Kommentar

Sultan Muhammad, The Feast of Sada

«Menløs» inngår neppe i alle nåtidige nordmenns hverdagsvokabular. La derfor Det Norske Akademis nettordbok opplyse oss: Å være menløs betyr å være uten feil og lyte, altså at man er moralsk ufordervet eller uskyldig.

For dem som sjelden skjønner og heller ikke jakter kausalsammenhengene gjemt i livets viderverdigheter, den indre logikken som knytter ting og hendelser årsaksmessig sammen og gir forståelse til den ettertenksomme, fortoner tilværelsen seg som meningsløs og fragmentert. Dag etter dag finner enkelthendelser sted som man nok registrerer, eventuelt lar seg fortelle om, men ikke fatter eller begriper at representerer noe mer. Å forholde seg på dette barnslig-naive viset til virkeligheten anses av gode grunner for å være hverken nyttig, verdig eller voksent. Det er definitivt ikke en tilnærmingsmåte man forventer av dem hvis oppgave det er å lede oss gjennom vansker og viderverdigheter inn i fremtiden.

Derfor blir man bekymret når våre toppolitikere gang på gang avslører at de ikke forstår grunnene til eller finner mening i viktige, menneskeskapte hendelser, og dette til tross for at gjerningsmennene selv faktisk har gjort seg all mulig flid for å fortelle verden eksakt hva de ønsker å oppnå. Det er islamistisk terror jeg nå snakker om, må vite, en omseggripende og ytterst dødbringende virksomhet vi også under årets påske fikk flere eksempler på, men som på sedvanlig vis ble møtt av det offisielle Norge med en like unnvikende som beklemmende naivitet.

På kirkeårets aller helligste dag, selveste påskemorgen, tikket meldinger inn om at flere kraftige eksplosjoner hadde funnet sted i kirker og på hoteller i Sri Lanka. Ofrene var mange, rundt 250 døde og mer enn 500 skadde, og strakskonklusjonen var ikke til å unngå selv for norske hovedstrømsmedier: Terrorhandlinger var blitt utført. Mer eller mindre fjollete «ekspertuttalelser» fulgte som bidro med lite; mest lot man til å være opptatt med å fortelle hvor fryktelig det hele var og hvor sjokkert den eller den følte seg. Politikkens store kvinner og menn bidro på sedvanlig vis, så også Norges statsminister, Erna Solberg: Det var fælt, grusomt og meningsløst, det som hadde skjedd. Ord som «horrific» var utvilsomt på sin plass, ingen uenighet om den saken, men i hvilket univers gav det god mening å beskrive hendelsene som «senseless» (meningsløse)? 

Vi kommer tilbake til spørsmålet om litt, men først vil jeg gjerne gjøre klart at ordvalget umulig kan ha bunnet i noen tilfeldig og uheldig språklig klønethet fra fru Solbergs side, noe som kan skje for enhver som på strak arm skal ytre seg i en vanskelig situasjon, og så viste det seg at formuleringen som ut av munnen eller pennesplitten, var fryktelig mye dummere enn tanken hadde vært mens den ennå rumsterte inne i hodet. Nei da, for bare få måneder siden, like før jul, skjedde det nemlig forrige gang at vår statsminister måtte kommentere terror utført av Allahs krigere, og også da fikk vi høre at det hele hadde vært «meningsløst» i tillegg til en «enkeltstående hendelse». Akkurat den siste påstanden var det vel ikke så greit å knytte til det nåværende anslaget i og med at åtte omtrent samtidige eksplosjoner fant sted i kirker/på internasjonale hoteller, så dén merkelappen styrte hun og medarbeiderne klar av da Sri Lanka-terroren skulle karakteriseres, men meningsløst, jo, det gjaldt fremdeles.

Hva er det du ikke finner mening i eller forstår, Erna Solberg, når muslimske terrorister bevisst og fullstendig nådeløst sprenger seg selv og kirkegjengere (eller «påskefeirende/påsketilbedere» som fru Clinton og herr Obama foretrakk å kalle dem i sine profesjonelt deltagende tvitringer; det er visst tryggest ikke å bruke ordet «kristne» om terrorofre slik at ingen får for seg at en religiøs dimensjon finnes bak ugjerningen) i luften, hvoretter islamistiske organisasjoner tar på seg «æren» for «dåden» og forklarer at de gjorde det for Allah? Tror du ikke på dem, er det så vi skal tolke deg? De er kanskje også denne gang «psykisk utilregnelige» eller ustabile, en diagnose man kjapt lander på i den politisk korrekte Vesten nesten hver gang muslimer myrder annerledes troende?

Vi kan sikkert være enige om at hverken du eller jeg er store islameksperter, fru Solberg. Kanskje har du rett i at den militante, aggressive, gjennombrutaliserte tolkningen av islam som IS og andre terrororganisasjoner står for, ikke er den «riktige», hva nå ordet måtte bety i sammenhengen. Personlig mener jeg at den er nettopp «riktig» ut fra egen forstand og lesning, men som sagt: Vi er ikke blant de klokeste eller kyndigste hva slike spørsmål angår, hverken du eller jeg. Men uomtvistelig er det at betydelige passasjer i Koranen anbefaler de blodigste angrep på og straffer mot dem som ikke tror på den rette lære, og følgelig står utenfor den muslimske Ummaen; det er ingen trollsplintlesing av Koranen som etterlater et slikt inntrykk. Likeledes er det åpenbart at mange og toneangivende skriftlærde innen islam så vel som vanlige muslimer holder seg til nettopp denne bokstavtro tolkningen av Koranens påstått perfekte og sanne ord; når de dreper de vantro, handler de etter Allahs direkte ordre formidlet av hans siste og sanneste profet, Muhammed.

Den som mot ovenstående bakgrunn påstår at terroranslagene er meningsløse, hevder en oppfatning som helt enkelt ikke kan forsvares rasjonelt, for terroren gir faktisk eminent mening innen et islamistisk forståelsesunivers, ugjerningene er altså dypt meningsfulle selv om du og jeg, fru Solberg, og kanskje også majoriteten av verdens muslimer, hva vet vel vi, finner dem avskyelige. Logikken har man ikke lov å gi avkall på selv om man ønsker å respondere innkjennende på forferdelige hendelser, i alle fall ikke når man bekler landets viktigste embete, hvilket du faktisk gjør.

Din gjentatte omtale av islamistisk – eller muslimsk, bruken av begge adjektiver kan meget vel forsvares – terror som meningsløs åpner for to muligheter. Enten er du, landets statsminister, ute av stand til å forstå hva mening betyr innen dette feltet av norsk saksprosa, noe som ville avsløre en direkte skremmende språklig-kognitiv inkompetanse. Eller, hvilket bekymrer meg like mye, så skjønner du meget vel hva det hele dreier seg om, men velger bevisst «å bedrive ord» som salig Øverland i sin satiriske gjendiktning av det sjette bud kalte denne typen uetisk virksomhet. Da er hensikten kun å skape mest mulig «feel-good»-stemning trass i at faren er overhengende for at det norske samfunnet fremover ikke vil klare å ta hånd om alle de sikkerhetsmessige meroppgavene vi står overfor. Din tidligere – jeg kan ikke si annet enn meget lite velvalgte, historisk uetterrettelige og skuffende – omtale av Europas muslimer som «vår tids jøder» kan tolkes innenfor begge hovedforklaringene, som tegn på enten svikt eller svik.

Vil du virkelig gå ned i historien som enda en norsk statsminister som ikke klarte brasene, Erna Solberg? Formodentlig synes du spørsmålet er malplassert overspent og feilstilt, kanskje endog frekt, men grunnløst kan du ikke kalle det. Tenk for et øyeblikk tilbake på din store partifelle, stortingspresident Hambro, som omtrent alene innen norsk toppolitikk holdt hodet kaldt og handlet deretter da landet var i fare for snart 80 år siden; ville han vært av den mening at dagens «det går seg nok til»-politikk gir tilstrekkelig nasjonal trygghet? Jeg kan ikke være sikker og innrømmer gladelig at man alltid skal være forsiktig med å ta fortidens helter til inntekt for bestemte synspunkter i samtiden, men dukker det ikke selv på regjeringsnivå innimellom opp et aldri så lite uroens blålys i sidesynet når man registrerer hvor hyppig grusomme handlinger skjer i grenseflaten mellom nettopp islam og kristne eller ateistisk-agnostiske europeiske verdier? 

Jeg velger enn så lenge å legge til grunn at du er i god tro, statsminister, og ber deg da kjenne nøye etter hvilken solidaritet som innerst inne er viktigst for deg. Er det samkjensle med egne landsmenn eller medlemmene av det globalistiske elitesjiktet som kjenner seg like mye hjemme i Davos og New York som i Bergen og Salhus, altså «the everywheres» for hvem lokal tilhørighet betyr lite? Vær så snill: Begå ikke feilen å risikere folkets og fedrelandets trygghet for en usikker, teorifundert drøm om Én Verden der religiøse, etniske og kulturelle forskjeller menneskene imellom ikke lenger betyr noe! For det sistnevnte scenariet er ikke virkeligheten for de aller fleste av dine landsmenn. Les isteden skriften på veggen og våg å ta innover deg det de fremholder, de som sprenger seg selv og uskyldige ofre i luften for å ære Allah og derigjennom komme direkte til paradis. Det disse islamistiske terroristene sier og gjør gir nemlig eminent mening, om enn ikke innen en sekulær verdensforståelse der man over tid har vennet seg til overtroen på at alle «utfordringer» kan løses bare man opprettholder en evig dialog til alle sider og kanter.

Til syvende og sist vil vi måtte ha vilje og kraft til å sette hardt mot hardt i møtet med de islamistiske angrepene på vår kultur, på vår væremåte. Det fryktelige skjedde denne gang langt unna oss. Men Dar el Harb, krigens hus, utgjør hele den ikke-muslimske verden, og alt i den er legitime mål for islams krigere. Det kan være vi som er målet neste gang, eller våre nærmeste granner. At vi selv ikke synes vi fortjener noen slik skjebne, er uten betydning i sammenhengen. De som ikke underkaster seg Allah og hans profet, anses ikke for å ha livets rett.

Jeg ber derfor igjen: Vær så snill, sov ikke på vakt, statsminister Solberg! Vær en ansvarlig leder for nordmennene som har valgt deg, ikke en som stikker hodet i sanden og håper at det onde skal forsvinne bare vi ikke nevner det ved navn!

Kjøp Mimisbrunnrs samlede som E-bøker her