knarvik-litteraturhuset

Forlaget Trolltekst inviterte den 5. desember til apedebatt i Litteraturhuset i anledning lanseringen av Thomas Knarviks samling av karikaturtegninger med tittelen «In your face». Forrige gang dette skjedde var i 2015 – da ble som kjent hele opplaget av boken «In His Name» brent etter at det norske forlaget fikk kalde føtter, og vi fikk Norges første og hittil eneste antirasistiske bokbål. At dette ble kalt en apedebatt, henspiller på omslaget der den svenske politiker Ali Esbati, som ser rasister over alt, er fremstilt som en ape. Han var for øvrig invitert som deltager i debatten, men hadde ikke uventet takket nei.

Panelet var lovende – med Vebjørn Selbekk, Mahmoud Faramand og Mimir Kristjánsson tegnet det bra. Dessverre var Mohammad Usman Rana også invitert, noe moderatoren Yama Wolasmal fra TV2s Underhuset hadde åpenbare problemer med å takle. Mer om det senere.

At Thomas Knarvik er en stor kunstner, er åpenbart. Thomas leverer varene, han er Charlie. Han greier å sette det grelle opp mot det forfengelige i full forakt for hva de som portretteres (hvis det er det man skal kalle det) måtte mene om saken. At det blir vel mange kroppsåpninger og ditto avføring får man heller bære over med. Dette blir særlig virkningsfullt når han legger fotografiske portretter inn i tegningene. På det viset strekker han ytringsfriheten til ytterste grense og gjerne litt til. Og det er særlig de som er på politikkens venstreside, som får gjennomgå. Hadde vi hatt en tilsvarende apedebatt dersom Knarvik hovedsakelig hadde sparket mot høyre? Neppe.

Knarvik opplyste at utgangspunktet for alt han gjør var den famøse unnskyldning Jonas Gahr Støre fremsatte på Norges vegne etter at redaktør Vebjørn Selbekk hadde trykket Muhammed-karikaturene i Dagen i 2006. Dette hadde trigget ham, og etter en heftig debatt i pressen i vår hadde Trolltekst fattet interesse, og det ble besluttet å samle tegningene i en bok.

Vebjørn Selbekk var ikke i tvil om at dette var stor kunst. Knarviks tegninger rendyrket karikaturenes urkraft og beriket det offentlige ordskiftet i Norge. Særlig gjaldt dette i forhold til kravet om særbehandling av islam. Tegningene dro de selvrettferdige ned på jorden selv om Knarvik ikke alltid traff like godt. Dette var Mahmoud Faramand enig i selv om han mente noen av tegningene var på grensen av det rasistiske.

Men – så var det Rana da. Det som kunne blitt en interesant debatt om satirens og karikaturtegningers plass i et åpent samfunn, endte opp i en islamdebatt vi har vært gjennom så mange ganger tidligere.

Rana viste til at Knarviks tegninger ble sammenlignet med dotegninger, noe han mente var fornærmende overfor doveggtegnere. Han ville heller som lege sette en psykiatrisk diagnose på Knarvik, der kunstnerens undertrykte seksualitet ble fremhevet. Rana var imidlertid raus nok til å mene at man ikke skulle forby tegningene selv om han mislikte dem sterkt. Herfra tok debatten av i helt feil retning.

Det endte opp i en islamdebatt identisk med debatter vi kjenner så alt for godt fra tidligere, der Rana hele tiden avbrøt meddebattantene uten at moderatoren, dvs. Yama Wolasmal, grep inn. Det må være mulig å debattere karikaturer som berører islam uten at vår hjemlige euroislamist Mohammad Usman Rana i kjent Tariq Ramadan-stil hele tiden hevder at ting er tatt ut av kontekst. Nå skal det vel sies at også Knarvik bar ved til bålet når han refererte fra et innringerprogram der usikre muslimer kunne spørre imamer om hva som var rett og galt. Et av spørsmålene var om homsesex var tillatt i islam. Dette ble besvart med at dersom formålet var å utvide anus for å få plass til mer sprengstoff så var dette greit. Opptak sies å ligge på YouTube.

Uansett – det er lite tvil om at Thomas Knarvik og Trolltekst har begått en bok som kommer til å sette spor etter seg. Den passer garantert ikke til å bli pakket opp blant mindreårige på julaften, men kan helt klart anbefales til eget bruk eller til venner og bekjente man er trygge på – gjerne som firmagave i meglerforetak der man fra før av ikke er spesielt fintfølende.

Billig er den ikke – men den er verdt det. Løp og kjøp.