Sakset/Fra hofta

Det er det tydeligvis flere som er, blant dem Sohaib Ahmad, som de siste månedene har forsøkt å etablere seg som samfunnsdebattant, med innlegg både i Klassekampen og Adresseavisen. Av og til undertegner han med eget navn, av og til som styreleder i Forum mot integrering. Jeg har forsøkt finne ut hva dette forumet holder på med og hvem de er, men de har ikke etterlatt spor i offisielle registre, har ingen nettadresse, men en Facebook-side som er sperret. Om man skal vie dem oppmerksomhet i det hele tatt, er derfor et åpent spørsmål.

Det som fanget min oppmerksomhet, var et innlegg han fikk på trykk i Adresseavisen rett før jul, hvor han – så vidt jeg forstår – forsøkte å bruke humor for å få frem sitt hovedpoeng om at enkeltepisoder, ubegrunnede forestillinger og personlige anekdoter om alt det rare muslimer gjør, ikke må få lov til å sette premissene i integreringsdebatten. Isolert sett er det lett å være enig.

Han morer seg i innlegget over hvordan det ville vært om juletrær var en muslimsk tradisjon, og hvor mye dumt alle som ikke har skjønt noe ville reagert:

Hege Storhaug og hennes likesinnede hadde understreket at «det heter ikke hogst, det heter omskjæring eller skogs-lemlestelse!» Modige muslimske kvinner hadde stått fram og fortalt en sjokkert offentlighet hvordan de som småbarn ble tvunget til å gå rundt juletreet mot deres vilje.

«Jeg har frivillig valgt å gå rundt juletrær, men jeg vet om muslimske jenter som blir tvunget til det! Det er ikke greit!» hadde en kvinnelig muslimsk juletre-fashionista med egen blogg sagt til landets aviser.

Jeg lo ikke, men Kjell-Ivar Myhr, som er debattansvarlig i Adresseavisen, mente åpenbart at dette var både morsomt og treffsikkert. Det beviser bare at folk har forskjellig form for humor og at humor er vanskelig. Kanskje særlig politisk korrekt humor.

«Juletreinnlegget» signerte Ahmad med eget navn. Kanskje mente han det ville ta seg dårlig ut for en styreleder i Forum mot integrering å raljere altfor mye over juletradisjonene bare en uke etter at en muslimsk terrorist kjørte i hjel forsvarsløse mennesker på et julemarked i Berlin med en stor lastebil? Han utviser, for å si det forsiktig, svært dårlig fingerspitzgefühl.

Men hva er det egentlig Forum mot integrering er opptatt av? Basert på de to innleggene hans i Klassekampen er det ikke så godt å si, men at han mener norske medier (og nordmenn) diskriminerer muslimer generelt, hersker det liten tvil om. Han trekker i «Våre egne ikoniske bilder» 13.09.2016 frem statsministerens og norske mediers kamp mot Facebook på den ene siden (etter at de slettet det ikoniske bildet av «napalmjenta») mot at norske medier nesten ikke har publisert bilder fra drapene på Utøya, samtidig som mediene uten å blunke for eksempel publiserer bilder av den lille syriske gutten Aylan Kurdi, som ble skylt død i land på en strand i Tyrkia. Han etterlyser «likhet for loven» og mener norske medier burde publisert flere bilder av døde ungdommer på Utøya, blant dem de sterke prisvinnende bildene av Niclas Hammarström,  fordi han mener at disse bildene ville blitt like ikoniske som de fra en strand i Tyrkia eller en grusvei i Vietnam.

Documents lesere er selv i stand til å bedømme om de mener norske medier er for tilbakeholdne med å publisere bilder av døde ungdommer på Utøya, samtidig som de er raske med å vise groteske bilder fra terrorhandlinger andre steder i verden, men hva er poenget til Ahmad? Hvorfor er Forum mot integrering så opptatt av denne billedbruken? Det hele er et forsøk på å gjennomføre en avledningsmanøvre.

Jo, det er for å fortelle at PST i sin trusselvurdering for 2016 skriver at trusselen fra høyreekstreme miljøer er økende. Hvis vi ikke ser hva de høyreekstreme ekstremistene er i stand til å gjøre, kan Anders Behring Breivik kanskje få en etterfølger, mener Ahmad.  Han argumenter for så vidt ganske godt, men det han ikke nevner, er at den samme trusselvurderingen fastslår at ekstrem islam er den største trusselen.

Kanskje passer den informasjonen dårligere med hans verdensbilde, hans forestilling om oss og dem, og hvor muslimer uriktig «får skylden» for alt som er trist og leit, mens bildet er mer sammensatt?

Hvis han er mot integrering og mener det er de høyreekstreme miljøene vi skal passe oss for, hva er han da for?  Vel, han mener selvsagt at det er forskjell på muslimer og muslimer. Det forstår alle. I sitt andre innlegg i Klassekampen, «Majoritetens privilegium» 22.11.2016, kritiserer han blant andre daglig leder i tenkesmia Minotenk, Linda Noor, for å ha manglende kredibilitet i det konservative muslimske miljøet, og for i en kritikk av frilansjournalist Ali Muhammad Qasim å reise spørsmålet om hans syn på homofili. Det vil Sohaib ha seg frabedt.

Hva med biskop Ole Kristian Kvarme, hva med katolske polske innvandrere, rabbinere i Norge og andre som ikke omfavner homofili? Hvorfor blir de aldri spurt om sitt syn på homofili når de uttaler seg om noe annet, slik muslimer som stikker frem hodet gjør? spør Ahmad retorisk. Han benytter også anledningen til å henge ut Yousef Assidiq og JustUnity og hevder at mange fra det muslimske miljøet «rister på hodet og ler av disse». Han er også bekymret over at unge konservative muslimer ikke føler seg sett i samfunnsdebatten. Vi får tro at han snakker for seg selv, en konservativ muslim som ikke vil la seg integrere, som ikke vil bli norsk, men samtidig kanskje trives ganske godt med privilegiene som følger med det å være norsk statsborger?

Hvis han er så opptatt av at unge konservative muslimer ikke «blir sett», kan han jo begynne med å ha et profilbilde av seg selv på Facebook-siden sin, og fortelle mer om hva Forum mot integrering egentlig er opptatt av. Hva er det egentlig du vil, Sohaib, annet enn å klage på alle andre? Hva er ditt bidrag til å gjøre Norge til et godt og trygt land å vokse opp i for alle? Den som vil krangle på mail med en konservativ muslim, kan bare ta kontakt. Han er på soboahmad@hotmail.com, men du trenger ikke hilse fra meg.