Kirkeverge Jon Veflingstad uttaler til Sarpsborg Arbeiderblad, at det er mye nytenkning i Sarpsborg nå og at det derfor er rom for «å tenke nytt i forbindelse med utvidelsen av en kirkegård.»

Først litt bakgrunnsinformasjon. Det er en kjensgjerning at det blir trangt om saligheten ved landet kirkegårder. Det er derfor ønskelig med flest mulig kremasjoner, da kistegraver tar stor plass og i prinsippet kan fredes av etterkommerne så lenge festeavgiften betales. Like sikkert er det at langt de fleste fortsatt velger kistegrav hvis det er mulig. Retten til en kristen jordfestelse i tråd med tradisjonen står fortsatt sterkt i den etnisk norske befolkningen, så hvorfor nytenkning? Og, hva slags nytenkning er det her snakk om?

Vel, budskapet synes i alle fall å være godt pakket inn. I nærmest poetiske ordelag frister kirkeverge Jon Veflingstad med at «det ikke kan være vanskelig å se symbolikken i å få urnen satt ned i eller ved en kornåker. Vi befinner oss jo i et landbruksområde med mye kornproduksjon», sier han om planene om å bruke et dekar av kirkegården til spredning av aske i havreåkeren.

ANNONSE

«Noen ønsker å få spredd asken sin på fjellet, ved hytta eller ute ved havet hvor de har båt. Hvorfor da ikke i en kornåker?», fortsetter han lenger ned i dette underlige resonnementet. Skal dette være et panteistisk alternativ i en tid der kirken har abdisert fra alle tidligere posisjoner og latt privatiseringen av alle felles riter nærmest åpne for folks tilfeldige innfall? Er det dit vi er kommet nå, eller finnes det fortsatt en tilstrekkelig opplyst motstand i folket mot å forlate alt av tradisjoner som tidligere samlet mennesker om livets store begivenheter? Er vi klare for å bli kompost direkte uten noe om og men? Kanskje hele oppgaven av plasshensyn burde overlates Felleskjøpet, som sikkert kunne lage jordforbedringsmidler av oss alle med enkel teknologi. Vi lever jo i et landbruksdistrikt, så hvorfor ikke?

Heldigvis har kirkevergen tenkt på muslimene. Den utvidede kirkegården «skal også ha et område til særskilt tilrettelagte graver. I realiteten betyr det en egen plass for muslimer», ifølge artikkelen i SA.

Og her kommer nok begrunnelsen for både kornåker og kompostalternativet for oss etniske nordmenn. Nettopp plasshensyn er tungtveiende for muslimer. Det er ifølge Islamsk Råd Norge forbudt å kremere en muslim. Det kan gravlegges kun en person per grav. Ikke dobbeltgravlegging, da muslimer ikke bruker familiegraver. Videre er det ønskelig og foretrukket med evig fredning. Ellers følger det av IRNs hjemmesider detaljerte regler av mer religiøs og seremoniell art, se www.irn.no

Spissformulert kan man kanskje si at heller ikke i døden er integrering mulig, om man ikke aksepterer at vi alle blir kompost til slutt uansett. For kirkevergen spiller det ingen rolle. Han «liker tanken» og nærer ingen bekymring for å slette sporene av våre forfedre. På lang sikt er dette konsekvensen og våre gravsteder blir vel ikke engang å regne for kulturhistorisk verneverdige om kulturrelativistenes åkerbruk får bre om seg.

 

 

 

 

Sarpsborg Arbeiderblad 9 april

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629