggelse innen 700 meter fra stasjonen reguleres bort til fordel for tettere og høyere bebyggelse. Dette er mulig fordi den nye kommuneplanen setter andre reguleringsplaner til side.

Oslo har 101 t-banestasjoner og 19 togstasjoner. Alle områder rundt dem er potensielle kandidater for «omregulering», les: sanering. Foreløpig går man for fem. Nedre Grefsen og Smestad står elle snarere ligger på blokka. Dette er noe helt annet enn bilområdene på Ensjø eller Hovin.

Fem områder i Oslo er allerede plukket ut til omregulering med byplangrep. Direktør i Plan- og bygningsetaten, Ellen de Vibe, har varslet at hele 120 områder i Oslo nå vurderes fortløpende for omregulering og transformering. Kriteriene for hvilke områder som vurderes er at det finnes en banestasjon og mulighet for busslinje på samme sted.

Ordet transformering er tilstrekkelig ullent til å tildekke hva man har i tankene: Det minner om den social engineering som forbindes med sovjetiske femårsplaner. Menneskene var bare en brikke i det store spillet. Nå kommer det mange nye mennesker og det må skapes plass til dem. Samtidig er det en gylden anledning til å realisere grønne planer: Det rødgrønne bystyret slår to fluer i ett smekk.

Offentlige etater liker ordet regulering. Med mange nye mennesker blir det mye regulering. Folk må lære å innordne seg. Først som sist.

Den nye Oslo-borgeren i et nytt Norge. Here we come.

Områderegulering med byplangrep innebærer total transformasjon med ny infrastruktur, nye skoler, barnehager, idrettsplasser og kjøpesentre. Det kan bygges like tett som på Majorstuen. Man blir i praksis nødt til å fjerne den nåværende bygningsmassen for å få dette til. Det skal og må eksproprieres har de Vibe uttalt ved flere anledninger.

Det nye Oslo skyter allerede i været på Ensjo og Hovin. Gratisavisen Østnytt har hatt et glad-intervju med en bebeoer.

Viktor Gjengaar fra Miljøpartiet De Grønne er BU-leder i bydel Gamle Oslo som har vokst 40 prosent på ti år. Han koster på seg en bekymring midt oppe i begeistringen for hvor fint det blir:

-Det eneste som kan være negativt er at det vil bosette seg veldig mye folk på relativt liten plass.

En lokal beboer er bekymret over fremtiden og skriver:

Jeg bor på Vålerenga, så dette er mitt nærmiljø. Jeg går ofte turer i de områdene der det bygges, og ser at det blir voldsomt tett. Artikkelen (red.: Østnytt), som har et politisk korrekt positivt syn på denne utviklinga, nevner også dette: «Det eneste som kan være negativt, er at det vil bosette seg veldig mye folk på relativt liten plass.»

Det er heller ikke billig å kjøpe nytt i Oslo. Selvaag f.eks., som bygger Hovinenga på Valle Hovin, selger 3- og 4-roms leiligheter fra litt under fem  til noe over åtte millioner.

Det er altså trangt og dyrt, så hvem kommer til å bosette seg der? Det drøfter ikke avisa. Heller ikke hvem som står for det aller meste av befolkningsøkninga.

Svaret på det siste er innvandring. Men vil innvandrerne ha råd til disse nye leilighetene? Vil innvandrerbefolkninga ha råd? Hvor mange kommunale leiligheter blir det? Hvordan blir befolkningssammensetninga? Blir det gettoer? Flytter de norske bort fra området? Eller flytter de til, og innvandrerne selger det de har i dag og flytter til billigere områder?

Mange spørsmål, få svar. Og over det hele troner hovedspørsmålet: Hva vil skje med den knøttlille, etnisk norske befolkninga i Oslo – og i Norge – hvis denne voldsomme innvandringa fortsetter?

Ja, vi vet svaret: Vi blir i mindretall.

Fortvil ikke, dette er bare begynnelsen hvis bystyret og byrådet får det som de vil:

I tillegg til Grefsen, Smestad og Skøyen er blant andre Manglerud, Oppsal, Holtet, Sæter, Lambertseter, Karlsrud, Bogerud, Skullerud, Mortensrud, Holmlia, Tåsen og Røa trukket frem som aktuelle kandidater for transformasjon og omregulering i nærmeste fremtid.

Så bor du i rekkehus, lavblokk eller småhus i nærheten av disse stasjonene er det stor sjanse for at det er deg dette gjelder.

 

 

Marianne Tveit, Grefsenboer, skrev om planene i Aftenposten 10. februar. Hvor mange har fulgt opp hennes Nabovarsel!

http://www.aftenposten.no/osloby/-Politikerne-er-mer-opptatt-av-dem-som-kan-komme-til-a-flytte-hit_-enn-av-oss-som-bor-her-613133b.html