us-election

Når det offisielle Norge, med statsministeren i spissen, så tydelig har markert at de var mot Donald Trump og har brukt statskassen til å betale millioner inn i Clintons sparegris, har Norge et problem.

Man har lagt alle eggene i Clinton-kurven og ingen hos Trump. Det kan gi Norge et problem. Ikke slik å forstå at en Trump-administrasjon vil hevne seg. Det ødsler de ikke tiden på. Men hvis det offisielle Norge ikke evner eller vil forstå hva revolusjonen i USA betyr, har Norge et stort problem.

Mye tyder på at det sitter langt inne. Ulf Sverderup, direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, sammenlinger Trumps seier med Berlin-murens fall!

– Jeg tror at omfanget etter nattens presidentvalg er av samme type som Berlinmurens fall, sier Sverdrup, som er en av Norges mest anerkjente sikkerhetspolitiske eksperter.

Berlin-muren var Sovjetunionens endelige sammenbrudd. Er dette en adekvat parallell til et demokratisk valg i USA? Eller ser NUPI-direktøren noe truende i valget?

ANNONSE

Har den norske eliten fulgt så dårlig med i timen at den ikke forstår hva som skjer lenger i Vesten?

Det var ingen tilfeldighet at Thorbjørn Jagland ga Obama Fredsprisen. Norge står fortsatt for Obama-linjen: dialog, multikultur, rettigheter og åpne grenser. Mye tyder på at det politiske Norge fortsatt er rørende enige om disse verdiene. At de anser dem som de eneste mulige.

Da er det den norske eliten som melder oss ut av hva som foregår. Arne Strand i Dagsavisen sa på TV2 at det var enestående at USA velger en inkompetent president. Han er jo ingen profesjonell politiker, så hvordan kan han være commander in chief? Strand anser det åpenbart ikke som noen kvalifikasjon at Trump har bygget et økonomisk imperium. Dette er samme holdning som Europa og det liberale USA hadde til Ronald Reagan. Vi hørte bare nedsettende ord om B-skuespilleren, ikke at han hadde vært guvernør for California i to perioder.

Eller hva med Per Olav Ødegård i VG som sier at det nå er skapt stor usikkerhet om Amerikas fremtid, og denne usikkerheten smitter over på verden.

Men det var ingen som sa at Barack Obama skapte usikkerhet, da han lovte «change». Men når en fra høyresiden som lover forandring betyr det usikkerhet. Dette sier alt om hvor VG og Ødegård står. Det som truer deres posisjon bety usikkerhet.

 

De valgte usikkerhet fremfor stabilitet. Så lei er de av «politics as usual» at de velger å tro på Trumps bombastiske, men innholdsmessig vage, løfter om en bedre fremtid.

Nei, de valgte ikke usikkerhet. De valgte America first. De valgte nei til åpne grenser, nei til illegal arbeidskraft som presser lønningene. Norske journalister klarer ikke kombinere deres egne verdier og fakta: Dagsavisens Irene Iversen understreker at lønningene til amerikanske arbeidere har stått stille i 42 år. Men hun klarer ikke koble det til de åpne grensene. I stedet får vi en patroniserende terapeutisk holdning til arbeidere, som må forstås. Men det er ikke snakk om å ta politiske valg som går på tvers av åpne grenser og fri flyt.

Europas problemer er de samme som i USA, men selv det klarer ikke norske «eksperter», presse og politikere å innse.

De burde kanskje innse at det vil de måtte gjøre. Hva med å ta Trumps velgere på alvor? Hva med å ta hans løfter på alvor?

Trump har vunnet. Han kommer til å skifte ut tusenvis av mennesker i administrasjonen. Han kommer til å gjennomføre mye av det han har lovt. I natt snakket han om infrastruktur. Om America first.

En god del av europeiske borgere føler det samme: Hva med oss? Hva med å sette landets egne borgere først? Som Sean Hannity sa i natt: Levealderen for lavere samfunnsklasser har gått ned, men det bryr ikke mediene seg om. Hvis det samme gjelder syriske flyktninger er det på toppen av nyhetene. Han ramset opp millioner av amerikanere som har sunket under fattigdomsgrensen og som går ledige. Norske økonomer snakker konsekvent om den gode amerikanske økonomien under Obama. Dette er en bløff. De snakker kun om solsiden. De andre er luket ut av statistikken.

Arbeiderlønningene har stått stille siden 1971. Hvorfor er ikke det et faktum som blir løftet frem? Hvem er det norsk offentlighet er solidarisk med?

Hillary har gjennom valgkampen gjentatt at hun har arbeidet for familier og barn gjennom hele sitt politiske liv. I amerikanske ører høres dette så falsk ut at det virker motsatt. Men ikke i Norge. Norske medier har dyrket bildet av Hillary som hun var på 90-tallet. Avsløringene som har kommet om henne har prellet av.

Hvorfor har norsk offentlighet et slikt behov for å tro på eventyr? Er det for å kunne fortsette å kaste blår i nordmenns øyne?

På et eller annet punkt begynner dette å utarte til tulleprat. Professor emeritus i amerikansk historie Ole O Moen burde for lengst ha diskvalifisert seg. Hver gang han åpner munnen viser han at han ikke klarer å ta inn hvor polarisert USA er blitt. Han klarer bare se den ene siden. Hillarys og den andre er bare råtne epler.

Men som vi alle vet, dette establishment ser på en stor del av det norske folk på tilsvarende måte – som råtne epler.

Det satt derfor langt inne for selv voksne mennesker å innrømme at de hadde sans for Trump. Unge mennesker er lullet inn i en forestilling om at det finnes bare én versjon: en urban, hipp, kool verden der alle kan realisere seg selv, og det er free lunch til alle.

 

 

http://www.vg.no/nyheter/meninger/president-valg-usa/en-ny-amerikansk-revolusjon/a/23842661/

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usas-presidentvalg-2016/nupi-sjef-ulf-sverdrup-like-dramatisk-som-berlinmurens-fall/a/23842678/

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629