Gjesteskribent

Bildet: Kunstnere som støtter den gode sak har vært et fremtredende trekk siden den de store ismene i det 20.århundre. Vietnam-krigen ga et puff til kunstnernes engasjement for den gode sak. Palestinerne har forstått at støtte fra vestlige kjendiser gir stor uttelling: det gir legitimitet og penger. Og det skaper bånd. Vestlige journalister liker ikke å skrive stygt om personer som Hanan Ashrawi. De trenger noen helter blant palestinerne, men når man ser hva de skriver om israelerne blir ubalansen for stor:  Det retusjerte bildet av folk som Ashrawi og det negative av Israel, skaper en motor: en propagandamotor, som går og går. Over tid produserer den fiendtlighet til Israel. Fra et besøk Richard Gere gjorde i Ramallah 9. desember 2003, der Ashrawi er leder av Institute for Global Dialogue and Democracy. Foto: Oleg Popov/Reuters/Scanpix

Norges økonomiske støtte til organisasjoner som fremmer politisk oppvigleri som kan føre til terror mot den jødiske staten Israel har vært påtalt mange ganger.  Fra Stortingets side har det vært reist en rekke innsigelser mot Utenriksdepartementets praksis på dette området.  Ingenting av dette har hjulpet.  Norge er fremdeles en av sponsorene for islamsk terrorisme rettet mot Israel.

I en fersk rapport fra juni 2017, viser den israelske organisasjonen NGO Monitor at Norge fremdeles deltar med store pengebeløp i arbeidet med å undergrave Israels legitimitet og omdømme.  Den norske regjering bevilger gjennom Utenriksdepartementet og NORAD mange titalls millioner kroner, direkte eller indirekte til frivillige organisasjoner som med en anti-israelsk dagsorden opererer i Israel på Vestbredden og i Gaza.  Organisasjoner som mottar norsk støtte leder an i kampanjer og politiske aktiviteter som er i strid med offisiell norsk politikk for å fremme fred og en tostatsløsning på den arabisk-israelske konflikten.  Noen av disse gruppene er også kjent for å bruke en antisemittisk retorikk og pleier åpenlyse kontakter med terrororganisasjoner.

Det er ikke lenge siden utenriksminister Brende reagerte offentlig på at han og departementet hans på et utendørs skilt var oppført som sponsor for et kvinnesenter på Vestbredden som myndighetene der har oppkalt etter en lokal terrorist.  Brende mener at mottakeren av den norske støtten på den måten ”glorifiserer  terrorisme” og derfor må tilbakebetale de pengene de fikk fra UD.  ”Norge fryser nå all støtte både til den palestinske valgkommisjonen og UN Women i de palestinske områdene.  Først når logoen til det norske representasjonskontoret er fjernet fra bygningen og midlene som har gått til senteret, er tilbakebetalt, er det aktuelt å gjøre nye avtaler med de to organisasjonene,”sier Brende.

De får med andre ord pengene tilbake dersom de slutter med å fortelle hvor de fikk dem fra.

Det som er utenriksministerens problem er med andre ord ikke at pengene han bevilger går til organisasjoner som støtter terror mot Israel, men at terroristene åpent forteller hvor pengene kommer fra og som takk ”glorifiserer Utenriksdepartementet” som støttepartner for terrorismen ved å plassere departementets logo på en minnetavle på veggen.

Utenriksdepartementets støtte til politiserende organisasjoner i det selvstyrte området var i 2016 på mer enn 200 millioner kroner, et beløp som kommer i tillegg til støtten til de lokale selvstyremyndighetene.  For 2017 er det avsatt tilsvarende beløp.  En gjennomgåelse av de organisasjonene som holdes i virksomhet over Utenriksdepartementets budsjett viser at foruten norske organisasjoner med velkjent anti-israelsk profil, så som Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp, består mottakerne av norske millioner av en lang rekke arabiske og israelske grupper som uttrykker seg gjennom en tydelig anti-israelsk og antisemittisk retorikk.

Det er denne virksomheten som kalles ”fredsindustrien.”  Den består av tusener av mennesker knyttet til frivillige organisasjoner som lever av å produsere de anklagene mot Israel som bl.a. europeiske og norske myndigheter og medier betaler for og bruker i sin anti-israelske agitasjon.

Et eksempel er den Palestina-arabiske politikeren Hanan Ashrawis organisasjon  Miftah som gjennom flere år har fått mange millioner fra Utenriksdepartementet.  Med norsk finansiering formidler denne gruppen uhemmet påstander om at Israel begår “massakrer,” “apartheid og “vilkårlige henrettelser” av Palestina-arabisk ungdom, og “jødifisering” av Jerusalem.  Denne organisasjonen publiserer dessuten med støtte fra UD, antisemittiske løgner om at jøder bruker kristne menneskers blod i sitt påskebrød.

Denne virksomheten fra Utenriksdepartementets side som støtter ”glorifisering av Palestina-arabisk jødehat,” er ikke mindre skadelig for fredsprosessen og Norges omdømme enn støtten til et kvinnesenter som glorifiserer en Palestina-arabisk terrorist.  Departementet har imidlertid ingen planer om å trekke tilbake støtten til dette formålet.  Tvert imot, − Brende uttalte under det norskledete giverlandsmøtet i fjor at han vil øke den norske bistanden til Palestina-arabiske organisasjoner.  Han begrunnet dette bl.a. med å vise til at giverlandsgruppas formål er å bidra til å løse konflikten med Israel og underbygge en tostatsløsning.

Vi kan slå fast at dersom dette er utenriksministerens mål for arbeidet og de store bevilgningene, så deles ikke denne målsettingen av hans Palestina-arabiske samarbeidspartnere.  Det som forundrer oss er hvor mye og hvor grundig informasjon utenriksministeren trenger før også han oppdager at hele innsatsen de siste 20 år har bidradd til å forsterke konflikten og til å gjøre en tostatsløsning stadig mindre sannsynlig.  Det er videreføring av konflikt og terror som støttes, – ikke en fredsprosess.  Når vil dette gå opp for norske politikere?

 

 

Les også

Etnisk rensing for fred? -
Giverland muliggjør terror -
Den palestinske bomben -
Den mørke siden -
Utenriksministerens kritikk -
LOs kamp mot Israel -

Les også