Tavle

Den oppmerksomme leser vil ha fått med seg at klimaet hardner. To fronter har vært synlige i helgen: Kjøret mot Donald Trump sier mer om hva som skjuler seg i hjertet av den politisk-mediale klassen enn det gjør blant grasrota eller hos Trump. Samme kjør mot Alternative für Deutschland. Fascisme og nazi-kortene henger løst.

Det er den politisk korrekte eliten som velger å gjøre dette til en eksistenskamp. Det er skummelt. Det er den «totale omringning»: De definerer hvem du er – out of bounds – gjør deg fredløs og går så løs på deg og sier det er du som skaper polarisering og truer samfunnsklimaet.

«De» har sagt det lenge, at det trengs opprydning. Nå får de sjansen.

Tidligere har det aldri skjedd at politikere har tatt igjen med journalister. Nå skjer det. Trump satte CNNs Jake Tapper på plass i går da Tapper ville legge skylden for volden på Trump. – Dere er unfair, CNN, sa Trump. Det er 25.000-35.000 mennesker til stede på mine møter og folk har ikke kommet til skade. Dere blåser saken helt ut av proporsjoner.

Tapper så brydd ut. TV-kanalene er ikke vant til en politiker som tar igjen. Det er slik spillet er blitt. TV-kanalene og mediene kårer en vinner. De er kingmakers. Obama ble båret frem,  Blair ble det. Men nå er det blitt tydelig at mange vil ha en kandidat mediene ikke liker. Det skaper et politisk drama som er ekte og uten sidestykke i vår medieverden. Trump legger seg ikke ned. Han er en fighter. Han viser lederegenskaper. Han forsvarer sin egen turf. De fleste ville ikke klart mange dager i Trumps sko og vi har bare gått 1/4 av veien.

Kynismen er grenseløs: Mediene venter på at det skal skje noe alvorlig på Trumps møter. Så vil de henge det rundt halsen på ham. Provokasjoner kan ikke utelukkes. Bill Ayers var visstnok til stede på møte i Chicago som ble avlyst. Den gamle Weatherman-terroristen befinner seg fortsatt på ytre venstre fløy. De forsøkte i sin tid å sprenge Kongressen. Norske medier rapporterer ikke om slikt. Bernadine Dohrn var i Bergen  for noen år siden og ble intervjuet av BT. Ingenting om hennes fortid i Weathermen.

Slik det heller ikke står noe om at mediene har pisket opp etniske motsetninger mellom politi og svarte i lang tid. I svartes øyne er det derfor reaksjonen som truer med å ta makten. Svarte ser spøkelser ved høylys dag og CNNs ankerkvinne spør spontant om de akter å gjeninnføre slaveriet!

Hvite liberale trenger «saker», og jo verre jo bedre. De har vært vant til å definere motstandere etter eget forgodtbefinnende.

De liberales verdensbilde knaker og de trenger skremmebilder for å holde det på plass.

Inn kommer Trump. Han er et fenomen. Han trosser tyngdelovene. Men det er velgerne som gjør det mulig, og hva er det som har gjort dem slik? Det hører vi lite eller ingenting om.

Hvis det skulle skje noe med Trump, hvem har ansvaret? Mediene legger opp til at det er han som er farlig. Men når Spiegel på forsiden kaller lederen av AfD, Frauke Petry, for Hässprediger – hatpredikant – hva tror de kan skje?

omslag.spiegel

Det er som seksuelle overgrep, terrorangrep, parallellsamfunn og sikkerhetstjenestenes gjentatte advarsler ikke er ekte, som om befolkningens reaksjoner er illegitime, og at det er deres ledere, de som forsøker å bruke det parlamentariske system, som er farlige.

Jeg må si at jeg i de årene jeg har fulgt med på politikk, sånn ca siden Kennedy ble skutt i 1963, aldri har sett en mer truende konstellasjon, hvor den ene part sitter med definisjonsmakten og bruker faren for vold på en måte som kan gjøre den unngåelig, alt fordi det vil passe deres agenda.

Mediene svikter sin rolle, som skulle vært å belyse og opplyse. Offentligheten roes ned av forsøk på objektiv journalistikk. Det er dette som er dialog i praksis. Dialog brukes i dag av den ene part til å vise at de er moralsk overlegne, og til å kamuflere samarbeidet med konservativ islam.

Slik oppstår frustrasjon og undertrykk.

Hvis mediene hadde gjort jobben ville det flerkulturelle samfunn vært langt sunnere.

Derfor trengs Document.no. Vi forsøker å dekke hele spekteret, fordi alt i dag henger sammen. Vi opprøres av at venstreaktivister slipper til og blir brukt av pressen og politiske partier til å sverte legitime politikere, fordi venstresiden får lov å definere ut de som truer deres egne interesser.

Vi vet at mange blir skremt, de trekker seg tilbake. Da oppfører man seg akkurat som ønsket.

Kommer trykket til å forsvinne? Nei, det gjør ikke det. Det kommer heller til å bli verre.

Det mediene hater mest av alt er alternative medier som forsøker å gjøre den jobben de selv svikter. De er mindre redd de iltre stemmene enn de saklige. Document vil bestrebe seg på å være seriøs. Derfor må også leserkommentarene modereres.

Dette året og tiden som kommer vil bli avgjørende for Vesten fremtid. Det er ingen overdrivelse. Hvis ikke USA klarer å gå opp til demokratisk eksamen, hva da med Europa?

Vi kan bare appellere til folks fornuft. At de ser at Document trengs.

Å drifte selv en liten mediebedrift er i dag dyrt. En støtte på 50 kroner måneden er nok til en lørdagsavis. Morgenbladet koster nå 49 kroner, Dagbladet 35.

Du trenger at noen tar seg bryet med å gå gjennom dem og holder en viss oversikt.

Vi forteller en annen historie, fra en annen vinkel.

Når det eneste den politiske klassen klarer å komme opp med er Hitler-sammenligninger, har de løpt tom for ideer. Da er bare svertekampanjer igjen. Hvor lenge kan man bygge en politisk samtale på hekseprosesser?

Vi – Europa og Vesten – har vært her før. Men de som har tatt oss hit påstår at det er de andre, internett og noen små nettsteder som har ført oss hit, og hadde ikke de eksistert hadde ikke folk latt seg forføre.

Det var slik man snakket i det gamle Sovjetunionen. Hadde ikke de dårlige ideene kommet inn, hadde systemet bestått. Deng Xiaoping snakket om at man måtte holde de dårlige ideene ute, som fluenetting.

Et system som er så svakt, vil ikke overleve. Det var lærdommen vi trakk den gang og den gjelder fortsatt.

Hvis CNN ikke kan beseire Trump i åpen debatt vil de ikke bestå.

Men de hevder at de ikke har noen standpunkt.

I går intervjuet CNNs Richard Holmes en amerikansk muslim om Trumps «islam hates us»-uttalelser og i introen sa han «de blir stadig verre, gjør de ikke» til gjesten, Arun Kundnani om Trump & Co. Gjesten lot seg ikke be to ganger.

Det er situasjonen i et nøtteskall: Man snakker på cue blant de inneforståtte. Det er blitt den nye etikette. Vi andre som står på utsiden, ser hvem som er inneforstått og trekker våre konklusjoner ut fra det.

Hvis vi ønsker at de inneforståtte ikke skal få bemektige seg samtalen, må vi gjøre noe.

Støtt Document, på paypal eller på bank: 1503.02.49981

 

 

For å forstå hva slags typer CNN inviterer inn i varmen til å kommentere Trump, ta en titt på hjemmesiden til Arun Kundnani, hvor denne artikkelen ligger på forsiden: Draft paper on Islamophobia as lay ideology of US-led empire

In this draft academic paper, Islamophobia is analyzed as a “lay ideology” that offers an everyday “common sense” explanatory framework for making sense of mediated crisis events (such as terrorist attacks) in ways that disavow those events’ political meanings (rooted in empire, racism, and resistance) and instead explain them as products of a reified “Muslimness.” Thus Islamophobia involves an ideological displacement of political antagonisms onto the plane of culture, where they can be explained in terms of the fixed nature of the “Other.” This maneuver is also an act of projection in the psychoanalytic sense: the racist and imperialist violence upon which US-led capitalism depends cannot be acknowledged in liberal society so it is transferred onto the personality of the Muslim and seen as emanating from “outside” the social order. Imperial violence is then only ever a proportionate response to the inherently aggressive and threatening nature of the fanatical Muslim enemy. In these ways, a Western self-image of innocence and beneficence can be maintained by screening out resistance to the US-led system of global capitalism. On this view, Islamophobia is an instance of a general pattern of racisms serving as imperial ideologies in the modern era. The article contests accounts of Islamophobia that focus only on individual attitudes of prejudice and hatred and instead analyzes Islamophobia as a structural feature of capitalism in the twenty-first century that is intertwined with systems of state surveillance and is able to adapt itself ideologically to a wide variety of local settings.

arun.kundnani

Det skal nok bli et trivelig ordskifte når slike som Arun Kundnani får definere hvem som skal sykdomsforklares som islamofob og utestenges, alternativt – innlegges.