Sakset/Fra hofta

– Dagsavisen og andre som har argumentert for en radikal og mer human innvandrings- og integreringspolitikk, får problemer med å forsvare denne politikken når enkelte skeier ut, klager konstituert redaktør i Dagsavisen, Arne Strand, i kommentaren Farlig vending.

Og problemer har de fått. Det fremgår svært tydelig når det eneste Strand klarer å finne på for å forsvare sitt radikale og humane standpunkt er å sammenligne Siv Jensen og Mohyeldeen Mohammad:

Siv Jensen feilinformerer. Det pågår ingen islamisering av det norske samfunn. Derimot så er det mye som tyder på at protestholdningene vokser i den muslimske befolkningen over den urimelige behandlingen de mener seg utsatt for. Rett eller galt. Dette må tas på alvor før det ender i et kraftig oppgjør. Svaret på utfordringen er dialog. Fløyene på begge sider, enten det er Siv Jensen eller appellanten på Universitetsplassen som truet med 11. september, må ikke få legge premissene for debatten.

For profeten Strand foreligger det tilsynelatende ingen muligheter for at han eller hans meningsfeller kan ha tatt feil. Så det Strand og tilhengere kaller dialog er egentlig alt annet, for den forutsetter ingen selvransakelse eller revurderinger for deres del – den har utelukkende som forutsetning at alle andre aksepterer at det er dem det er noe feil med, for så å konvertere til Strands ideologiske holdninger. Når Strand sier dialog mener han monolog – for selv har han overhodet ingenting å gi. Og derfor ender han opp med å måtte sammenligne Siv Jensen med dette for å forsvare seg selv:

– Demokratiet har ingen plass i islam, fordi islam forbyr menneskeskapte lover. Les og diskuter saken her: Mohyeldeen Mohammad, som holdt hovedappellen under den muslimske demonstrasjonen mot Dagbladet i Oslo fredag, sier til Klassekampen at homofile må drepes [ved steining. Min anm.].

Deretter ramser han opp alt muslimer har gjort galt som gjør Strands holdninger problematiske å forsvare :

Det må sies at enkelte i det muslimske miljøet i Oslo gjør det enkelt for Siv Jensen. Først fikk vi historiene om moralpolitiet på Grønland. Deretter streiket taxisjåfører utenfor Rådhuset i protest mot at Dagbladet hadde trykket en Muhammed-karikatur. Det ble fulgt opp av to større demonstrasjoner fredag og lørdag. Muslimer har som kristne så vel som ateister full rett til å demonstrere. Demonstrasjoner er en del av ytringsfriheten i vårt demokrati. Og det er bedre at frustrasjon og sinne kommer åpent til uttrykk i stedet for å bli forsøkt lukket inne.


Det store flertallet av byens muslimer er neppe enig i aksjonene mot Dagbladet. Under fredagsbønnen ble muslimer frarådet å delta i demonstrasjonen Det samme gjorde Islamsk Råd i Norge. Oppmøtet på Universitetsplassen fredag var likevel så massivt og appellene så skarpe at Oslo-folk som er skeptiske til muslimer fikk vann på mølla. I alle fall gikk en av appellantene langt over streken da han advarte mot at vi kan få «en 11. september eller et 7. juli – bombeattentatet i London – på norsk jord».

Men det reiser seg noen tankekors i sakens anledning, mener herr redaktøren. Ja det gjør det, men åpenbart ikke for Strand – for han ser ingen grunn til å revurdere sine egne holdninger. Hva han ser er at muslimer som ikke går i takt har gjort det mye vanskeligere å selge disse holdningene. For de har gitt skeptikere «vann på mølla». Begrunnet eller ei – og skepsisen er begrunnet – spiller ingen rolle for Strand og hans meningsfeller, for de har investert så mye personlig prestisje i saken at det er utenkelig å innrømme at deres radikale innvandringspolitikk ikke er og aldri har vært demokratisk forankret i folket. Nå rakner bildet Strand, Dagsavisen og deres ideologiske trosfeller har forsøkt å selge oss, og det vet selvfølgelig Strand like godt som alle andre. Det forklarer den tiltagende aggresjonen mot både skeptikere og umusikalske muslimer i Dagsavisen og øvrige medier.

Så for å opprettholde sitt over 40 år gamle verdensbilde er det blitt tvingende nødvendig for Arne Strand å gjøre hva han kan for å sidestille Siv Jensen med en hysterisk religiøs og fascistisk spirrevipp som mener at homser fortjener å steines til døde; en sammenligning også Strand er klar over at er fullstendig absurd. Sammenligningen sier likevel en hel del – men ikke om Siv Jensen og/eller Frp.

Til gjengjeld sier den svært mye om Arne Strand og hans manglende evne til å tenke noe nytt, hvilket plasserer Strand under forfatter Else Michelets glimrende definisjon av gubber: En gubbe er en mann som allerede har tenkt de tankene han hadde tenkt til å tenke her i livet.

Gratulerer; det er tross alt ikke hvem som helst som passer inn i gubbe-kategorien, selv om både ens person og den ideologien man fortrekker har samtlige forutsetninger for å havne på historiens skraphaug sammen med alt annet gammelt skrot vi ikke trenger lenger.

Dagsavisen: Farlig vending

Les også

-
-
-
-

Les også