Sanitetsforeningen har blitt woke og satser for fullt på multikultur, rettigheter til ulovlige innvandrere og fri abort til 18. uke. De har ansatt den tidligere hijab-aktivisten Laial Janet Ayoub, som også brukes til å promotere foreningen. Sammen med en fotballspiller fra Ghana.

Abort er helsehjelp, og er en helt vanlig kvinnelig erfaring, ifølge Norske Kvinners Sanitetsforening, NKS. En av deres kampsaker er nå å få utvidet grensen for fri abort fra 12. til 18. uke i svangerskapet. Tirsdag 22. november arrangerer de abortmøte, på multikultursenteret Melahuset i Oslo.

At Sanitetsforeningen, eller Sanitetskvinnene, som de også kaller seg, arrangerer politisk møte på et multikultursenter i Oslo, er kanskje ikke så rart. For den tidligere så trauste foreningen har blitt en politisk kamporganisasjon. De har blant annet signert Mangfoldsplakaten, som Frivillighet Norge står bak. Den skal gi «økt inkludering i frivillige organisasjoner», dvs. få mer multikultur inn i det store frivillige organisasjonslivet som nordmenn er kjent for. Og i Norge som sådan.

Vil ha etnisk mangfold

– Frivilligheten speiler ikke befolkningen, og det er vesentlig mindre mangfold enn man kunne forvente.Derfor har Norske Kvinners Sanitetsforening signert Mangfoldsplakaten til Frivillighet Norge, sa leder Marit Bjørnstad på sanitetskvinnene.no i mars 2022. Og:

– Dette er et verktøy for å jobbe for større etnisk og kulturelt mangfold i frivillige organisasjoner. Sanitetskvinnene ser på mangfold som en verdifull ressurs som vil gjøre oss til en sterkere og enda mer omstillingsdyktig organisasjon. Derfor ønsker vi å jobbe aktivt med å øke mangfoldet hos oss, sier organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Fotballspiller og eks-hijab-aktivist

Som alt har mye etnisk mangfold i egen organisasjon. Blant annet to av dem som promoteres på Sanitetsforeningens eget profilbilde på nett. Emmanuel N.A. Bergstrøm Amarh, som kom fra Ghana som 16-åring for å spille fotball i Norge, er en av dem som organisasjonen mener representerer dagens Sanitetskvinner.
Og på mest fremskutt plass på profilbildet, Laial Janet Ayoub, asylanten fra Libanon som i 20 år jobbet aktivt for å normalisere hijab i Norge. I dag har hun tatt den av, men via en jobb i den tidligere kristne speiderorganisasjonen KFUK-KFUM er hun nå ansatt som Nasjonal prosjektleder for Kvinnehelsehusene for Norske Kvinners Sanitetsforening. Samtidig som hun jobber aktivt for multikultur, i Arbeiderpartiet:

– Jeg er stolt og beæret av å få lov til å hjelpe til med den flerkulturelle kampanjen i Oslo Arbeiderparti dette året også. For dem av oss med minoritetsbakgrunn er valgdeltakelsen lavere enn resten av befolkningen. Dette skal jeg forsøke å gjøre noe med, sammen med flotte partikamerater! skrev Ayoub på Facebook 18. oktober.

Abortkamp sammen med sosialistiske leger

Også abort er altså i vinden i dagens Sanitetsforening. «Abort er en helt vanlig kvinnelig erfaring» og «Vi knuser myter om abort og prevensjon», skriver NKS i egenreklamen på Facebook. De anser abort som en «rettighet» og krever at grensen for fri abort økes til 18. uke i svangerskapet. «Alle kvinner har rett til å bestemme over egen kropp», er overskriften for tirsdagens møte på Melahuset. 

Møtet er i samarbeid med Sex og samfunn. De het tidligere Sosialistiske legers forenings klinikk for seksuell opplysning og ble etablert i 1971 for kampen om selvbestemt abort.

Sex og samfunn vil gå enda lenger enn Sanitetsforeningen, og vil i likhet med Rødt og SV fjerne nemndene og utvide grensen for selvbestemt abort helt frem til uke 22.
På egenannonsen som Sanitetsforeningen delte før helgen står det bl.a. videre:

* I dag er grensen for selvbestemt abort uke 12. Vi mener grensen må utvides til uke 18.
* Kommunehelsetjenesten, i tillegg til spesialisthelsetjenesten, skal kunne tilby medisinsk (piller) abort inntil uke 10 i svangerskapet.
* Vi må hindre innskrenkning i abortloven, for eksempel forslag om innføring av reservasjonsmulighet for fastleger.

Det ble for øvrig utført 116.394 aborter i Norge de ti siste årene. Noe som det kan synes at Sanitetskvinnene synes er for få, siden de vil utvide abortgrensen?

Fastelavnsris og tombola

Skvetter noen av den eldre garde i Sanitetsforeningen av utviklingen i egen organisasjon? Den som har vært på et møte i lokallag rundt om i landet, vet at det gjerne består av godt voksne kvinner som står på for innsamling av penger til gode formål. Gjerne med håndarbeid og loddsalg rundt et bugnende kaffebord. I tillegg til utadrettede innsamlinger som tombola og salg av fastelavnsris og maiblomster.

Fra 1914 og frem til helsestasjonsloven trådte i kraft i 1974 hadde NKS opprettet og drevet cirka 650 helsestasjoner for mor og barn, og engasjert seg i helse- og velferdsarbeid for eldre, husmorferier og annet hjelpearbeid, skriver Store norske leksikon.
 Siden ble det en rekke andre helse- og velferdstjenester for befolkningen, særlig for dem som trengte det mest, ikke minst kvinner og barn. Og neppe kamp for abort. 

Etter 126 års virke for norsk velferd er det som var Norges største borgerlige kvinneorganisasjon redusert fra ca. 250.000 medlemmer da de var på topp, til 42.000. Borgerlig, i betydningen konservativ, kan knappest brukes om dagens organisasjon.

Topptungt og fargerikt

Ved hovedkontoret i Oslo er over 50 personer ansatt i administrasjonen. Den begynner altså å bli bra topptung, og fargerik.

«Bli medlem nå og støtt vårt arbeid for trygge lokalsamfunn», skriver Norske Kvinners Sanitetsforening i sponset reklame på Facebook, og reklamerer med en ung mann fra Ghana. Det vil si den før nevnte fotballspilleren som Sanitetskvinnene kaller Emmanuel N.A. Bergstrøm Amarh og har ansatt som prosjektkoordinator integrering. Ifølge Wikipedia er han født som Nii Ashitey Amarh i 1992, men skal ha skiftet navn til Emmanuel Bergstrøm. Sikkert bra, alt det der, men litt underlig at Norges eldste kvinneorganisasjon profilerer seg med en fotballspiller.

Amarh er ikke alene som mangfold i staben til Sanitetskvinnene. Muslimske Laial Janet Ayoub fra Libanon er nevnt, og de har flere med muslimsk og fremmedkulturell bakgrunn. Pluss folk som synes å være meget opptatt av slikt som Rødt, Palestina, pluss at en i staben ellers brukes i egenreklamen for Human-Etisk Forbund.

Pride og papirløse

Sikkert vel og bra, alt det der, for politisk engasjement er lov i Norge. Men hva synes håndarbeidskvinnene og vaffelstekerne rundt om i landet om at deres egen organisasjon synes å ha blitt kamporganisasjon for et hvilket som helst venstre- og woke-parti? Som hyller kløver-symbolet inn i Pride-farger, og som hilser «Eid Mubarak», men knapt vier noen synlig oppmerksomhet til kristne høytider?

«Dette er våre kampsaker», skriver nye Sanitetsforeningen på sine nettsider, og nevner heldigvis nokså allmennyttige ting som «Mer penger til kvinnehelseforskning». Men kampsak er også økte rettigheter til asylsøkere og såkalte papirløse. Det siste er i praksis innvandrere. Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket må endres, krever Sanitetskvinnene:

«Slik at de som faktisk er i landet, får primærhelsetjenester på linje med andre borgere og at det opprettes en finansieringsordning for behandlere. Personer uten fast opphold i riket må gis tilgang til fastlegeordningen.»

Fredrikke og fedrelandet

Mon tro hvor lenge sanitetskvinnene som ikke har «Saniteten» som kamparena eller karrierevei orker å bake kaker og lage fastelavnsris for en organisasjon som har beveget seg milevis fra opprinnelsen? Sanitetskvinnene på nett nevner ingenting om historien til denne ærverdige foreningen, stiftet i 1896 etter initiativ fra Fredrikke Marie Qvam.

Hun er mest kjent for sin innsats for kvinners stemmerett i Norge. Foruten å jobbe for kvinner og barn, og vanskeligstilte norske familier og lokalsamfunn, var Qvam aktivt med i kampen for unionsoppløsningen i 1905. Altså for norsk selvstendighet, som er det motsatte av multikultur. Og i 1915 ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Ordenen fra 1847 tildeles «som belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten».

Bygdekvinnelaget også woke

Norges Bygdekvinnelag har forresten blitt woke. De markedsfører seg med to med hijab på profilbildet på nettsiden, pluss annen multikultur. Og inkludering og mangfold oppgis som en av bygdekvinnenes fire viktigste saker, på linje med Tradisjonsmatskolen. I dag kan tradisjoner og tradisjonsmat være så mangt, som vi vet. Tidligere i høst valgte bygdekvinnene i hvert fall Jamilla El Haddaoui da de skulle promotere bærekraftig tradisjonsmat. Det ble på marokkansk vis. El Haddaoui er kjent fra NRKs islamske satsing Festen etter fasten. Innlegget ble likt og kommentert av blant annet islamkonvertitten Linda Noor.

Hva i all verden har skjedd? lurer du kanskje på. Da kan du kanskje lese litt om woke: Kan Vesten reparere seg selv? spurte Document tidligere i år:
«Nasjonalt samhold forvitrer når historien og kulturen settes i skammekroken, og erstattes med globale drømmerier, klimahysteri, woke og den velkjente trioen ‘Diversity, Inclusion and Equity’. Mangfold handler ikke om et mangfold av idéer. Inkludering inkluderer ikke konservative, patrioter, menn eller hvite. Og equity, utfallslikhet, er ren kommunisme, et krav om at alle skal nå det samme målet uavhengig av karrierevalg, evner, innsats og livets tilfeldigheter.»

Kan Vesten reparere seg selv?

Å lese om den Den lange marsjen gjennom institusjonene er også nyttig. Det vil si dagens pågående kulturrevolusjon. Som Document har skrevet om noen ganger:
«Temaet er venstreradikalernes gradvise overtagelse av den borgerlige statens institusjoner så vel som tanke- og definisjonsmessige hegemoni i vestlige demokratier under de siste fire-fem tiårene.»

Andre linker:

Vi har signert mangfoldplakaten
https://sanitetskvinnene.no/nyhet/2022/03/vi-har-signert-mangfoldplakaten

Vi knuser myter om abort og prevensjon
https://sanitetskvinnene.no/nyhet/2022/11/vi-knuser-myter-om-abort-og-prevensjon

Laial Janet Ayoub, 2017: Fortsatt er jeg muslim, til og med mer praktiserende, jeg dekker bare ikke håret. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/VnALl/hijab-ble-en-byrde-laial-janet-ayoub

Fredrikke Marie Qvam,
https://snl.no/Fredrikke_Qvam 

Norges bygdekvinnelag
https://www.bygdekvinnelaget.no/

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok

href=»https://www.documentforlag.no/produkt/usikker-vitenskap-ebok/»>her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.