olav-fykse-tveit

Bilde: Generalsekretær for Kirkenes Verden, nordmannen Olav Fykse Tveit. Tveit har bakgrunn fra Den norske kirkes “utenriksdepartement”, Mellomkirkelig Råd, som over lang tid har vært konsekvent palestinavennlig og anti-israelsk. Hvorfor det ene må medføre det andre, er en politisk gåte med store konsekvenser for Norge.

Det var mange som sperret øynene opp forleden da en talskvinne for det amerikanske utenriksdepartementet, Elizabeth Trudeau, offentlig refset den israelske statsminister Benjamin Netanyahu for hans påpekning av at den palestinske ledelsens krav om at jødene må fjernes fra Judea og Samaria som en forutsetning for fred, ikke tjener fredens sak.  Madame Trudeau var spesielt misfornøyd med at Netanyahu karakteriserte den krevde utrenskningen av jøder for etnisk rensing.  Det er upassende og lite hjelpsomt i fredsarbeidet ifølge USAs myndigheter.

Det foregår en intens diplomatisk aktivitet for tiden for å forsøke å blåse liv i den forlengst avdøde fredsprosessen mellom Israel og det palestinske PLO-regimet til Mahmoud Abbas.  Det er mye som står på spill: President Obama har behov for å oppnå i det minste en prinsipiell enighet om en tostatsløsning før han går av, og dessuten stunder det til nytt møte i den norskledete giverlandsgruppen for det palestinske regimet hvor utenriksminister Brende allerede har lovet støtte til fredsprosessen enten den eksisterer eller ikke.

Når så det palestinske lederskapet som er Israels motpart i prosessen, står kategorisk fast på sitt krav om at alle jøder må fjernes fra en fremtidig palestinsk stat, er det ikke usaklig av den israelske statsminister å reise spørsmålet om hvorvidt de jødiske lokalsamfunnene i Judea og Samaria er et hinder for fred?  Hva med de millioner arabere som bor i Israel, – mener man også de er et hinder for fred?  Netanyahus svar på denne problemstillingen er at etnisk rensing og jødeutdrivelse ikke er israelsk politikk.  ”Etnisk rensing for fred” er en absurditet, – det er ikke annet enn rent jødehat, sa statsminister Netanyahu og ble kritisert for å ha sagt det som det er.

ANNONSE

Det amerikanske utenriksdepartementet fikk svar på tiltale, men er dette budskapet oppfattet i Norge?  Vi er ikke sikker på det.  Utenriksminister Brende og hans nærmeste har nok fått beskjed.  De har nettopp vært i Jerusalem og Ramallah for å forberede høstens møte i giverlandsgruppen.  Dit kom de samtidig med at den israelske regjeringen gjorde sitt standpunkt klart for offentligheten.  Men for øvrig er det ingenting som tyder på at norsk offentlighet har fått vite hva som foregår.  I kontrast til hva vi i mange år har opplevd når norske utenriksministre har vært på fredsturne i Midtøsten, finner vi nå så godt som ingen omtale av begivenheten i norske medier.

I stedet skjer det et landsomfattende og ytterst nedverdigende arrangement i regi av den norske statskirken som enda en gang har involvert seg i de antijødiske aktivitetene til Kirkenes Verdensråd, – den årlige hatfesten ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  I Oslo innledes dette antisemittiske agitasjonsopplegget med et ”Midtøstenforum” med foredrag av marxist-leninisten Erik Fosse som sammen med sin kollega Mads Gilbert som under Gaza-krigen i 2008-09 assisterte Hamas med anti-israelsk propaganda og desinformasjon i norske medier.  Erik Fosse gjorde seg dessuten herostratisk berømt da han for et par år siden formidlet norsk bistand fra Utenriksdepartementet til den islamske staten IS i Syria.

Blant statskirkens såkalte ”fordypningsmateriell” for sine medlemmer finner vi for øvrig en ganske ytterliggående samling av antisionistisk materiell for propaganda og desinformasjon som til dels stammer fra Kirkenes Verdensråd og fra sterkt Israel-fiendtlige organisasjoner som for eksempel B’Tselem, samt en sterkt villedende redegjørelse for Stortinget av utenriksministeren.

At Kirkenes Verdensråd og dets støttespillere i den norske statskirken er sterkt kritisk til den jødiske staten Israel, har vi omtalt mange ganger.  Dette organet som gjennom hele sitt virke har vært preget av politisk påvirkning fra den sovjet-russiske ortodokse kirke og den såkalte ”frigjøringsteologien” som ble implantert i vestlige kirkesamfunn fra Sovjetunionen, er fremdeles en av de mest aktive og ressurssterke organisasjoner som arbeider for å undergrave Israels legitimitet og internasjonale omdømme.  Det er tragisk å være vitne til hvordan norske menigheter og kirkelig ledelse har latt seg villede av virksomheten til denne organisasjonen, og hvor inngående dens virksomhet blir tillatt å øve innflytelse på nordmenns tanker og sinn.

Vi ser ingen grunn til å tro at statskirkens øverste ledelse ikke er fullt ut orientert om innhold og formål med den ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Det bevilges store åndelige og materielle ressurser for å gi medlemmene en negativ holdning til den jødiske staten og det jødiske folk.  Disse menneskene vet nøyaktig hva de er med på.

Den ytterste konsekvens av den undergravende virksomheten statskirken driver på dette området, er at det Palestina-arabiske kravet om etnisk rensing og omgjøring av jødenes urgamle hjemland, Judea og Samaria, til et ”judenrein” område, vil bli et kirkelig ”folkekrav” i Norge.  Kirkens virksomhet som sammen med den sekulære boikottbevegelsens aktiviteter er landsomfattende og vedvarende, vil uunngåelig medføre økt forekomst av antisemittiske utbrudd i Norge.  Statskirkens ledelse har et sterkt medvirkende ansvar for en slik utvikling.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629