Gjesteskribent

I februar var utenriksminister Brende i Ramallah for å forberede sitt neste møte som formann i giverlandsgruppen for de palestinske områdene, AHLC.  Møtet finner sted i Brussel i april.  En meget ordknapp melding om reisen var alt som kom av informasjon fra Utenriksdepartementet, men fra det palestinske nyhetsbyrået Ma’an fikk vi vite litt mer, ikke minst om hvor fjernt den palestinske parten står fra å være en seriøs fredspartner for Israel.

 

Under fredssamtalene mellom utenriksminister Brende og den palestinske regjeringssjef Hamdallah, la sistnevnte særlig vekt på at «En videreføring av israelske overgrep, spesielt drapene, riving av private hjem, inndragning av Palestinske eiendommer og utvidelse av bosetninger resulterer i mer vold og forverrer sikkerhetssituasjonen, noe som den israelske regjeringen er ansvarlig for.»  Hamdallah snakket også om sin regjerings innsats for å gjenoppbygge infrastrukturen i Gaza, uten spesielt å nevne den omfattende bruken av knappe byggematerialer for å gjenoppbygge angrepstunellene under grensen mot Israel.

 

Han oppfordret Brende, så vel som andre i det internasjonale samfunnet, til å legge press på Israel.  Spesielt ba han om at det internasjonale samfunnet må hjelpe palestinerne med å få rett til område C som er under full israelsk kontroll.  Det som ikke ble sagt i referatene er at israelsk kontroll over område C er i overensstemmelse med Oslo-II-avtalen som ligger til grunn for hele fredsprosessen.  Et slikt palestinsk krav er ensbetydende med å be Norge og de øvrige landene som sponset Oslo-avtalene om å gå inn for å avvikle fredsprosessen.

knife.intifada

Foto: Politi løper forbi en palestiner som ble skutt etter å ha forsøkt å drepe israelere i bosettingen Pisgal Zeev, 12. oktober 2015

Det er ikke rapportert at Brende stilte seg avvisende til disse tankene.  På forhånd ga han i et intervju med TV2 uttrykk for at han, i likhet med Hamdallah, la ansvaret for å skape fremdrift i fredsprosessen på Israels statsminister Netanyahu.  Det Børge Brende sannsynligvis ikke var klar over, er at samtidig med at han var i Jerusalem og Ramallah for å ”restarte” fredsforhandlingene, mot løfte om mer penger, var den palestinske president Mahmoud Abbas og hans utenriksminister Riyad Malki på offisielt besøk i Japan.  Under besøket satte Brendes kollega Malki en endelig sluttstrek for de fredsforhandlingene som utenriksminister Brende i Jerusalem og Ramallah satset hele sin prestisje og en ikke ubetydelig del av det norske statsbudsjettet på å få i gang igjen.

 

Det Riyad Malki erklærte i nærvær av sin øverste sjef og sitt japanske vertskap, og som verken Utenriksdepartementet eller riksmediene i Norge har kommentert i ettertid, var følgende enkle og likefremme faktum: ”Vi vil aldri gå tilbake og igjen sitte i direkte israelsk-palestinske forhandlinger.”  Innholdet i denne erklæringen er ikke blitt dementert, men stemmer godt overens med de signalene Mahmoud Abbas ga i sin FN-tale i september 2015 og den oppfordringen om å bidra til å avvikle Oslo-avtalene Brende fikk i Ramallah i februar.

 

At utenriksminister Brende kunne ta sjansen på å legge et forberedende møte til giverlandsgruppen til Ramallah uten at de palestinske selvstyremyndighetenes øverste ledelse var til stede, og uten at deres målsetting for fredsforhandlingene var kjent og omforent, er en skandale som avslører hvor lite seriøs Utenriksdepartementets behandling av Palestina-spørsmålet er.

 

Er det ingen som kan fortelle utenriksminister Brende at han er ført bak lyset?  Er det ingen som kan fortelle Regjeringen at den skjermingen av palestinerne mot budsjettkutt for å dekke flyktningestrømmen sist høst var en stor feiltakelse?  Har regjeringen (lik den forrige) kjørt seg så fast i den palestinske løgnen at det av politiske grunner ikke er noen vei tilbake?  Må vi bare bite i oss skammen og betale?

 

For Israel er konflikten med de Palestina-arabiske selvstyremyndighetene et vedvarende og alvorlig problem først og fremst fordi Vestens, og især de øverste europeiske myndighetenes forståelse av de mange konfliktene som hjemsøker Midtøsten hviler på alvorlig historisk kunnskapsbrist som fordreier realitetsvurderingen og dermed påvirker deres evne til å spille en konstruktiv rolle både som fredsmeklere i Midtøsten og som formidlere av et sant bilde av konfliktene til sine egne.  Fordi sakens forhistorie er så problematisk, føler våre ledere seg tvunget til å gi den arabisk-israelske konflikten en fremstilling som sementerer en historisk løgn og derved gjør dem til fanger av løgnen.  Dette forstår palestinerne og utnytter det.

hebron.10.10.2015

                                     Foto: Palestinsk ungdom bruker slynge og sten mot israelere i Hebron 10. oktober 2015.

Det er dette vi ser konsekvensene av når våre utenrikspolitikere uttaler seg om denne konflikten eller om noe som har tilknytning til den.  For dem blir det da, med den ”bakgrunnskunnskap” de har fått i form av politisk desinformasjon, naturlig å omtale Israel som ”ansvarlig” for konfliktens fortsatte eksistens eller som en ”ulovlig okkupant,” ”krigsforbryter” og ”apartheidstat” som bygger ”ulovlige bosettinger” og som berøver de undertrykte palestinerne deres eiendommer, land og grunnleggende rettigheter.

 

På israelsk side er man oppgitt over den naiviteten som utvises fra Norge og andre vestlige land i forhold til den arabisk-israelske konflikten.  Så lenge Norge og andre land velger å understøtte det palestinske regimet økonomisk og denne støtten ikke i utålelig grad bidrar til å intensivere terroren mot den jødiske statens innbyggere, har man valgt å holde en lav profil.  Men også israelsk tålmodighet vil ha en grense.  Den går ved et punkt hvor man kan slå fast at norsk og annen europeisk innblanding i konflikten representerer en klar og alvorlig fare for Israels sikkerhet.  Etter vår vurdering beveger det norske Utenriksdepartementet seg farlig nær denne grensen.

 

 

Les også

Den palestinske bomben -
Giverland muliggjør terror -
Etnisk rensing for fred? -
Det europeiske kaos -
Intifada med løgn og bedrag -
Skatten i paradis -

Les også