Gjesteskribent

Nakenstatuer i Kapitolmuseet i Roma ble tildekket med hvite bokser før den iranske presidenten Hassan Rouhanis statsbesøk. Det førte til ramaskrik blant italienerne.

tildekkede-statuer-kapitol

Det er motstridende rapporter om hvorvidt tildekkingen skjedde på iranernes forespørsel, eller om den italienske underdanigheten kom dem i forkjøpet. Uansett har kommentatorer og publikum på begge sider av Atlanteren vært snare til å fordømme tiltaket.

Men alle som mener at dette var bare et spørsmål om å skjule kjønnsorganer for Irans undertrykkende og lettkrenkede teokrater, overser noe veldig viktig.

Kapitolmuseet er – i likhet med Vatikanet – en av de viktigste samlingene av kunstverker fra antikken. De fleste av disse viser nakenhet (og i alle fall noen av dem ble i dette tilfellet tydelig tildekket). Og gjenoppdagelsen og omarbeidelsen av disse verkene i Roma under renessansen, sier mye om hva som skiller Vesten fra mullahenes Iran. Ved å skjule dem skjulte italienerne også en erklæring om hvem vi er.

Den klassiske epokens nakenfigurer var ikke bare skjønn kunst, men også et dypt uttrykk for menneskehetens natur og vår plass i verden. Nakenstatuene var konkrete uttrykk for det greske idealet anthropos metron: «Mennesket er alle tings mål.» De fremhevet dessuten både det skjønne og det sårbare ved mennesket i en grusom verden.

Ta en titt på Den døende galler, en romersk gjengivelse av en gresk skulptur fra det tredje århundre – et av mesterverkene i de kapitolinske samlingene:

Dying_gaul

Idet den galliske krigeren, med sverdet liggende ved siden av seg, stirrer ned på såret som er i ferd med å ta livet av ham, preges ansiktet hans av smerte, sorg og sågar tristhet, etter beste evne skjult av stoisismen hans. Nakenheten understreker både tapperheten og sårbarheten hans, samt det uavvendelige faktum at den førstnevnte ikke kunne redde ham fra den sistnevnte.

Renessansens tenkere forenet klassiske ideer med kristen tenkning: Mennesket kunne ikke bare betraktes som en fallen skapning i en jammerdal, men også som det fremste av Guds skaperverk, og menneskets vel også i dette livet var viktig for den Allmektige.

Kunsten er med på å gjøre disse høysinnede tankene mer tilgjengelige for allmennheten. Da florentinerne satte Michelangelos monumentale nakenstatue av David i sentrum av byen sin i 1504, gav det uttrykk for noe viktig på en måte som selv en analfabet kroppsarbeider kunne forstå.

'David'_by_Michelangelo_JBU0001

Senere kom skulptøren fra Firenze til å tegne bygningene som fortsatt står på Kapitolhøyden, hvor de skulle huse en samling som pave Sixtus IV hadde donert til borgerne av Roma.

CampidoglioEng

I 1734 åpnet pave Klemens XII Kapitolmuseet offisielt for allmennheten, hvilket gjorde det til verdens første offentlige kunstmuseum.

Humanismen, beherskelsen, verdsettelsen av vår felles menneskelighet, den humane behandlingen også av dem vi er uenige med i saker av største viktighet – så mye av det som skiller oss fra Irans brutale regime, kan beskues av enhver som går rundt i Kapitolmuseet.

Derimot har det å tildekke slik kunst historisk vært et dårlig tegn: Da Vatikanet gav Daniele da Volterra ordre om å male lendekleder over skikkelsene i Michelangelos Dommedag i 1565, bar det bud om en epoke av erkjennelsesmessig lukkethet og en forherdelse av intellektuelle stridslinjer som kom til å gjøre reformasjonskrigene enda mer brutale.

Last_Judgement_(Michelangelo)

Kanskje det å tildekke statuene var prisen for å gjøre forretninger. (Selv om det bør bemerkes at franskmennene klarte å få kontraktene undertegnet selv om de nektet å holde en statsmiddag uten vin.) Men i så fall får vi i det minste håpe at alle var klar over betydningen av det de gjorde. Det var mer enn bare genitalier som ble skjult.

 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i The American Interest den 31. januar 2016, og gjengis på Document i norsk oversettelse med forfatterens vennlige tillatelse.

Artikkelforfatter Nick Gallagher kan følges på Twitter.

Kunstbildene er hentet fra Wikipedia, og kan forstørres ved å klikke på dem.

Les også

Å fornekte hva man er -
Romankunsten og kristen kultur -
Langsom skjønnhet -
Inn i islams hus -
Trenger vi CO2-prester? -
Rasjonalitetens kirke -
Danmark er det nye Norge -

Les også