Moderering og moderasjon henger sammen. Det kan stå som motto for de som legger inn kommentarer til artiklene. For hvis ikke leserne forstår moderasjonens kunst, blir jobben som moderator tung.

Det oppstår ikke sjelden skjærmysler: Leseren irriterer seg over at kommentaren ikke er kommet ut. Den var da grei nok? Mener han/hun. Men det leseren glemmer er at alt må forstås i kontekst: Hvordan blir ordene oppfattet? I forhold til foregående kommentar, i forhold til den offentlige diskusjon, i forhold til politiske konfliktlinjer – alt teller med.

Det hender således ikke så sjelden at moderator legger en kommentar på is, for å la den synke: Var den så gal? Overreagerte moderator når han/hun syntes den kunne være på grensen?

ANNONSE

Det er ikke slik at vi modererer med linjal. Det er et spørsmål om skjønn. Noen ganger er det flyten i en tråd som bestemmer. Hvilken retning har debatten tatt? Er den ute på ville veier? Da kan det være nødvendig å stremme inn og den som blir strammet vil stritte imot. Men som tyskerne sier, – denne har jeg fra Jan Otto Johansen – : Aber Ketten muss sein. Det må være en lenke, overført: Ting må var fastspent, tøylet. Uten tøyler, ingen styring.

Så har vi det faktum at den herskende mening er så massiv at den utløser protester og opposisjon. Vi har opptil flere skyggeoffentligheter. Disse føler de har rett til å komme til orde hos oss: Er det ikke deror vi er til kanskje?

Men så enkelt er det ikke. Samtidig som Document forsøker å være kritisk, er den offentlige diskurs så håpløst ute og kjøre, at vi samtidig må forankre vår offentlighet i vårt eget verdisystem. Derfor har jeg den senere tid protestert mot å bli definert som «høyreside». Vi er da ikke høyre, vi er sentrum. I den forstand at vi står for visse verdier som for bare noen årtier siden var selvsagte i det norske samfunn: Du skal ikke lyve, du skal ikke slå ihjel. Du skal hedre din mor og din far. Og det aller vanskeligste: Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Vi ville ha andre guder, og vi fikk det. Nå har det meldt seg på en annen gud som er mer nidkjær og eiesyk enn den gamle noensinne var. Men de som styrer butikker later som om det skjer innenfor demokratiske rammer. For å bevare normaliteten.

Men folk kan jo se at begrepene er ved å få et helt nytt innhold.

Ikke rart at dette skaper mye uro, sterke reaksjoner.

Finnes det, er det overhodet mulig å tenke seg moderasjon, eller den gyldne middelvei, når alt flyter?

Hvordan bevare fatningen når leder av Stortingets justiskomite i en kronikk om ytringsfrihet spør hvor grensen for det tillatte går:

Men en spissformulert ytring kan være antidemokratisk, fordi den er revolusjonær, eller ekstrem fordi den er vilt liberalistisk, uten at ytringen trenger å være problematisk for en lærer.

Så hvor går grensen?

Mange revolusjonære har funnet seg en trygg posisjon innenfor sosialdemokratiets lune favn. De blir ikke møtt med sin fortid, og kan sogar fortsette revolusjonen innenfra. Men fortsatt blir «vilt liberalistisk» forbundet med «ekstremt» i Tajiks hode. Det er trist. Ville det være mulig å undervise norske elver i Ayn Rands filosofi – som er ekstremt individualistisk – uten å bli stemplet som ekstrem i dagens Norge? Jeg tror ikke det.

Da har norske elever gått glipp av noe fundamentalt.

På den andre siden av Atlanterhavet fører «liberale» medier krig mot Donald Trump, fordi han våger å si det folk tenker, men ikke får si. CNN synes ikke hans uttalelser om tiltak mot muslimsk terror var nok, så de redigerte like godt hans uttalelse så den fremsto som mer, ja, nettopp «ekstrem». Men hvem er det da som er ekstrem – er det Trump eller er det CNN? CNN og NRK – Tove Bjørgås refererte CNNs versjon og føyde til «Holocaust» for å være på den sikre siden,  – vil mene at hensikten helligere middelet, at de vet hva Trump «egentlig» mener. Det er slik instrumentalisering ytre venstre har vært eksperter på.

Normen i internettsamfunnet liker ikke formynderskap. De vil selv avgjøre. De vil ha sannheten ubeskåret.

CNN fikk det til å høres ut som Trump sa at han «absolutely» ville registrere muslimer i Amerika. Men det var ikke det han sa. Pjmedia.com:

Because of CNN’s selective editing, it looks like Trump answers «absolutely» to the question of whether his administration would create a Muslim registry. The only problem? The «absolutely» was in reference to a completely different point. Here’s the full transcript of what happened:

Reporter: Should there be a database system that tracks Muslims who are in this country?Trump: There should be a lot of systems, beyond databases. We should have a lot of systems, and today you can do it. But right now we need to have a border, we have to have strength, we have to have a wall, and we cannot let what’s happening to this country happen any longer.

Reporter: Is that something your White House would like to implement?

Donald Trump: I would certainly implement that. Absolutely.

A blind man can see that Trump was talking and thinking about having «a border» and «a wall,» not about a Muslim registry, when he said «absolutely.» Yet CNN made it look like he said it to the question about a Muslim registry.

Disse holdningene er velkjente og de gjør folk rasende. Men hvis man blir for sint, og mister kontrollen over ordene, vil man spille i hendene på en motstander som bare venter på ubeherskethet.

Slik blir debattene et skyggespill. Men de er like fullt ett man er nødt for å lære seg og ta hensyn til hvis man vil overleve og på sikt vinne.

Troverdighet og tillit er hardt tilkjempet med det styrkeforholdet som finnes. Det må vi ta hensyn til. Det gjelder også leserne. Det er mange hensyn å ta for de som modererer.

Stadig flere oppdager at gammelmedienes metoder ikke handler om sannhet, men om makt og ideologi. De savner fair play. Men det kommer ikke av seg selv. Man kan ikke si opp Aftenposten og trekke seg ut. Vi må ha medier som tar kampen opp. Vi må ha medier som fungerer.

Derfor er årvåkenhet nødvendig. Jeg tror egentlig alle forstår hva det handler om.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629