Kommentar

«Er det trygt å fly via Brussel?» spurte lillejenta da vi for ikke lenge siden skulle ut på en litt lengre tur. «Nja, skulle det ikke det?» svarte jeg litt sånn avventende for å finne ut hvor mye hun hadde plukket opp. På vei til skolen i slutten av november hadde hun spasert forbi et avisstativ. Det var i de dagene det bortimot hersket unntakstilstand i den belgiske hovedstaden. Det var stridsvogner i gatene og metroen var stengt. Det var bare noen dager etter Paris.

«Det er veldig høy sikkerhet i Brussel akkurat nå,» forklarte jeg. «Flyplasser er veldig godt beskyttet. Og det er ikke bare sikkerhetskontrollene etter innsjekking. Husker du sist vi kjørte til Ciampino og vi ble stanset og kontrollert av to soldater med maskingevær? De var ganske sikkert på vakt mot at noen ville prøve seg. Akkurat som de væpnede soldatene på metroen. Det hemmelige politiet er veldig dyktig, og skaffer seg masse informasjon om mulige angrep, som de dermed prøver å avverge.»

Det tok ikke mange minuttene innen hun reiste problemet med utro tjenere blant de ansatte. «De blir sikkerhetsklarert,» sa jeg. Men ingen av disse systemene er vel helt feilfrie? innvendte hun. Alt hva de får med seg. Neida, sa jeg. Risikoen er ikke null, men den er liten, og vi kan ikke låse oss inne på soverommet heller, det går ikke an å leve på den måten. Ondskapen eksisterer her i verden, men vi beskytter oss så godt vi kan, og setter vår lit til at det går bra.

Det er ikke akkurat noen overdrivelse å si at de nesten simultane angrepene mot flyplassen og metroen i Brussel lå i luften, uansett hvor «sjokkerte» de twitrende statslederne er. De har ligget tungt i luften helt siden Paris-terroren den 13. november i fjor, etter at det nokså raskt ble klart at mange av terroristene hadde forbindelser til Brussel. Så sent som i går uttrykte belgiske sikkerhetsmyndigheter bekymring for at det kunne komme et hevnangrep etter arrestasjonen av Saleh Abdeslam, Paris-terroristen som bestemte seg for ikke å sprenge seg i luften, og siden vendte tilbake til Molenbeek.

Meldingen fra islamistene er altså ikke til å ta feil av: Dere bekjemper oss, vel, så bekjemper vi dere.

Og deres modus operandi er å ramme samfunnets blodomløp, den offentlige transporten, og symbolske mål: jødiske mål, museer, forlystelser – det som skiller oss fra dem. Man må anta at belgisk politi holder et våkent øye med jødiske mål i en situasjon som i skrivende stund muligens ikke er avklart ennå.

Det som skjer i Brussel i dag, er altså noe som i lang tid ikke blir til å unngå. For rettsstater har ikke noe annet valg enn å bekjempe terrorister.

Hva skulle alternativet være? Full underkastelse? Eller bare enda litt mer underdanighet overfor fienden?

Etter at Storbritannias statsminister Neville Chamberlain hadde inngått sitt München-forlik med Adolf Hitler, lød Winston Churchills kommentar: «You were given the choice between war and dishonour. You chose dishonour and you will have war.»

I dagens situasjon, hvor fienden utgår fra kontinentets islamske befolkning, er omstendighetene noe annerledes. For i dag har ikke de vestlige landenes myndigheter noen idémessig beredskap. De gir nemlig etter for fienden på det ideologiske området ved å gi de samfunnsnedbrytende ideene rettsstatens beskyttelse.

Det betyr at myndighetene har valgt en åndelig underdanighet overfor fienden på våre vegne, samtidig som de bekjemper fienden idet han bytter ut ordene med skytevåpen og eksplosiver. Det er litt som om Chamberlain hadde inngått München-forliket i en atmosfære hvor man riktignok var imot nazistenes jødeforfølgelser, men likevel understreket at tysk autoritær tradisjon egentlig er helt ålreite greier.

Men denne åndelige underdanigheten blir aldri nok for fienden. Vi må kapitulere militært og rettslig også innen han bli fornøyd. Vi må underkaste oss fullstendig.

Vi er ikke helt der. Vi valgte underdanighet, og vil få krig.

Hvis vi rister den åndelige underdanigheten av oss, vil vi også få krig. Men en mye enklere sådan, som det gir mening å kjempe. Den annen verdenskrig ble vunnet fordi sivilisasjonen kjente seg selv og kjente fienden, og visste hva som stod på spill. Disse tingene står ikke like klart for sivilisasjonens slappe forvaltere i denne krigen. De har forsømt hjemmeleksene, og har mye å ta igjen.

 

Airport_Security

Hva med sikkerheten i avgangshallen?