self-flagellation

Har vi totalt mistet grepet om hva demokratiet handler om? Spørsmålet har slått meg i tiden etter at Trump vant valget i USA, for angrepene mot Trump minner om noe mer enn de frasene klassisk dårlige tapere kommer med, det minner tvert imot som et forsvar for et Utopia hvor man avviser den virkeligheten Trumps velgere oppfatter seg i. Deres virkelighetsoppfatning benektes og tilbakevises som hatefull og farlig for demokratiet selv.

Sven Egil Omdal er en dem som går hardt ut mot det amerikanske demokratiet. I en nylig publisert kronikk kritiserer han imidlertid ikke bare Trump, men demokratiet selv. Han hevder at det var demokratiet som tapte, og har bare forakt til overs for fattige amerikanske velgere. Disse folkene, de som synes USA var «great» den gang de svarte satt bakerst i bussen, fortjener sannelig ikke vår respekt.

Omdal skriver at han vil akseptere resultatet, men bevare respekten til dem som fortjener det.

Det er i samme gate forsker ved Senter for menneskerettigheter, Ingvill Thorson Plesner, argumenterer i Vårt Land 14. november. Hun hevder at Trump – og andre politikere – har et ansvar for hvordan deres uttalelser oppfattes og misbrukes, men peker selvfølgelig kun på Trump. Hun angriper ikke demokratiet slik Omdal gjør, men innfører premisser for den offentlige debatten som vil rive fundamentet bort fra den, og for begge handler det om avvisning av motstanderens legitime rett til å kjempe for det de tror på.

ANNONSE

Ingvill Thorson Plesner tar utgangspunkt i det hun mener er et tilfelle av hatkriminalitet i San Diego i USA torsdag 10. november. En muslimsk kvinne hevdet at hun fikk hijaben revet av og at gjerningsmannen ga uttrykk for støtte til Trump, og det gjør at Thorson Plesner mener at Trump har et ansvar.

Ingvill Thorson Plesner hevder blant annet at Trump ikke har uttrykt støtte­ til kriminelle handlinger overfor muslimer, men at han heller ikke har tatt avstand fra slike handlinger, og hun spør deretter retorisk:

Kan Trumps generelle mistenksomhet overfor muslimer ha b­idratt til å legitimere slik hatkriminalitet?

Det er lett å se at dersom en slik holdning skal få bli det rådende premiss for politisk agitasjon, vil det tradisjonelle demokratiet raskt miste sin legitimitet. Demokratiet handler jo nettopp om retten til å forsvare eller angripe andres livssyn, men i dagens diskurs synes det som om bare ett livssyn er akseptert som demokratisk, nemlig troen på globalismens verdirelativisme. Er du så freidig at du mener at det finnes noe som heter religiøse retninger med ulike kvaliteter vil du spre mistenksomhet, og sprer du mistenksomhet bidrar du til å legitimere hatkriminalitet. Man kan like gjerne si at demokratiet som sådan kommer i konflikt med den rådende troen på alle tings likhet, ettersom demokratiet impliserer både nasjonalstaten og befolkningens rett til å være rykende uenige, selv om de mest grunnleggende forhold, og at folket forutsettes å være suverent i sitt valg. Det Ingvill Thorson Plesner egentlig ber om, for at Donald Trump fortsatt skal bevare sin demokratiske legitimitet, er at han endrer sin oppfatning av islam og hvordan han vil møte den faren han ser i en muslimsk innvandring. Det er i samme gate som når Omdal hevder at det var

Det sanne demokratiet, der menneskene har lik verdi og får en anstendig lønn for strevet, som tapte tirsdag.

Demokratiet har med ett ikke blitt en arena for uenighet, men en arena for indoktrinering av den herskende elites moral.

På samme måte som man gir til kjenne den dypeste avskyen for Trumps velgere, blir omsorgen for Clintons påfallende, og for Ingvill Thorsen Plesner handler det om å unngå friksjoner i samfunnet.

Mistenksomhet. Trump har også i visse sammenhenger ­uttalt seg positivt om muslimer han kjenner. Likevel gir mange­ av uttalelsene hans i media et klart inntrykk av en generell mistenksomhet overfor muslimer. Selv om det ikke er hensikten, kan det bidra til å legitimere hatytringer og hatkriminalitet overfor muslimer

Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å se hvordan uttrykk for mistenksomhet overfor en gitt gruppe skal legitimere hatytringer og hatkriminalitet overfor den samme gruppen. Men det største paradokset er at Ingvill Thorsen Plesner og Sven Egil Omdal ikke ser at dersom deres egen logikk skal stå til troende, må de selv akseptere at de og deres liberale venner er med på å legitimere hatytringer og hatkriminalitet overfor konservative velgere. Men vi har allerede erfart at det ikke er tilfelle, angrepene på Trumps velgere blir sett på som en naturlig og rettferdig reaksjon.

Vi får ofte høre at Donald Trump representerer en ny autoritær politisk bevegelse, men tyder imidlertid på at det er hans liberale motstandere som i realiteten representerer det autoritære i dagens politiske landskap.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629