Nytt

Den virkelige nyheten i det amerikanske presidentvalget denne helgen var ikke at Donald Trump er en vulgær sjåvinist, et faktum alle har visst hele tiden.

Det var heller ikke de såkalte ekspertenes påstander om at dette er dråpen som får begeret til å renne over, noe de har sagt hver uke i over ett år nå, forfeilet hver bidige gang.

Tvert imot var det Wikileaks lekkasjer av Hillary Clintons email, som avslører at absolutt hele kampanjen hennes er bygget på bedrageri.

Noe som bør få langt mer oppmerksomhet enn Trumps sedvanlige skryt, men som selvsagt overskygges av det.

En kan jo bare spekulere i hvorfor (venstrevridde) journalister diskuterer om Trump nå bør trekke seg på grunn av noen ti år gamle private kommentarer om hvordan han tiltrekker seg kvinner, men ikke ser ut til å vie Clintons tap av absolutt all troverdighet særskilt oppmerksomhet.

Hun har spilt på at grensene bør trygges, for å sanke stemmer fra arbeiderklassen og bekymrede amerikanere generelt, men lekkasjene avslører at hun ønsker å bygge ned grensekontrollen ytterligere. Med andre ord selger hun velgerne en helt annen politikk enn den hun faktisk står for.

Hun har spilt på motstand mot TTIP (den transatlantiske frihandelsavtalen), men lekkasjene avslører at hun tvert imot støtter denne. Også der holder hun altså egne velgere fullstendig for narr.

Hun har ikke minst spilt på motstand mot Wall Street og bankene, for å tekkes velgerne til Bernie Sanders, men nok en gang forteller lekkasjene en helt annen historie. Hun ønsker en storstilt deregulering av hele banknæringen.

Hun har spilt på støtte til miljøbevegelsen og fagforeningene, men lekkasjene tyder på at hun bare forsøker å blidgjøre disse for å tiltrekke seg velgere, og at hun først og fremst egentlig er i hjørnet til storkapitalen.

Med andre ord er hele kampanjen hennes en gedigen løgn. Nesten all politikken hun fremmer offentlig, tror hun ifølge lekkasjene det motsatte av. Det er en skandale uten sidestykke. Ingen journalister spør likevel om hun bør trekke seg, eller om begeret har rent over.

Trumps forkjærlighet for kvinnekjønnet er alt de bryr seg om, for de er, i likhet med Clinton, svorne internasjonalister.

Rasjonelle velgere vil klare å skille politikk, det som virkelig betyr noe i et presidentvalg, fra det tabloide. Heldigvis er det flere av dem i USA enn i Norge, der alle bare har hørt den ene siden av alle argumenter, og blindt eter alt de ensartede mediene serverer oss.