aviser

Når leserne forsvinner, så tar de med seg annonsørene og inntektene synker som en tung stein. Dagspressen gjorde det pent da papir var enerådende, men på bare ett år har annonseinntektene stupt med nær 25 % og markedsandelen har falt fra 10 % til 8 %. I rene penger er det et tap på 170 millioner, inntektene har falt fra 700 og begynner å nærme seg 500 millioner.

 

mediebarometeret

Avisene er kommet inn i en ond sirkel og det vil bare gå nedover – om de da ikke satser på å vinne leserne tilbake. Men da må dagspressen bryte en mental sperre, de må vise evne og vilje til å ta selvkritikk. De skylder på alle andre enn seg selv, det blir som kjøpemannen som er sint fordi kundene går til konkurrenten, han knytter neven og skriker – det er kundene sin skyld! Ikke at butikken hans er dårlig.

Dagspressens journalister ligger et langt stykke til venstre for sine lesere, men det skulle ikke ha noe å si, om de hadde forstått forskjellen mellom subjektivt og objektivt. Innholdet bærer mer preg av journalistens mening, enn en nyansert fremstilling. Stadig færre er villige til å betale for disse meningene.

ANNONSE

Et av de største problemene er at alle journalistene løper i flokk. Hører de en bjelle så tramper de av sted. De skriver så likt at en ofte kan undre på om det er samme skribenten.

Et beskrivende eksempel er valget i USA. Som vanlig heier dagspressen på demokratene, men i år ble det absurd. Fornuften blåste vekk som en trampoline i stormen og det ble mye følelser – helt fritt for nyanser. Hitler-kortet satt løst og ble brukt flittig. Det ble en kamp om hvem som kunne fordømme sterkest. Dagspressen kom med fakler og høygafler med det resultat at de skapte en fryktkultur.

Det var ingen, med unntak av enkelte i Frp, som våget å si hva de tenkte. Legg merke til bruk av ordet tenke, altså ikke føle. Takket være fryktkulturen så ble resultatet et sjokk, de måtte gni seg i øynene, akkurat som etter Brexit. Overskriftene ble «Alle er vettskremte…» eller «Vi er sjokkerte…».

Verdens undergang var nær og det var djevelens avkom sin skyld, syndebukken var hvite menn uten utdannelse, de som tidligere ble kalt arbeiderklassen. De lot seg lede inn i fristelse og ville ikke bli frelst fra det onde.

Eierne forstår utviklingen og tilpasser situasjonen. Dagbladet var engang en bra avis, den sparket hardt i alle retninger. Men de evnet ikke å møte utviklingen. Deres verdi var bygget i Akersgaten, det ble skilt ut, så ble navnet Dagbladet og journalistene solgt til Aller Media, et bladforlag som blant annet utgir Se og Hør og ser en fordel av å slå sammen redaksjonene. Eierne tjente 600 millioner på å slakte Dagbladet, de realiserte verdiene og puttet det i sin egen lomme.

Den største eieren Jens P. Heyerdahl, tidligere konsernsjef i Orkla, tjente 470 millioner på slakten. Dagbladet har flyttet inn i Aller Media sine lokaler, på et industriområde i Oslo øst, langt vekk fra sentrum, der de tidligere kunne spasere til Ryktebørsen eller spise reker på Aker Brygge, har de nå kort vei til Økern Øl og Kebab.

VG og Aftenposten er eid av Schibsted ASA, Norges største mediekonsern, de har 7000 ansatte i 30 land og omsetter for 15 milliarder og har et overskudd på 2. De eier også flere av de største regionalaviser Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Det er et multinasjonalt konsern som satser på de områdene som er lønnsomme. De har tatt ut rubrikkannonsene og lagt det inn i Finn, som har blitt en pengemaskin, i andre kvartal 2015 økte inntektene med 16 prosent og driftsresultatet med 32 prosent. Så har de sentralisert annonsesalget, slik at avisene er egentlig bare tomme skall og inntektene går til konsernet.

Avisene har ikke noen verdi lenger, men unntak av innholdsproduksjon. VGs omsetning falt i første halvår i 2015 med 92 millioner, men likevel leverte de et overskudd 64 millioner, det på grunn av nedbemanning og kostnadskutt. Konsernet ser utviklingen og oppsigelsene kommer i forkant, det forsvinner en haug hvert år og eierne teller på knappene. Blir tallene røde så ender de opp som Dagbladet. Det er bare i en idealistisk verden at noen bærer havre til daue hester.

Som student jobbet jeg i et kredittkortselskap. Fredag kveld ringte det en journalist for å få opplysninger om en person. Jeg svarte – da må du snakke med X og han er å treffe på mandag. Men journalisten gav seg ikke, telefonkøen vokste og jeg måtte si – nå legger jeg på, ring på mandag. På lørdag ringte han igjen og det samme skjedde søndag. På mandag fikk han svar og i avisen sto det – tre ganger ble vi bryskt avvist, de ville ikke snakke med media og la på røret, men fjerde gangen så….

Etter den erfaringen så tror jeg lite på det som står i avisen, de lager sin egen verden, en som sjelden har rot i virkeligheten.

Et slik hovmod kunne gå da dagspressen rådet grunnen, men står til fall når de får konkurrenter.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629