Mediene er i krise. I fjor meldte 283 seg ut av Norsk Journalistlag. I år fortsetter kuttene. 240 er varslet så langt. Men Norsk Journalistlag og mediene har nesten ikke debatt om hva årsakene kan være til at opplagene faller så dramatisk.

VGs sjefredaktør Torry Pedersen trøster seg med at de aldri har hatt flere digitale lesere. Men samtidig falt de digitale inntektene i fjor. Det er alarmerende. Det er disse VG skal leve av når papiravisen forsvinner. Pedersen later som om det er et uttrykk for tillit, men kanskje det bare er fordi det digitale innholdet fortsatt er gratis? Hvorfor er det så svak betalingsvilje på nett? Hvorfor tør ikke mediene teste lesernes lojalitet? Kan det være fordi de vet svaret?

Hvis mediene ikke tør erkjenne det alle kan se – at de er blitt politiske aktører – vil de heller ikke overleve overgangen til digital publisering.

Tallene som Klassekampen publiserte mandag, er dramatiske: VG skal kutte 40 redaksjonelle, flere av dem i VGTV. (Hvorfor begynte VG med noe så tullete som tv?) Dagbladet skal kutte 26 og skjærer inn til benet. Det er snart ingenting igjen å kutte.

ANNONSE

I fjor var det fallet på 119.000 lesere i papiravisen som sjokkerte. Nå avslører Pedersen at de heller ikke økte inntjeningen digitalt.

En av de største nedturene, i tillegg til bemanningsreduksjonene og det vedvarende opplagsfallet for papiravisa, var at veksten i de digitale inntektene har stoppet opp.

– Faktisk har vi hatt en betydelig nedgang i digitale inntekter i 2015 sammenliknet med året før, sier han.

Pedersen er svært bekymret for utviklingen, all den stund det er inntektene fra nett som skal sikre at VG fortsatt er liv laga når papiravisa en dag fases ut.

Hvis journalistene hadde lyttet til folks stemmer, ville de fått korrektiv. Hvis de hadde tatt noe av kritikken til seg og latt den få journalistisk utløp, ville de merket responsen. Men de tør ikke. De har låst seg inne og kastet nøkkelen ut av vinduet.

Document har i år valgt å satse i Danmark. Kim Møller er en glimrende journalist. Han er ansatt på heltid i document.dk. Det er noen barnesykdommer ved oppstart, men det går seg til. Bakgrunnen er den samme som i Norge: Til tross for at danske medier er langt bedre enn de norske, tør heller ikke de ta skrittet fullt ut og stille seg på folks side.

Denne distanseringen til det publikum de skulle tjene er et gjennomgående trekk i alle moderne vestlige samfunn. Det merkes aller mest i små samfunn som de nordiske.

Vi kan ikke leve med at vi ikke har medier som analyserer og gir uttrykk for hva som er det norske folks interesser, eller det danske og svenske. Det er blitt et spørsmål av eksistensiell betydning.

Våre ressurser er begrensede, men vi har hoder å tenke med. Det har også leserne/lytterne/seerne. Fra vi står opp blir vi pumpet fulle av propaganda. Det går i én dur. Før var det anti-amerikanske, anti-israelske vinklinger, og det betød ikke så mye for folk flest. Nå er det plutselig innvandring i en skala som absolutt alle forstår vil forvandle våre samfunn til noe helt annet. Likevel later mediene som om dette er i sin skjønneste orden. De vil til og med gjøre det til en plikt.

NRK radio intervjuet en stemme fra Statistisk sentralbyrå som fortalte at med mellomalternativet for fremskrivninger av befolkningsveksten vil Norge ha 7 millioner innbyggere om … var det 30 år? Og hvor mange av dem vil være nordmenn? 4,3 millioner, og tallet er konstant. Fertiliteten er på 1,8, som er akkurat nok til å opprettholde antallet, men heller ikke mer. – Så veksten kommer utenfra? spurte reporteren. – Ja, svarte SSB-stemmen, og så ikke noe problematisk i det. Mellomalternativet har for øvrig ligget for lavt, og med fjorårets eksplosjon er det helt passé.

Nordmenn blir m.a.o. i mindretall i sitt eget land i løpet av en generasjon, og SSB synes ikke det gjør noe.

Men dét gjør nordmenn.

Men er ikke de andre også nordmenn? Noen er bindestreks-nordmenn, og noen ønsker ikke å bli nordmenn, dvs. de har helt andre verdier og lojaliteter.

Dette vet vi, men norske medier, kongehuset og statsministeren vil ikke snakke om det.

Er de da norske? Kulturelt er de det, men de er pådrivere for en utvikling som gjør at det norske marginaliseres og fortrenges.

Det kan vi ikke være med på.

Det er ikke vi som gambler med vår fremtid og later som om det er vår plikt. Vi anerkjenner ikke denne plikten. Det er et misbruk av vår samvittighet. Hvem skal fortelle avviste asylsøkere at de er blitt lurt – at de ikke hadde noen sjanse til å få bli?

Godhetsindustrien er en reell faktor. Sylvi Listhaug tok tyren ved hornene da hun kalte det godhetstyranniet. Mediene kaster seg over henne og gir ordet en helt annen betydning enn det hun mente. De vil ha det til at Listhaug mener at godhet er noe ondt.

Listhaug må tas fordi hun våger å ta et oppgjør med den moralske utpressingen.

I Dagsnytt Atten i går var det en skribent fra den sosialdemokratiske tenketanken Agenda som hevdet at FrP-ernes store forbilde, Ayn Rand, anså uselviskhet og godhet som ondskap. Han nevnte selvsagt Listhaug. Tidligere FpU-leder Olav Vanebo parerte, og fikk frem at dette var en karikatur av Rands tanker. Men han kommenterte ikke at NRK er ute av stand til å formidle hva Rand står for, men kun henfaller til karikaturer.

Propagandaen har pågått så lenge at man er blitt blind. Det gjelder samtlige norske medier. Man finner unntak i enkeltartikler, og selvfølgelig fins det nyhetsstoff med konkret informasjon. Men mentaliteten, deres state of mind, er låst. Den er ikke lenger bevegelig.

Jeg er lei av å si at det er alvorlig. La oss heller si: Dette kan vi ikke leve med. Vi er helt avhengige av å ha medier som tør å punktere ballongen og gi flere perspektiver.

Jeg har også sagt at vi ikke skal bli noe propagandaorgan for høyresiden. Den trenger kritikk.

Men norske medier er blitt som trollet, det har bare ett øye. Det kan vi ikke leve med.

Derfor: Norske lesere må støtte Document i året vi går inn i. Vi vil bli satt på store prøver.

Det samme gjelder i Danmark.

 

 

norske aviser 1

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629