Kommentar

Kent Andersens kronikk Der loven ikke opprettholdes falt Minervas Jan Arild Snoen tungt for brystet. Nå har SVs Kirsti Bergstø oppdaget artikkelen og stiller ut fra den følgende spørsmål i Spørretimen 2. februar:

I et innlegg på det islamfiendtlige nettstedet Document.no advarer en FrP-politiker mot det flerkulturelle samfunn og tar til orde for å sk1642ape organiserte borgervern: bevæpnede vektere eller en halvmilitær styrke underlagt politiet. Hva tenker statsråden om dette?

Fra Kirsti Bergstø (SV) til justis- og beredskapsministeren

Det er altså nyslått justisminister Per-Willy Amundsen som skal svare på om partifellen har «gått for langt». Spørsmålsstilleren ønsker å stille justisministeren i forlegenhet: -Se hva din partifelle får seg til å skrive! På samme måte forsøkte man å holde Amundsen ansvarlig for alt han har skrevet og sagt i årenes løp. – Hvordan kan du være statsråd hvis du har sagt …. osv. Mener du det samme nå?

Venstresiden har gitt seg selv et eget mandat til å stille folk til ansvar. Men de er på overtid. I USA har Trump vunnet. Da gjelder det å slå tilbake med alle midler.

Bergstøs fremstilling er, ikke overraskende, sterkt tendensiøs. Ikke bare tar hun avslutningen på kronikken ut av sin sammenheng, hun spisser den til noe den ikke er.

Andersens utgangspunkt er situasjonen i Europa med parallellsamfunn, parallellover. Muslimske normer vinner frem innenfor våre egne institusjoner. Vi ser at toleranse betyr at intoleransen vinner frem. Terroren har derfor en virkning den ikke villle hatt om det ikke var flere millioner muslimer i Europa hvis lojalitet til demokratiet er tvilsom. Derfor kan en fransk etterretningssjef, Patrick Calvar, si bak lukkede dører til parlamentskomiteer at Frankrike er på randen: Et nytt terrorangrep kan være dråpen som får begeret til å renne over. Det kan komme en respons fra franskmenn, og ingen vet hva som da vil skje.

Internasjonal presse har mye stoff om truslene og islamiseringen. Norske medier rapporterer svært lite. Document forsøker å bøte på kunnskapsbristen. Venstresiden velger heller å gå til angrep på budbringeren.

Det er ingen ny disiplin, men i det nye multikulturelle samfunnet operer man i ukjent terreng. Ingen vet hva som kommer til å skje.

Andersen slo fast:

Foreløbig har vi ikke sett at en grense er overskredet. Men på et eller annet tidspunkt vil noe bryte sammen. Hvordan det vil arte seg vet vi ikke.

Vi lever i en verden der nyheter om myndighetenes og muslimers overgrep sprer seg med fiberlysets fart. Videoen av en italiensk hotelleier som påtvinges nordafrikanske immigranter har opprørt mange. Sverige leverer daglig sjokkhistorier. Det er klart at de har en virkning. Noe bygger seg opp.

Hvis venstresiden virkelig var bekymret for europeisk mot-vold burde man forsøkt å gjøre noe. I stedet går man etter de som advarer. Det ser rolig ut på overflaten, men hvor lenge vil det vare?

ikke undervurder blandingen av avmakt og raseri – den kan gi overraskelser.

Bergstø og Snoen er nok klar over mange av fenomenene Andersen beskriver, men de liker ikke hans direkte stil:

en fremmed, kvinnehatende, antidemokratisk voldskultur har fått amnesti til å spre seg uhindret, under falsumet om «fredens religion» og «alle kulturer er like». Som en motreaksjon hardner nå også europeere til: De er ikke lenger så følsomme, hjertevarme og rause som i starten, for ingen liker å bli hatet og jaget i eget land.

Det er som om Snoen/Bergstø vil si: Kunne du ikke sagt det på en annen måte? Hvorfor må du være så kontant? Svaret på det er kommunikasjon. For å få frem budskapet må man gjøre det helt klart hva som holder på å skje. Dagens tilstand kommer ikke til å vedvare. Vi i redaksjonen merker økende utrygghet og nervøsitet rundt om i Europa. Har Snoen/Bergstø tenkt over kombinasjonen av et defaitistisk Europa og et handlekraftig USA med Trump ved roret?

Det skal ikke stor fantasi til å forstå at USA under Trump vil virke inn på et polarisert Europa. Det bør særlig venstresiden ta ad notam og veie sine ord. Er det så smart å slå de som våger å stå frem – under beltestedet? Andersen er helt klar på at muslimsk macho-kultur risikerer å utløse et svar vi ikke vil like.

Slik drar muslimsk macho-ukultur europeisk kultur ned i søla, og foreløbig har myndigheter og media svart med utskjelling av egne borgere, sensur mot enhver som egler til motstand, og enda mer forståelse og underkastelse for islam. Sånt har en pris: Kreditten er overskredet. Trykket bygger seg opp.

De tingene vi snakker om her er rett og slett for alvorlig til at man forsøker å stoppe munnen på folk med billige tricks.

Bergstø forsøker å mistenkeliggjøre Andersen. Det er han og Document som leker med ilden.

Sorry Bergstø, det er andre som leker med ilden. Vi forsøker bare å advare mot hva som bygger seg opp.

Regnbueprosjektet som skulle skape en bedre verden, skaper bare hardere mennesker. Det er som å dyrke borgervern og aksept for selvtekt og vold, i et kontinent som endelig hadde funnet fred.

Dette er selvsagt tøft å ta for en SV-politiker og Minerva-skribent. Jeg tror at begge opplever at det er de som blir utpekt som skyldige, og dette er nok det i Andersens kronikk som er vanskeligst å svelge: Flasketuten vil peke på de som har forsvart dette samfunnseksperimentet selv når det viser seg ikke å fungere.

Det sitter uhyggelig langt inne for venstresiden å erkjenne at de har mislykkes. Sosialister ser ut til å mangle evnen til å si: Mea Culpa.

Men det går en nemesis gjennom historien. I dette tilfelle venstresidens egen fortid.

På 60-tallet var det nye venstre opptatt av at det borgerlige samfunnet ikke kunne yte folket rettferdighet. Det måtte overskrides. En var overbvist om at en ikke kunne få rettferdighet innenfor systemets rammer.

Nå er det venstresiden som blir bebreidet for at den har satt borgerne i en situasjon hvor det fundamentale grunnlaget i samfunnskontrakten svikter: Voldsmonopolet som borgerne har gitt staten mot at staten sørger for trygghet, fungerer ikke.

Her snakker vi empiri. Lar du dine barn og især dine døtre bevege seg rundt i Oslo, eller henter du dem? Er det fantasi som får deg som forelder til å ta forholdsregler? Du hører aldri en SV-politiker tenke høyt om disse spørsmålene, som er så viktige at ingen forelder verdt navnet tar lett på dem.

Andersen sier bare: Hvis staten ikke kan garantere borgernes sikkerhet vil de begynne å se seg om etter andre løsninger.

Regnbueprosjektet som skulle skape en bedre verden, skaper bare hardere mennesker.

Dette er vondt å høre for en SV’er. Kan vi ikke snakke om noe annet?

Borgervern kan bli mobb, kan bli dommer og bøddel. Mennesket er et primitivt vesen når primitive instinkter vekkes til live. Så enkelt, men en SV’er ser sitt snitt til å vende ordene mot den som våger å si det høyt. Dette avslører noe av den perfiditet som snart er det eneste venstresiden har igjen.

Idealene er tomme og romler som tomtønner. De går det ikke an å bruke. Men Bergstø og Snoen kan falle tilbake på like primitive metoder: Bakholdsangrep, benkrok, et kjapt knivstikk fra talerstolen. De stoler på at ingen ser kniven. De dekker hverandre.

Å dra ABB-kortet, slik Snoen gjør, er et knivstikk. Det samme er tilsnikelsen Bergstø gjør om at Andersen går inn for organisert borgervern pga motstand mot det flerkulturelle samfunn.

advarer en FrP-politiker mot det flerkulturelle samfunn og tar til orde for å skape organiserte borgervern

Dette er bevisst løgnaktig for å stille Andersen i dårlig lys. Andersen advarer om det flerkulturelle samfunn ikke fungerer, at det er fullt av motsetninger og at en gruppe får etablere sitt eget «borgervern» uten at noe skjer. Hvorfor gjør ikke myndighetene noe med det? Hvorfor er de mer bekymret for egne borgere?

Andersen hadde fortjent å bli tatt alvorlig, ganske enkelt fordi situasjonen for Europa er alvorlig. Hvor mange er det i Norge som tør å ta opp denne utviklingen på en åpen og klar måte? Bergstø og Snoen kunne sagt: Ja, du har rett. Europa står oppe i en situasjon som det ikke har sett maken til. Hvordan finner vi ut av det?

De kunne vært enig med Andersen i én ting: Vold er det verste av alt. Vi har allerede muslimsk vold. Vi må unngå motvold.

Det er essensen av Andersens kronikk: Hvordan kan vi unngå at dette eskalerer?

Staten må gjenvinne kontrollen. I land som Tyskland, Sverige og Frankrike er det områder hvor politiet nødig beveger seg inn og da under ekstra sikkerhetstiltak. Symboler på samfunnet angripes, t.o.m ambulanser. Les skildringene av hva svenske ambulansepersonell opplever på jobb. Dette er en uholdbar situasjon.

Som en sikkerhetsventil kan staten la bekymrede borgere organisere seg under myndighetenes kontroll.

Det får venstresiden til å sette kaffen i vrangstrupen. Ord som nasjonalgarde og borgervern.

Men hverken SV eller fisefine Minerva følger med i timen.

October 12. Defense Minister Jean-Yves Le Drian and Interior Minister Bernard Cazeneuve jointly presented a draft decree calling for the creation of a National Guard to protect against jihadist attacks. The guard will consist of some 85,000 reservists (40,000 from the armed forces and gendarmerie and 5,000 from the police) by 2018.

Jeg tror ikke Bergstøs verden har plass for denne virkeligheten. Men hun aner den. Hun kjenner en FrP’er, de har hun bilder av i hodet. Alt det andre vil hun ikke vite av. Når FrP’eren gjør noe mer enn å bukke og neie blir hun redd. Det er så lett å si det er han som er farlig. Jan Arild Snoen kommer trekkende med ABB. Det er ynkelig.

På hvilket nivå tror disse to at myndighetenes og medienes respons vil være tilstrekkelig? Sikkerhetsmyndigheter advarer – igjen og igjen. Sist mot angrep med kjemiske våpen mot drikkevann.

I kriser forsøker man å drøfte hvordan man skal unngå at situasjoner eskalerer. SV og Minerva vil hverken ha diskusjon eller tiltak.

De vil bare vente og heller bruke energien på de som advarte.

 

Mest lest

Den franske tragedie

Folkesjela