Sakset/Fra hofta

Det er en grå lørdag morgen på Mjøsas vestside. På andre siden av Mjøsa skimtes Oppland og Gjøvik gjennom det lave skydekket. Der anbefales nå jenter å ferdes ute med anstand. Overgripere med asylsøkerstatus og fremmedkulturell bakgrunn gjør livet utrygt for jentene.

Når man selv er pappa til små jenter som har livet foran seg er det sørgelig å lese om hvordan situasjonen er så og si en rask båttur unna. Samtidig henger den islamistiske terrortrusselen over oss som en mørk sky. Den seksuelle trakasseringen må vel strengt tatt også karakteriseres som en form for terror.

Det er frustrerende å lese Aftenposten på en slik morgen. Der blir vi belært at terror er ikke det verste i dagens Europa. Det er vår reaksjon på den som skremmer. Har avisens skribenter barn eller barnebarn selv?

Harald Stanghelle skriver om terror og folkevandring i lørdagens Aftenposten. Europeere opplever akkurat nå en bølge av av brutal terror med bruk av kraftige våpen. Mange er blitt drept. Enda flere skadet, og mange sterkt berørt ved å være til stede når terroristene slår til.

Jenter rundt om i Europa er fritt vilt for asylsøkere og fremmedkulturelle, det er liten tvil om at mange av overgriperne tilhører den muslimske kulturkretsen. Så sent som i går ble det kjent at jenter i Gjøvik-området anbefales å gå sammen med andre når de er ute. Det å ferdes alene medfører fare for å bli utsatt for trakasseringer og overgrep. Tradisjonelle medier har ikke fulgt opp saken i nevneverdig grad, men på sosiale medier deles saken flittig.

Stanghelle er bekymret for hvordan vi reagerer på terror. Han advarer mot krigsretorikk og siterer The Guardians kommentator, Simon Jenkins, som er mer bekymret for eurpeeres reaksjoner på terror enn for terroren i seg selv.

«Det mest skremmende ved Brussel-terroren er vår reaksjon på den,» skriver kommentatoren Simon Jenkins i The Guardian. Han mer enn antyder at vi nettopp oppfører seg slik hjernene bak dævelskapen ønsker at vi skal gjøre. Det er jo terrorens makrabre logikk vi ser demonstrert. Og det er den vi må stålsette oss for ikke å leve opp til.Vi, europeerne, er i ferd med å snakke oss inn i en krigsretorikk vi vanskelig kan komme oss ut av. Det er Stanghelles store bekymring på en grå dag i april når terrortrusselen henger over Europa.

Krig er erklært de vantro. Konfrontasjon er helt unødvendig, i følge Stanghelle.

Det er en risikabel vei å slå inn på. Den kan fort føre til at konfrontasjon fremstår som det eneste realistiske alternativ. Også når den er helt unødvendig. Da er vi virkelig ute å kjøre.

Vi er ikke der. Og må sørge for at vi ikke kommer dit.

Stanghelle ser svaret på problemene som de multikulturelle politikerne har rotet oss opp i. Igjen blir vi fortalt at det er integrering i form av en varm armkrok og skolegang. Det vil koste mye nå, men fremtidens generasjoner vil bære fruktene av rikdommen som er sjenket vårt land i form av kulturelt mangfold.

Her snakker PST-sjefen reflektert om både radikalisering og sårbarhet. Men sterkest er hun når enslige mindreårige asylsøkere blir tema:

«Vi må ta dem inn i armkroken så de føler de kommer inn i samfunnet vårt. De må bli våre ungdommer.»

Men samtidig vet Isaksen og alle hans kolleger at det er deres politikergenerasjon som må ta kostnadene. Fruktene er det oftest etterkommerne som får høste. Da er det ikke like lett å prioritere det som gir gode samfunnsløsninger i et flergenerasjonsperspektiv fremfor gevinst ved neste valg.

Vi må redusere årsakene til den islamistiske radikaliseringsbølgen, skriver Stanghelle. Er det neste vi får servert fra Aftenposten at vi skal underkaste oss?

Flere terrorister har hatt utdannelse og tilsynelatende vært integrert. Hatet mot vestlig kultur har blomstret allikevel. Skal terroren effektivt stanses uten motstand, er muligens sharia og underkastelse en effektiv måte å gjøre det på. Og er det ikke det vi praksis delvis gjør når våre jenters overgripere skal plasseres i våre armkroker, jentene skal ferdes ute med anstand og julebordene anbefales tilpasset muslimer, mens vi samtidig nekter å prate om terroristenes fellesnevnere: islam, Mohammed og moskéer?

For akkurat det tillater ikke Stanghelle og andre multikulturelle tilhengere seg å nevne.

 

Aftenposten