Tavle

Det er lavbluss på minervanett. Jan Arild Snoen fyrte seg opp på Kent Andersens kronikk Der loven ikke opprettholdes. Snoen klarte å hisse seg opp over noe han leste inn i teksten, som var en lang og detaljert oversikt over utviklingen i land som Sverige og Frankrike, med no-go-zoner og angrep på samfunnets førstelinje.

Statens voldsmonopol er noe staten under normale forhold vokter nidkjært, men overfor muslimer har statene vist en skremmende tilbakeholdenhet, skremmende fordi den kan utløse reaksjoner fra innfødte hvis situasjonen får vedvare. En fransk sikkerhetssjef har advart mot et backlash. Snoen later som om det er Andersen som er farlig.

Snoen undervurderer sine egne lesere. De er også bekymret.

Nå er det Ivar Staurseth som hisser seg opp over en artikkel om moskemassakren i Quebec. Hvordan det er mulig å lese konspirasjon inn i en saklig reportasje om uavklarte spørsmål gjort av en canadisk journalist, er beyond me.

Staurseth bruker ordet uanstendig om artikkelen. Hvordan kan det være uanstendig å påpeke ubesvarte spørsmål?

Det som ikke er spesielt anstendig er når Staurseth tillegger Red. en hensikt som han tar ut av løse lufta:

At radikal islam er et problem, gjør ikke absolutt alt med antiislamsk fortegn – rubb og rake – til et konstruktivt bidrag i kampen mot voldelig islamisme.

Hva mener Staurseth med denne setningen? Konstruktivt bidrag? Skulle det være noe i vår rapportering om Quebec som indikerte at vi ville se på deltakelse av en muslim som «et bidrag i kampen mot voldelig islamisme»? Eller enda verre – at massakren skulle være noe slikt?

Dette er en grisete avslutning på en svært dårlig artikkel.

Snoen var på parti med Kirsti Bergstø i SV som tok Andersen opp i Stortingets spørretime.

Patetisk.

Nå er det Ivar Staurseth som har hisset seg opp over en artikkel om hva som skjedde i canadiske medier etter massakren på en moske i Quebec 29. januar.

Staurseth klarer ikke lese. Han klarer ikke forholde seg til at red. referer til et nettsted som er kjent for å være seriøst og kritisk: Ezra Levants rebelmedia.com. Vi jobbet en del med moske-massakren 30 januar og litt utover i uken, men det kom aldri noen oppklarende opplysninger. Videoen til Faith Gody forteller at noe er galt i Canada. Det var flere vitner som fortalte om to maskerte gjerningsmenn og at en av dem ropte Allahu akbar.

Jeg gidder ikke polemisere med Staurseth. Hvis han ikke vil forholde seg til fakta, får det være hans sak.

Vi konstaterer at det finnes likhetspunkter mellom Canada og Norge: Man tåler bare mye virkelighet. Hvis grensen overskrides går man i svart eller undertrykker ubehagelige sider.

Alle trodde det var islamistisk terror som rammet regjeringsbygget 22 juli, selv om de ikke sa det. Da det ble kjent at det var en innfødt nordman pustet mange av lettelse. Mediene kastet seg over at han var kristen, hvit mann og senere skrev flere rett ut at de var glad for at han var norsk og ikke var muslim. Disse kommentarene er lette å finne igjen. De vitnet om at man ikke orket tanken på en muslimsk gjerningsmann.

Noe av det samme kan ha funnet sted i Canada: Noe skjedde som det virker som det ble lagt lokk på. Politisk ønsker man å fremheve at det var en hvit ung mann. Men hva var motivet? Det har vi ennå ikke fått vite.

Multikulturelle samfunn av «svensk» modell er ikke robuste. De tåler ikke mye sannhet.

Heller ikke minervanett.

 

Hans Rustad lanserer konspirasjonsteori