Gjesteskribent

Så er vi i gang igjen. Vestens statsledere samler seg og gjentar det nøyaktig samme budskapet. Terrorangrepene på Sri Lanka 1. påskedag var feige og meningsløse. Deretter blir vi fortalt at vi alle er samlet i sorgen og at vi må stå sammen i kampen mot terror og ondskap. I neste fase kommer medienes ekspertkommentatorer og inviterte gjester på banen og forteller om bakgrunnen for angrepene og «formildende omstendigheter» hvor det hevdes at muslimer på Sri Lanka er blitt diskriminert av buddhistiske grupperinger over lang tid og tidligere også av de tamilske tigrene. Og så får vi høre at det skal ha kommet advarsler i forkant og at sikkerheten sviktet. Slik flytter man ansvar og bortforklarer djevelskapen. Og til slutt kommer islamapologeter fra ulike religiøse grupperinger, tenketanker og interesseorganisasjoner og forteller at terroren ikke har noe med islam å gjøre.

Vel, prøv å selge det budskapet til de tusenvis av venner, bekjente og pårørende til de 290 menneskene som ble sprengt i luften. Forklar de hundrevis av skadde at islam er fredens religion og at de som sto bak terroren bryter med islams budskap. Den ene dagen blir man vitne til muslimer som med Koranen i hånd massakrerer voksne og barn og et par dager senere får man høre at handlingen ble utført av muslimske ekstremister som ikke representerer islam.

Vel, sannheten er uansett at man finner i Koranen og andre islamske skrifter tekster som både forklarer og forsvarer slike handlinger. Og man finner samtidig mange muslimske «lærde» som bekjenner seg til en slik tolkning. De «lærde» forkynner ikke et budskap om fred, forbrødring, toleranse og kjærlighet, men tvert i mot et budskap om hat, drap, krig og underkastelse. De stiller ikke en gang spørsmål om hvorvidt terror og massedrap er i tråd med islam. De er skråsikre på at det er det. Og det er disse tekstene og disse «lærde» som islamister klamrer seg til.

Så for bokstavtro muslimer er ikke massakren på Sri Lanka eller terroren utført i islams navn andre steder på jordkloden verken feig eller meningsløs. Den er i tråd med islams tekster og derfor en plikt å følge. Den er en forlengelse av alle andre forbud og påbud (halal/haram) som etter deres mening skal følges av alle muslimer. Det inkluderer mat, klesdrakt, giftermål, bønn og en rekke andre små og store ting i hverdagen. Det er det som danner det muslimske fellesskapet (umma). Dette fellesskapet er langt sterkere enn fellesskap basert på språk eller nasjonalitet.

Muslimer flest føler seg i stor eller mindre grad forpliktet av islams leveregler. Brudd på levereglene, i særlig grad de som knyttes til kvinnens seksualitet, betyr tap av familiens «ære». Imamer og andre «lærde» ser det som sin plikt å forkynne disse levereglene og angiveri for brudd er utbredt.

Så til Europas ledere vil jeg si. Skal dere ikke snart innse at deres strategi med bortforklaringer ikke lenger lar seg forsvare? Kan dere ikke snart vise dere tilliten verdig og ta ansvar? En start kan være at dere setter dere inn hva islam faktisk forkynner og at dere innser at islam ikke kun er en religion men også en altomfattende ideologi. En ideologi som på en rekke områder bryter med vestens liberale frihetsverdier. En ideologi som ikke omfavner likestilling, likeverd, toleranse, ytringsfrihet eller sekulære rettsregler.

Det hviler et historisk ansvar på deres skuldre. Islamsk fundamentalisme vil ikke forsvinne av seg selv. Dersom den ikke møter motstand vil den vokse seg sterkere.

Forhåndsbestill Oriana Fallacis bok her