Nytt

christine-lagarde
Christine Lagarde, foto: World Economic Forum/Wikimedia Commons
 

World Economic Forum 2017 går av stabelen i Davos denne uken, og det må vel sies å være en noe forpjusket forsamling som prøver å finne ut av hvorfor britene og amerikanerne det siste året har vært så dårlige til å gå i Davos-menneskenes globaliserte takt.

I et innlegg ved konferansen konstaterer Det internasjonale pengefondets (IMF) leder Christine Lagarde at middelklassen er i krise i de rike landene, samt at økende ulikhet nærer den voksende populismen.

The Guardian skriver:

Lagarde said she had first highlighted the dangers of rising inequality four years ago but had been ignored. “I hope people will listen now,” she said.

“With lower growth, more inequality and much more transparency, you have the good ingredients for a crisis of the middle classes in the advanced economies,” she said.

Denne erkjennelse får likevel ikke IMF-sjefen til å ønske seg mindre av noe som etter manges oppfatning har vært en viktig medvirkende årsak til krisen:

Lagarde added that the answer was not for countries to turn their back on globalisation but a mix of policies designed to stimulate activity and ensure the fruits of growth were more evenly spread.

Det behøves sannsynligvis mer omfordeling enn vi har i øyeblikket, la hun til.

Problemet er at globaliseringen svekker den samhørigheten Paul Collier kaller «mutual regard», hvor det finnes vilje til omfordeling fordi man føler et visst fellesskap med andre samfunnsmedlemmer.

At dette er vanskelig på tvers av stater ser vi for eksempel med den manglende tilslutningen til EUs politikk for omfordeling av «flyktninger». Men også internt i stater er det mer komplisert enn før, nettopp fordi den demografiske utviklingen har gjort hvert enkelt land mer fragmentert, noen sier sågar atomisert.

Harvard-professor og tidligere finansminister i USA Larry Summers kommenterer at middelklassen ikke har følelsen av at de politiske lederne tar hensyn til dens interesser.

“They feel the governments are fighting for people in developing countries, for people who have recently come into their countries, for minority groups who used to suffer discrimination, but not the people “in the centre of the country”.

Men tilsynelatende har heller ikke han oppgitt troen på globalismen:

“The people who will be the victims of populist policies are the lower-income and middle-class people in whose name the policy is offered,” Summers said.

Hvordan får han dette til å rime med at Storbritannia nå har den største økonomiske veksten blant G7-landene, som The Times skrev nylig?

Summers ser også ut til å ignorere at det ikke bare handler om økonomi heller: Mange ville akseptere litt dårligere økonomi hvis de fikk landet sitt tilbake.

Deltagelse ved slike konferanser må være en prøvelse for folk som er allergiske mot bullshit. Italias finansminister Pier Carlo Padoan mener at politikerne må levere noe de beviselig ikke er i stand til, og som Vest-Tysklands tidligere rikskansler Helmut Schmidt mente man burde ta opp med fastlegen:

“Policymakers must deliver a vision of a better future – something that is lacking in Europe right now,” he said.

I mellomtiden tenker folk at det kanskje er på tide å skaffe seg nye ledere.

 

The Guardian

Les også

-
-
-
-
-
-