Sakset/Fra hofta

Bilde: Arcimboldo The Four Elements

I 30 år har Europa vært et eksperimentelt kjøkken hvor politiske amatørkokker har kunnet slå seg løs, og koke ihop nye og spennende politiske retter etter innfallsmetoden: EU, fire friheter,  Schengen-avtalen, den deilige euroen, og ikke minst hovedretten «Masseinnvandring med Integrering. Surprise»! Alt dette er servert godtroende europeerne som har forsynt seg godt, for det er jo artig å prøve noe nytt. Nam, nam!

Men som med all kokkelering, kan noe smake bra i starten, men ha bismak som gjør deg skikkelig kvalm etterhvert. Hvis råvarene var giftige, kan kokkelering til og med være farlig. Så nå har stamkundene på «Restaurant Flerkultur» begynt å protestere. Det er bare ett lite problem: Kokkene nekter å gi seg, og nåde den som sier noe gæærn’t om maten! Ingen får forlate lokalene, og stemningen er ikke så god lenger.

En tynn suppe av kollektivisme, antirasisme og fredsprosjekt. 

Alle problemene i Sverige (og Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, osv) har flerkultur-kokkene skapt gjennom sin nyskapende, store restaurant-visjon: «Vi blander kulturer, religioner, og holdninger fra hele verden i ei gryte, så blir det kjempegodt!» . Voila! Smak på den fargerike retten «Flerkultursuppe med Regnbuesmak». Bare trist at de aldri gått noen kokkeskole. De kan faktisk ingenting om å skape en velbalansert og tidløs Samfunnsterte – de forstår ikke engang oppskriften. Nå står de der med ei DIGER gryte med noe grått og bittert, som putrer illevarslende, og gir fra en fæl stank av fiasko. Æsj.

Et svært eksperimentelt kjøkken.

Målet med «Restaurant Flerkultur» var å skape ny crossover-mat som beriker de lokale gjestene med en nyskapende og mangfoldig opplevelse for livet, gjennom å få hele verden stappet ned i halsen. Bare så synd at oppskriften er tenkt ut av folk med en helt corny virkelighetsopplevelse og samfunnsoppskrift: «Alt er likt! Det er ingen forskjell på ingrediensene kultur, religion, mennesker og politikk, og derfor passer alt sammen, og kan hives oppi samme gryta! Og jo mer vi hiver oppi, desto bedre blir det!» In your face, Michelin-guiden! Veni, Vidi, Vomiti!

Naturligvis har mer virkelighetsnære kokker påpekt, at det er slett ikke sånn man lager godsaker: Ingredienser gjør forskjellige ting! De har nyanser. En soppkultur er ikke som en bakteriekultur. Krydderet «religion» er ikke likt. Sur machokultur er ikke det samme som søt likestilling. Ikke alle gjester vil ha det samme. Man kan ikke slenge hele verden opp i ei gryte og tro det blir bra. Det blir dritt.

Dette har gjestene oppdaget forlengst, mens anmelderne i store media fortsetter å hylle både mat og service, så prosjektet fortsetter. Og hvordan skal man redde restauranten? Hvordan redder man denne illeluktende katastrofen, som skremmer gjestene og får det til å murre folks godvilje? Hva skal de gjøre!?

Begynne på nytt? Ikke tale om!

Fornuftige folk ville si «hell ut svineriet, ansett kokker som kan jobben sin, og begynn på nytt». Dessverre er det lagt ned tonnevis med tid, penger og prestisje i «Restaurant Flerkultur», så det helt umulig å stoppe nå. Bordet fanger. Det blir for smertefullt, for da innrømmer man jo at de slemme, negative og ekstreme kritikerne hadde rett. (Fordømte suppe-nazier!) Krydre retten med «Union» og «Raushet» gjorde alt bare verre, så her er det bare EN løsning: «La oss putte enda mer opp i gryta, og koke det enda lenger, for det virker alltid!»

Alt er heller ikke helsvart: Det finnes fortsatt gjester uten matkultur eller smaksløker som er fornøyd. Det finnes journalister som er følelsesmessig engasjert som overser problemene og skriver pene ting om restauranten, uansett hva de serverer. Og det finnes gjester som vrir munnen og sier «kjempegodt» fordi de er redd hva vennene vil si. Europeere er tross alt kjent for både oppdragelse og folkeskikk, og det er jo litt synd på disse ivrige kokkene og den fine, nye restauranten de ville skape. Men det de koker ihop går på helsa løs, så nå vil vil gjestene gjerne gå et annet sted. De har hørt om et sted som heter «Trumps Place», og kanskje det er verdt å prøve? Skjellsordene hagler mot sånne illojale gjester. Det går ikke an å svikte «Restaurant Flerkultur» på den måten!

Hjelp, det blir bare søl – hva gjør vi nå??

Stadig nye mesterkokker som er spesialister på flerkultur-kokkelering blir tilkalt, og disse har påtatt seg å redde æren, maten og restauranten. Siste utvei er å sammenblande islam med kristendom! Selv den 266. mesterkokken fra Vatikanet, Pave Frans 1. er dypt involvert i denne redningsplanen, for både islam og kristendommen lover harmoni og fred – ergo er de like, ikke sant? Dessverre har ingen lest innholdsfortegnelsene, for det er slett ikke snakk om samme type harmoni eller fred. Dette er som å blande olje og vann, med fare for at det smeller til slutt. Men pytt i panne heller – noe må gjøres!

Kirkens bispe-kokker er dessverre ikke hakket bedre enn sine udugelige flerkultur-kollegaer. Først prøvde de å røre islam og kristendom forsiktig sammen, men det hjalp jo ikke. Så forsøkte de å piske de sammen, men det skiller seg hele tiden. Nå har de blitt desperate og forsøker å riste det sammen på ren trass og innsatsvilje. De rister så pavehatter og kokkeluer hopper, men det hjelper ikke – og hva er løsningen da tror du? Nei, feil: Ikke helle ut blandingen og prøve noe annet. Løsningen er naturligvis å riste mer! Riste, riste, riste!!! «Jammen så bland dere da for $%@#&!!!» Oh mon Dieu…

Bare nye kokker kan redde konkursen

På alle måter har de forsøkt å riste sammen noe som har skilt seg i 1400 år. De har kokt gugga si i 30 år, og fortsatt er det helt uspiselig, men fortsatt har de samme tanketomme løsning: Hive mer i gryta, blande en enda større batch, la det koke enda lengre, og riste enda hardere. Voila! «Soupe de Multiculturalisme avec Arc en Ciel»

Skal det være litt mer?

Nei tusen takk, vi er SVÆRT forsynt…

Nå får det faktisk jaggu være nok: Nå må gjestene forlange forandring og hive dem ut av kjøkkenet. Det er nettopp det Brexit og Trump handler om: Opprør mot udugelig samfunns-kokkelering. Denne gjengen med gærninger har fått mange nok sjanser. Det de koker ihop er bare møl, men enda verre, de forstår ikke hva de gjør galt: De har aldri andre løsninger enn å skjelle ut kritikerne, og fortsette med samme oppskrift. Og enhver som måtte foreslå forandring, har blitt kjeppjaget fra kjøkkenet med skjellsord, fakkeltog og brostein. Men nå tar nye eiere over gjennom rent opprør. Bli med du også!

Velkommen til relansering: Ny oppskrift, ny hovedrett, og nytt navn!

Velkommen til «Restaurant Europa». Vi har en meny av gode, kjente og velsmakende retter, som har vært utprøvd før, og alltid har skapt en god atmosfære. Her er ytringsfrihet, frihet og fred bare forretten. Til hovedrett serveres nasjonalstater, nasjonal kultur, grensekontroll, suverenitet og statlig voldsmonopol så alle skal føle seg trygge, og naturligvis er det forbudt å nyte medbrakt sharia-lovverk. Alle retter i Restaurant Europa blir dandert på en seng av stolthet, sivilisasjon, kulturell historie, vitenskap, skepsis, kritisk tenking og fornuft. Til dessert blir det tillit, trygghet, likestilling og likhet for loven.

Og vær trygg:

Vi skal ansette digre dørvakter for å opprettholde atmosfæren: Trives man ikke, kan man dra til Malmø og spise «Brent Bil». Viser man ikke normal folkeskikk, blir man nekta servering og kastet ut. Her skal ingen få ødelegge for alle de andre, eller ta seg til rette med egen matpakke. Det var de forrige eierne som drev med sånt tull, og se åssen det gikk.

Ekstremistene hyler

De forrige eierne står forresten utenfor å protesterer med hyl og skrik: «Det var ikke maten det var noe gæærnt med, men gjestene!! Matfascister!! Hyyyyyyyyyyyyyyl!!!»

Sukk. Vær så snill: Slipp aldri flerkultur-kokkene inn på kjøkkenet igjen.