Nytt

Onsdag undertegnet sammenslutningen av islamske organisasjoner og samfunn i Italia (UCOII) og flere andre islamforbund i landet en overenskomst med italienske myndigheter, hvor imamene tar offentlig avstand fra alle former for vold og terrorisme. Bønnene i moskéene skal avholdes på italiensk, eller i det minste skal de oversettes. Det er også blitt enighet om utdanning av imamer og religiøse ledere.

Dette høres umiddelbart ut som flotte nyheter. Men så enkelt er det selvfølgelig ikke.

Det er bare noen håndfuller offisielle moskéer i Italia og ca. 2 millioner muslimer. Mange andre lokaler benyttes uoffisielt som moskéer, men disse er ikke omfattet av denne pakten.

Islam er ikke offentlig anerkjent anerkjent som religion i Italia. For å oppnå en slik anerkjennelse, krever grunnloven at religionen ikke må være i strid med italienske lover. Det ligger i kortene at denne pakten er en del av en slik godkjennelsesprosess. Italienske myndigheter har trenert dette i mange år, og finner nok på noe annet for å hindre utbredelse og godkjennelse, selv om de her har vist litt velvilje.

Godkjennelsen er viktig for det islamske samfunnet, for det gis ingen direkte statsstøtte til religiøse samfunn i Italia. Derimot kan alle bestemme over skatteseddelen at åtte promille av egen inntekt kan tilfalle et religiøst samfunn i stedet for statskassen. Men den adgangen gjelder bare for offentlige anerkjente religioner, slik at islam i øyeblikket ikke får noenting.

Hvor mye disse UCOII-lederne er til å stole på, er også diskutabelt. De ligger ideologisk på samme banehalvdel som det muslimske brorskapet. Her har vi både Tariq Ramadan og Yusuf al-Qaradawi involvert. Sistnevnte er blitt nektet innreise både i Storbritannia og Frankrike.

Det er en relativt liten andel av muslimene i Italia som går i moskeen, og under halvparten er av arabisk herkomst. UCOII forsøker i praksis å oppnå en talsmannsrolle for en hel masse mennesker som ikke føler seg representert av dem.

Italias innenriksminister Marco Minniti står til venstre politisk, og var tidligere medlem av kommunistpartiet. I motsetning til forgjengerne fra Forza Italia og Lega Nord er hans offisielle holdning til islam av den mykere sorten: Alle religioner er like bra eller like dårlige. Han uttalte blant annet:

«I vår religion er det større glede i himmelen over én omvendt synder enn nittini rettferdige. Jeg har hørt at det er slik i deres religion også.»

Det må ha vært nyheter for de muslimske lederne som kan koranen på rams!

koranen2

La Repubblica skriver at en av dem som undertegnet pakten, er generalsekretær ved den store moskéen i Roma. Den ble i sin tid bygget for saudiarabiske penger, så finansieringen greier de alltids…

På pressekonferansen ble det understreket at et av de viktigste punktene i overenskomsten gjelder «utdanning av imamer og religiøse ledere», hvilket bereder grunnen for et laug av imamer. Dessuten forplikter de islamske organisasjonene seg til å «offentliggjøre navnene og adressene på imamer, religiøse ledere og andre personer som er effektivt i stand til å utøve en meglerrolle mellom sine organisasjoner og det omkringliggende samfunnet».

Det betyr at disse skikkelsene som Bassam Tibi kaller «islamfunksjonærer», får en enda mektigere rolle, all den tid de anerkjennes av staten. Det at staten gir dem en offisiell rolle som talsmenn, innebærer en makt som de garantert vil vite å bruke for det den er verdt.

 

Corriere della Sera – La RepubblicaThe Local

Les også

Med de beste hensikter -
Danmark dagen etter -
I søvne -
Er islam en sekt? -
Den stuerene ekstremismen -