Når morgendagens historikere før eller senere skal prøve å forstå hvorfor de europeiske velferdsstatene opprettholdt den selvskadende asylsvindelen så lenge, vil de formodentlig finne at offentligheten ofte valgte å se en annen vei idet tegnene på at noe var galt ble overtydelige. En av de store absurditetene man lever med, er at personer som angivelig […]
For å lese denne artikkelen nå, må du bli abonnent eller logge inn hvis du allerede er. Artikkelen blir forøvrig frigitt 12 timer etter publisering.