Muslimer ber under den første dagen i ramadan i den store moskeen i Paris den 13. april 2021. Foto: Christophe Ena / AP / NTB.

En etter­retnings­rapport til den franske innenriks­ministeren om Det muslimske brorskapet som nylig er blitt avgradert, viser hvordan organisasjonen arbeider omhyggelig og langsiktig for å gjøre landet til en islamsk stat.

Le Figaro, som har offentlig­gjort rapporten, kaller den eksplosiv.

Over 73 sider gis en omfattende dokumentasjon av hvordan et nettverk som opererer gjennom 139 moskeer for å påvirke andre moskeer samt skoler, institusjoner og sivilsamfunn med sikte på å etablere sharia-lovgivning. Nettverket har 280 tilknyttede foreninger, og mange av dem tilhører Unionen av islamske organisasjoner i Frankrike (UOIF).

Rapporten bygger på grundig arbeid:

For å underbygge sine argumenter har forfatterne, en prefekt og en ambassadør, foretatt ti feltbesøk i Frankrike og fire i Europa i løpet av første halvdel av 2024, med hjelp av det diplomatiske nettverket. Før de produserte dette eksplosive dokumentet, som opprinnelig ble gradert som «hemmelig» og bestilt for et år siden av tre departementer (utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og innenriksdepartementet), møtte de ikke mindre enn 45 franske og utenlandske akademikere med svært ulik bakgrunn. For ikke å snakke om en rekke møter med muslimske ledere på både nasjonalt og lokalt nivå, inkludert tre møter med Musulmans de France, som regnes som Det muslimske brorskapets avlegger i Frankrike. I tillegg til en gjennomgang av akademiske artikler og bøker om temaet, har de også hatt inngående diskusjoner med etterretningstjenesten, Quai d’Orsay og alle de offentlige etatene som er involvert i å analysere og overvåke fenomenet.

Det er om lag 7 prosent av de 2800 registrerte moskeene i Frankrike som står Brorskapet nær. Blant moskeer som åpnet etter 2010, er andelen 10 prosent.

De 280 tilknyttede foreningene berører veldedighet, utdanning, yrkesliv og andre deler av samfunnslivet.

Slik Brorskapet er oppbygd, er det anslått at 400 personer, men i alle fall ikke flere enn 1000, tilhører den indre kretsen, hvor medlemmene avlegger en ed. Slik har de skaffet seg

en solid kjerne av trosbaserte skoler, et mylder av veldedige organisasjoner og en mektig gruppe predikanter. «Utdanningssektoren ser ut til å være prioritert av den franske grenen av Det muslimske brorskapet, i en grad som skiller den fra europeiske kolleger», bemerker rapporten.

Rapporten gir et eksempel på en videregående skole i Lille som den kaller «et flaggskip» for islamsk utdanning i Frankrike. Skolen er finansiert både av moskeer i Frankrike og stater som Qatar og Kuwait, og i lærematerialet sies det blant annet at islamske lover som dødsstraff ved frafall og forbud mot at kvinner blander seg med menn, står høyere enn alle andre lover, inkludert lovene til den franske republikken.

Rapporten gir en oversikt over det den kaller «angrep på sekularismen», og sier det er skjedd 3309 slike angrep mot skolene bare i 2023 og 2024.

Nettverket omfatter ellers 815 koranskoler med over 66.000 elever, der en tredjedel tilhører fundamentalistiske strømninger i islam.

Mer moderne metoder, som influensere på nettet, brukes også til å formidle islamsk ideologi.

Dokumentet slår alarm over «aktivismen til en ny generasjon predikanter, ofte opplært av bevegelsens første religiøse ledere og (…) utsatt for hybridisering med salafismen», som «utgjør en viktig faktor i spredningen av islamismen via sosiale nettverk, der de møter et stort publikum».

Brorskapet driver et trettitalls islamistiske veldedighetsorganisasjoner Frankrike rundt, og av disse er 16 drevet av salafister. En av dem etterforskes for finansiering av Hamas.

Organisasjonen forsøker å holde en respektabel fasade, men har en dobbel organisasjon der bare medlemmene kjenner til det reelle styringsrådet, som avgjør strategiske spørsmål.

Brorskapet, som er eksperter på hemmeligholdelse, og som medlemmene blir medlemmer av etter å ha fulgt en «ti-trinns prosess», er basert på en «dobbel organisasjon, den ene offisiell for å respektere det juridiske rammeverket og den andre hemmelig, rundt et råd av dommere», avslører rapporten.

Hijab, halal-mat og islamsk finans er sentrale elementer i strategien, men også stadig påberopelse av «islamofobi» og offerrollen, samt utnyttelse av den israelsk-palestinske konflikten.

Brorskapet forsøker også å islamisere hverdagen i lokalsamfunn, og bestrebelsene i den retning har pågått lenge:

Fra 1990-tallet og utover har disse økosystemene, som muliggjør «muslimens liv fra fødsel til død», gjort seg gjeldende på territoriell skala takket være stafettpinner av aktører (foreninger, påvirkere, av og til folkevalgte) som noen ganger er knyttet til bevegelsen, men som i økende grad opptrer i en hybridisering med salafismen. «Konstituert rundt en moské som vanligvis tilbyr koranundervisning «, inkluderer disse økosystemene «fellesskapsbutikker eller sportsaktiviteter atskilt fra moskeen, med [et ønske om] å investere i privat utdanning». «Reiser, personlig utvikling, arbeidshjelp eller datingsider er en del av aktivitetstilbudet som utvikles», beskriver rapporten, som spesifiserer at kartet over disse økosystemene overlapper med kartet over muslimske konsentrasjoner. «De er forankret i nabolag med muslimsk majoritet som generelt er fattige, og som oftest er et prioritert intervensjonsområde for bypolitikken, og de svarer på befolkningens behov «, insisterer rapporten, som fortsetter :»Lederne, ofte erfarne militante, inngår i et samspill med kommunen, oftest som en del av et klientelistisk forhold, for å fremme sine posisjoner. Sosiale normer (slør, skjegg, bekledning, overholdelse av ramadan-fasten) innføres her og der, etter hvert som økosystemet stivner». Mens koldbrannen ser ut til å spre seg over hele landet, «ser de ut til å være tettest i Rhône-Alpes-regionen, Nord, Grand Est, Île-de-France og Bouches-du-Rhône «.

Men Brorskapet begynte arbeidet lenge før 1990-tallet:

Rapporten peker på at denne Brorskapets offensiv i Frankrike og Europa begynte for rundt 70 år siden. «Takket være migrasjonsbevegelsene og undertrykkelsen som ble iverksatt mot dem i den muslimske verden fra 1950-tallet», slo de første muslimske brødrene fra Midtøsten» seg ned i Storbritannia, Tyskland og Sveits». Deretter «etablerte noen seg i Belgia, Frankrike og Italia». I Frankrike, fortsatt på 50-tallet, «oppstod det en religiøs bevissthet i miljøet av muslimske arbeidsinnvandrere, særlig rundt en indisk lærd, en politisk flyktning, Mohammed Hamidullah, som forkynte i Paris, i Daawa-moskeen, rue de Tanger.»

Prosjektet er fremdeles tro mot det som ble skissert av grunnleggeren Hassan al-Banna i 1928:

Hans prosjekt er basert «rundt to mål: opprettelsen av en islamsk stat og anvendelsen av sharia». Han teoretiserer en «strategi for vestlig erobring»: «Vi vil forfølge denne onde kraften til dens egne landområder, invadere dens vestlige kjerneområder og kjempe for å beseire den til hele verden roper ut i Profetens navn».

Ifølge etterretningsrapporten har Det muslimske brorskapet mistet innflytelse i den arabisk-muslimske verden, og konsentrerer derfor sin virksomhet i Europa, der Tyrkia og Qatar støtter Brorskapet.

Rapporten konkluderer også med at offentlige myndigheter er blinde for bevegelsens metoder.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.