Sakset/Fra hofta

Opp gjennom historien har mennesker kjempet og funnet kraft i at Gud er på deres side. De allierte lærte det, og nazistene lærte det. Bob Dylan formidlet inkonsekvensen i et slikt utsagt godt allerede på sitt legendariske album «The Times They Are a-Changin’» og sangen «With God on our side» i 1964.

Er det noe historien har lært oss så er det at man skal være forsiktige med å hevde at man utfører Guds ønske, at man har Gud på sin side og at man formidler den ene, rene, gode sannhet. Statsråd Sylvi Listhaug har forsøkt si noe om dette, og ble møtt med hån og vantro.

– Bondevik og sjefen for biskopene i Norge stempler dem som er bekymret for utviklingen som usolidariske og fæle folk.

Listhaug mener meningsmotstanderne framstiller ønsker om kutt og innstramminger som slemme og kalde, mens de som ønsker en mer liberal politikk er gode og rause.

– Jeg reagerer på dette godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare.

For de lesere som mot formodning fortsatt skulle være i tvil om hvem statsråden snakker om, så burde siste rest av tvil forsvinne som dugg for solen om man leser VGs artikkel om hvilke asylsøkere som forsvinner fra mottakene Om lag 13.500 asylsøkere har blitt sporløst borte fra norske asylmottak de siste 10 årene. Vi vet lite eller ingenting om hvor de er, men litt mer om hvem de er. De fleste av de som forsvinner:

• Er unge menn

• Er uten familie eller barn

• Har fått avslag på asylsøknaden

• Har en Dublin-sak, det vil si at de står overfor en retur til det europeiske landet der de først registrerte seg

For 2015 kan vi føye til følgende kjennetegn, ifølge nye tall fra UDI:

• Kom fra Somalia, Afghanistan eller Syria.

Hvor er de? Noen returnerer mer eller mindre frivillig til hjemlandet, noen får allikevel opphold, mens andre lever papirløse i Norge. Det er her «godshetstyrann» Tor Berger Jørgensen kommer inn i bildet. Han er tidligere biskop og nå styreleder i noe som kaller seg «Mennesker i limbo», en organisasjon som hjelper papirløse innvandrere i Norge. Han og hans organisasjon forbarmer seg over de som forsvinner fra asylmottakene, altså unge menn, uten familie eller barn og som har fått avslag på asylsøknaden. Med andre ord; unge menn i arbeidsfør alder, uten beskyttelsesbehov, som har tatt seg til Norge for å prøve lykken. Illegale innvandrere, lykkesøkere. I løpet av bare én uke i oktober i fjor kom det om lag 2000 slike unge menn til Norge.

Disse er det synd på mener Jørgensen. De utnyttes;

De bor mer eller mindre tilfeldig, enten hos gode mennesker eller hos noen som tjener på dem. De jobber i et skjæringspunkt mellom svart marked og andres velvilje, forteller Jørgensen.

Jørgensen

Tidligere biskop Tor Berger Jørgensen

Da vet vi det. Enten bor de hos noen som tjener på dem, noe som er onde, eller de bor hos «gode mennesker». Gode mennesker som bidrar til å uthule asylinstituttet. Gode mennesker som aktivt bidrar til at arbeidsføre unge menn kan jobbe svart. Gode mennesker som i ytterste konsekvens huser illegale innvandrere som tjener penger på ulike former for kriminell virksomhet.

Alt dette er godtatt og velsignet av kirkens mann, for den som har Gud på sin side har alltid rett.